75 000 mennesker ble tvangsevakuert fra Finnmark og Nord-Troms i 1944-45, 25 000 av dem stakk til fjells. Frarøvet sin synlige historie bygde finnmarkingene et nytt og moderne samfunn med nye idealer etter krigen. Gjenreisingsmuseeet i Hammerfest forteller historien om tvangsevakuering, huleboere og gjenreisningen, og det kan være du feller en tåre underveis.
Finnmark og Nord-Troms før krigen hadde tre ulike, distinkte etniske grupper, samene, kvænene og de norske. Noen bodde ennå i gammer under samme tak som husdyrene. Andre bodde i tømmerhus av finsk type eller prefabrikert ved Kvitsjøen i Russland og solgt som byggesett til fiskeværene. I de «bedre» delene av Hammerfest og Vardø fantes den fargerike, norske trearkitekturen. Den nye industribyen Kirkenes representerte modernitet. Til sammen var altså førkrigs-Finnmark ikke bare fleretnisk, folket her befant seg på hele skalaen fra naturalhusholdning til moderne industrisamfunn.
Den brente jords taktikk ble tatt i bruk
I 1941-44 begrenset krigshandlingene i Finnmark seg til området nær frontlinja, altså i Øst-Finnmark. Høsten 1944 klarte imidlertid Sovjetunionen å presse fronten inn over norsk område ved Kirkenes. Tyskerne besluttet dermed å etablere en ny frontlinje mellom Lyngenfjorden og svenskegrensa. Området nord og øst for Lyngenfjorden, Nord-Troms og Finnmark, ble beordret tvangsevakuert. Husene skulle ødelegges, bruene sprenges og infrastruktur ødelegges, slik at ingenting ble overlatt til russerne.
Ødeleggelsen var total i Vest-Finnmark
I Øst-Finnmark foregikk evakueringen svært fort, så det var dårlig tid til ødeleggelsene. Her finnes det derfor en del bevart førkrigsbebyggelse. Derimot var ødeleggelsene nærmeste totale i Vest-Finnmark og i Nord-Troms ned til Manndalen i Kåfjord. 11 000 bolighus, 350 bruer, 22 000 telegrafstolper, 27 kirker; menneskelig sivilisasjon forsvant fra overflata.
Ofte stilte spørsmål
Gjenreisingsmuseet handler om 2. verdenskrig i Finnmark og Nord-Troms, da 75 000 mennesker ble tvangsevakuert og mistet alt de eide. Museet viser både ødeleggelsene, evakueringen og gjenreisingen etter nye, moderne idealer.
Gjenreisingsmuseets hjemmeside er et godt sted å begynne.
Se på hjemmesida til Hammerfest Turist, så finner du mye morsomt å gjøre i verdens nordligste by.
Tvangsevakueringen gikk med båt sørover
50 000 mennesker ble tvangevakuert. Dette foregikk for det meste med båt til Tromsø, og derfra ble de evakuerte sendt videre sørover. Her ble de innkvartert hjemme hos folk. De kunne bare ta med en ryggsekk eller en koffert. Noen gravde ned møbler og verdifulle gjenstander, men i det store og hele mistet imidlertid folk alt de eide.
Noen stakk av og bodde i huler
Den norske regjeringen i London oppfordret folk via radio til å motsette seg tvangsevakueringen. Rundt 25 000 mennesker forsøkte dermed å unndra seg evakueringen. De dro til fjells og gjemte seg i huler. De hadde ikke ventet at de skulle være overlatt til seg selv hele vinteren, de trodde at allierte styrker skulle komme raskt på plass. Gravide, barn og gamle i huler hele vinteren; visdommen i London-regjeringens oppfordring er senere blitt trukket i tvil.
Regjeringen ønsket en ordnet retur til Finnmark
Da freden kom, ønsket den norske regjeringen at Finnmark og Nord-Troms først skulle bygges opp før befolkningen kom tilbake. Et barskt klima, minefelt og total mangel på infrastruktur; man ønsket plan og retning. Finnmarkingene kunne imidlertid ikke vente, og begynte å ta seg hjem på egen hånd allerede på sommeren i 1945.
Først bodde folk i brakker og rønner
Da folk kom tilbake til Hammerfest, klarte de ikke å gjenkjenne gatenettet og identifisere sin egen grunnmur, så ødelagt var byen. Den første vinteren i Finnmark bodde man i telt, kanskje forsterket med planker fra tyske rullebaner, hvelvet en båt eller tydde til den gode, gamle torvgammen. Etter hvert ble det bygd brakker, hvor en hel familie gjerne bodde på ett rom uten vann eller strøm.
Gjenreisningen løftet boligstandarden i nord
Gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms var et løft for nasjonen. I siste halvdel av førtiårene levde finnmarkingene brakkelivet. På femtitallet ble byer, fiskevær og bygder gjenoppbygd med moderne typehus, en arkitektur som ennå i dag preger det nordligste Norge. Boligstandarden fikk dermed et fantastisk løft, og på 1970-tallet var hus uten bad og toalett langt mer utbredt på Østkanten i Oslo enn i Finnmark.
Idealene var moderne og funksjonelle
Ikke bare var de gamle husene borte, det meste av møbler, redskaper og husgeråd var borte. Alle startet altså på begynnelsen. Gjenreisningen var preget av et ønske om å formidle en moderne livsstil, for eksempel ble idealer om riktig møblering i husene formidlet. Samisk og kvænsk kultur og levemåte framsto etter hvert som gammelt og verdiløst, og finnmarkingene ble likere og norskere.
Hvordan så Finnmark ut før krigen?
I tårnet finnes det en egen fotoutstilling med bilder av byer, fiskevær og tettsteder både fra før krigen og fra etter gjenoppbyggingen. Bildene viser tydelig hvordan kulturlandskapet i Finnmark gikk fra en mangesidig, fleretnisk og særpreget arkitektur til et enhetlig etterkrigsuttrykk.
Gjenreisningsmuseet forteller bredt
Gjenreisningsmuseet i Hammerfest presenterer alt dette bredt. Kontrasten mellom 17. mai 1945 i ruinene i Vadsø er stilt opp mot gledesscenene i Oslo, barberstolen fra Hammerfest som ble tatt med sørover og den hakekorsmønstrede dåpskjolen til barnet av en tysk soldat og ei jente fra Sørøya; glimtene av menneskeskjebnene kommer igjennom svart-hvitt-bilder, montre og modeller. Gjenreisningsmuseet er en på alle måter gjennomarbeidet, allsidig og balansert gjengivelse av temaet, men de besøkende blir berørt og beveget.