Den vakre halvøya Trondenes i gangavstand fra Harstad sentrum er en skattekiste av severdigheter. Like givende er det imidlertid å gå en tur langs merkede stier forbi manende krigshistorie, vann- og vadefugler og vikinghistorie.
En historisk vandring på Trondenes bør helst skje sammen med et besøk på Trondenes Historiske Senter og Trondenes middelaldergård. Temaene som berøres i vandringen er nemlig bredt forklart her inne, både 2. verdenskrig og vikingtida. Trondenes kirke og Adolfkanonen hører også med i dette området, og danner til sammen et hele som vandrestien på Trondenes binder sammen.
De store kanonene fordret slavearbeidskraft
I 1942 begynte arbeidet med å bygge Trondenes fort og bestykke det med de gigantiske Adolfkanonene som skulle sikre den nordlige innseilingen til Narvik. Grovarbeidet ble utført av tilfangetatte sovjetiske soldater, stikk i strid med folkeretten. For dem ble det i 1943 bygd en brakkeleir av finér, og under de mest forferdelige forhold ble fangene satt i arbeid
Konstantin Serednitsev er den fangen vi kjenner best
Den skjebnen vi kjenner best fra fangeleiren, er Konstantin Seredintsev. Han kom til Trondenes i februar 1943, og døde tre måneder etterpå av nedsatt allmenntilstand og sirkulasjonssvikt, utvilsomt som følge av hardt arbeid og matmangel. Dagboka han førte overlevde imidlertid krigen, og beskrivelsene hans av forholdene er en av våre viktigste kilder til å forstå hva som skjedde i fangeleiren på Trondenes. Ved synet av de skitne, kalde og trange brakkene skriver han «det er nå klart for meg at vi har blitt brakt hit for å dø». En utstilling inne i Trondenes historiske senter presenterer ham og leiren nærmere.
Sovjetmonumentet er der, men gravene er borte
Rett utenfor kirkegårdsmuren, på nordsiden av Trondenes kirke, står monumentet over dem som omkom. Et klassisk sovjetisk monument med rød stjerne minnes 800 falne, Sør-Troms Museum kan dokumentere 413 av dem. Dette monumentet ble reist på den kirkegården som ble opprettet for de døde da leiren var i virksomhet. I 1952 ble alle krigsgravene i Nord-Norge samlet på ett sted, nemlig Tjøtta på Helgeland. Denne beslutningen møtte mye motstand i Harstad, men årsaken må nok søkes i den kalde krigen. Man stolte ikke på at sovjeterne som besøkte de utallige sovjetiske krigskirkegårdene i nord ikke var spioner.
Du ser ennå grunnmurene etter fangeleiren
Da fangeleiren var brent ned og gravene flyttet, rykket vierskogen inn på området. Nå er imidlertid skogen ryddet bort, og en sti fører gjennom de beskjedne restene. Fundamentet for fangetårnet står ennå, og man kan ane omrisset på de små brakkene. At 120 mann, 60 på dagskiftet og 60 på nattskiftet, kunne få plass i hver brakke synes uforståelig, og man klarer kun glimtvis å forstå noe av omfanget på ondskapen. I krattskogen innerst i området ligger «Russekirka», en takløs, nedgrodd steinbygning som nok ikke var noen kirke, men kanskje et ammunisjonslager.
Finnmarksleiren huset evakuerte fra nord
I 1944-45 ble 50 000 mennesker tvangsevakuert fra Finnmark og Nord-Troms. Siden ødeleggelsene i det meste av området var totale, kunne de ikke dra hjem rett etter krigens slutt. Derfor ble tyskerbrakker brukt av blant annet Organisation Todt under byggingen av Adolfkanonen tatt i bruk som en midlertidig brakkeleir for de evakuerte. Også disse brakkene er borte, så man ser bare omrisset av noen av brakkene i bakken. Selv om de levde under for oss kummerlige forhold, var likevel forholdene langt bedre enn for russefangene under krigen.
Laugen er et lite fuglereservat
Stien fører forbi et lite vatn, omgitt av siv og myrvekster. Horndykkere og sjøorrer er blant de mest spesielle, men ellers finnes det ulike ender og vadefugler her. I krattskogen rundt finnes det sangere og andre småfugler.
Det var en gang et svært vikingskip
En kort vandretur videre ligger Altevågen, på vestsiden av Trondeneshalvøya hvor man kan se rester etter 2 nausttufter. Den største tuften er 30 meter langt, og har nok hust et vikingskip av anselige dimensjoner. Det er nærliggende å knytte skipet til Asbjørn Selsbane, en stormann drept av Olav den Helliges menn i 1024. I samsvar med vikingenes æreskodeks ble så Olav den Hellige drept av Tore Hund på slaget på Stiklestad i 1030. Storgården på Trondenes var altså et rikspolitisk brennpunkt på 1000-tallet.
Selve turen på Trondenes
Gjennom området fører det en godt merket sti som er lett å gå og tilpasset rullestolbrukere. Informasjonstavler informerer om alt som er å se. Trondenes historiske senter med Trondenes middelaldergård, Trondenes kirke fra middelalderen og den gigantiske Adolfkanonen ligger i området. Man kan gå langs en merket sti fra Harstad sentrum, besøke attraksjonene, gå på den historiske vandringen og spise litt på kafeen på Trondenes historiske senter. Her går det fint an å ta lunsjen, eller bare kaffepause. Kulturlandskapet her ute er svært godt bevart, med skogholt, enger og adskillig gammel bebyggelse. Rundt 200 ulike blomster- og bregnearter vokser i området, noen av dem er ganske sjeldne så langt nord. Området holdes åpent av beitende utgangersau og nordlandsfe som bidrar til å ta vare på kulturlandskapet.
Praktisk informasjon om Trondenes
Trondenes historiske senter med Trondenes middelaldergård, Trondenes kirke og Adolfkanonen er severdigheter med åpningstider. Disse bør du sjekke på Visit Harstads hjemmeside, eller enda bedre stikke innom det trivelige turistkontoret i Harstad og få dem til å tegne litt opp på kart.
Fangeleiren, Finnmarksleiren, fuglereservatet og nausttuftene fra vikingtida er ute i terrenget. De er skiltet, men få turistkontoret til å tegne det inn for deg på kartet.
Det går en fin vandresti helt fra sentrum av Harstad og ut. Du kan også ta bussen ut og vandre derfra. Spør på turistinformasjonen etter bussruter.
Det er kafe på Trondenes Historiske Senter, med både vafler og litt større lunsjer. Dermed kan du bruke god tid på alle severdighetene ute på Trondenes. Har du gått hele turen til fots, fortjener du en av de gode kakene…