Reidun Mellem (91) er en pioner i kampen for kveners rettigheter. Født i 1931 har hun kjent nesten et helt århundre med både urett og kampånd.
Kvenene er blant de opprinnelige folkene i nordområdene. Av finsk ætt har de gjennom flere århundrer vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge. De bosatte seg der de fant næringsveier for å overleve. De er nevnt i skriftlige kilder allerede før år 900, og i skattelistene fra 1541 i Alta finner man lister med kvener oppført som gårdeiere og skattebetalere.
«Å være kvensk er å kjenne seg som kvensk, fordi man føler seg i slekt med sine forfedre.»
Reidun Mellem
Yksi, kaksi, kolme, neljä – finsk ble lært på fanget
Da Reidun Mellem vokste opp, var fornorskningspolitikken i full gang. Under oppveksten i læstadiansk og kvensk miljø i Storfjord ble hun tidlig oppmerksom på sin egen kultur. Samtidig som hun satt på fanget til faren sin og lærte å telle, lærte hun også hvor far, bestefar, oldefar og tippoldefar kom fra.
Reidun har alltid visst at hun var kvensk
«Det var aldri noen tvil om at vi var kvenske. Vi var i kirken fra vi var nyfødt. Predikanten talte på finsk, og jeg lærte hele slektstreet bakover, og hvor de kom fra, både på mor- og farssiden. Vi kalte det finsk på den tiden, men det var jo kvensk.»
Reidun måtte bli norsk
Men Reidun skulle ikke lære kvensk som morsmål. Kirken fikk etter hvert ikke forkynne på kvensk, og selv om hun kunne vise tilbake i generasjoner om hvor hennes kvenske familie stammet fra, skulle hun nå aller helst vokse opp til å bli norsk. «Språket fikk vi ikke med oss som unger lengre, for foreldrene våre fikk streng beskjed om at vi måtte lære norsk for å få skolegang. Der er det norsk som gjelder.»
Heter det finsk eller kvensk?
Kvensk stammer fra Finland, og har mye til felles med finsk språk og kultur. Saunatradisjoner har for eksempel både kvenene og finnene. Kvensk høres litt gammeldags ut i finske ører, men er likt nok til at finner og kvener kan forstå hverandre. «Snakker du kvensk til en finne, blir du forstått. Men kanskje løfter de litt på øyenbrynene og lurer på om du har rømt fra et museum.»
Hva er det å være kvensk?
Kvensk er arv, språk, kultur og kvenske historier. Det går altså mange hundre år tilbake, men mye av den kvenske arven forsvant i nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms under krigen. Redskaper, byggeskikk, instrumenter og klær; borte. «Å være kvensk er å kjenne seg som kvensk, fordi man føler seg i slekt med sine forfedre. Det er jo der vi har alt av vår arv.»
Hva betyr det kvenske for deg?
«Det må jo ha vært veldig viktig. Fordi det kvenske hadde ingen muligheter til å overleve da jeg var ungdom. For vi ble ikke nevnt i det hele tatt. Ikke i kommunestyret, eller av myndighetene i Oslo. Vi eksisterte ikke. I etterkrigstiden var vi og samene i samme situasjon, det var ikke noe stas å være verken same eller kven.»
Alta-konflikten var et veiskille
Etter demonstrasjonene rundt Alta-konflikten, ble samene sterkere. Gjennom flere tiår har samene kjempet en hard kamp for å bli hørt, og de har fått en stemme. De har sameting, eget kirkeråd og rettigheter. Mens kvenene har enda ikke nådd frem.
På åttitallet organiserte vi oss
På 80-tallet gikk en gjeng med lærere og kvener med utdannelse sammen og etablerte den første kvenforeningen. De skulle ikke lengre stå som enkeltpersoner å kjempe for deres egen eksistens, de måtte stå sammen.
«Vi forstod at enten gjør vi noe nå, eller så er det kvenske borte for all tid.»
Reidun Mellem
16. mars 1987 i Børselv var den første kvenforeningen et faktum. Senere kom kvenforeningen i Skibotn, og Reidun meldte seg inn øyeblikkelig.
I 1987 ble foreningen dannet
«De flinkeste strategene blant oss innså at vi kan ikke stå som enkeltpersoner og kjempe for vår eksistens, vi må ha en organisasjon. I 1987 etablerte vi Norske kvenforening. Da hadde vi fullmakt til å kontakte myndighetene på vegne av kvenene. Vi hadde en stemme. Og slik begynte det.»
Reidun var med fra starten
Reidun var aktiv i Norske kveners forbund fra starten, havnet raskt i styret, og ble leder. Samtidig ble det opprettet flere kvenforeninger, og kvenenes eksistens ble mer synlig. «Det var livet – eller så var det å forgå. Vi hadde ikke noe valg. Vi måtte bare stå på. Men vi visste ikke at det skulle ta så lang tid.»
Vi har ikke fått noe gratis
Hele livet har Reidun Mellem kjempet for den kvenske eksistensen, som forfatter, leder i Norske kveners forbund, og stolt kven. «Vi har ikke fått noe gratis! Men noe har vi fått kjempet oss til. Det skjedde jo ingenting før vi fikk dannet Norske kveners forbund, og vi fikk en felles stemme som kunne stå opp for oss. Nå kan man lære finsk/kvensk språk i skolen. Økonomien til forbundet har bedret seg etter en lang kamp. Vi har flagg, drakt, og en egen dag»
Kampen er ikke over
Med sine 91 år og mange kamper er ikke Reidun ferdig enda. Engasjementet hennes har smittet over på barn og barnebarn, men hun presiserer at de ikke har drevet «indoktrinering» i familien. Barnebarnet er iherdig kven og aktiv i Kvenungdommen. Datteren er musiker og spiller i kvensk band.
Barn og barnebarn brenner også for kvensk kultur
«Det er artig å se, at uten av vi har drevet med uhyre påvirkning, har de fanget opp at det er noe med det kvenske som er vel verdt å ta vare på.» Selv om veien for kvensk rettferdighet har vært lang og tung, og det enda gjenstår mye jobb, er det lys i tunellen.
De yngre er mer optimistisk
«Om du snakker med yngre generasjon kvener, får du en mer optimistisk holdning. Vi har tålt så mye urett, men det kvenske er i fin fremgang. Vi har fått ungdomsorganisasjon, Kvenungdommen, som får offentlig støtte. Jeg har troa på at det går fremover, men jeg er oppgitt over at det tar så lang tid.»
Kvenfolkets dag er 16. mars
16. mars, dagen den første kvenforeningen ble opprettet i Børselv, er Kvenfolkets dag. Den markeres med flaggheising, konserter, appeller og gudstjeneste. Det er en dag for å ta på seg kvendrakten og samle seg under kvenenes felles flagg.