160 000 soldater på 10 000 sivile, 1000 flyalarmer og 328 bombeangrep; krigsteateret i Sør-Varanger under 2. verdenskrig utspilte seg i stor skala. Det hele blir forklart på Grenselandmuseet i Kirkenes, med vekt på hvordan menneskene opplevde det der og da.
Sentrum i krigsutstillingen på Grenselandmuseet er et sovjetisk krigsfly, en Iljusjin IL2M3M. Under kampene om kirkenes i oktober 1944 måtte flyet nødlandet på et vatn. Piloten gjennomførte en vellykket nødlanding, mens skytteren akterut omkom da han hoppet i fallskjerm i lav høyde. Piloten lyktes i å komme seg bak de sovjetiske linjene, mens flyet sank til bunns. I 1947 ble flyet funnet, og i 1984 ble det returnert til Sovjetunionen. Ved opprettelsen av Grenselandmuseet ble det så gitt i gave fra Russland, og utstillingen ble bygd opp rundt.
Praktisk om Grenselandmuseet i Kirkenes
Museet ligger i utkanten av bebyggelsen i Kirkenes, ved innsjøen Førstevannet.
Det er en liten halvtime til fots til sentrum og hurtigrutekaia. Mens Hurtigruta ligger inne, er det transport til Grenselandmuseet
Når du er på Grenselandmuseet så kan du besøke John Saviomuseet som ligger i samme bygning.
Kirkenes fikk økt aktivitet lenger ut i krigen, og det ble registrert hele 328 bombeangrep i byen.
Visit Kirkenes opplyser om alt som er å se og gjøre på sine sider.
I 1941 havnet Kirkenes ved frontlinja
Våren 1941 angrep Hitler-Tyskland Sovjetunionen med offensiven Operation Barbarossa. Fra Kirkenes i det okkuperte Norge rykket tyske styrker frem mot Murmansk. Noen mil inne i Russland ble de imidlertid stoppet ved elva Litsa, og her frøs frontlinja i over tre år. Sør-Varanger ble oppmarsjområde, og opptil 160 000 tyske soldater oppholdt seg i en kommune med 10 000 innbyggere.
Kirkenes ble bombet 328 ganger
Fra 1943 av, da Sovjetunionen kom mer på offensiven, ble Kirkenes utsatt for stadig flere sovjetiske luftangrep. Da søkte befolkningen tilflukt i Andersgrotta, et provisorisk bomberom midt i byområdet. Flyalarmen gikk over 1000 ganger i Kirkenes, og 328 faktiske bombeangrep fant sted.
Norske partisaner ble utdannet i Sovjet
Unge menn fra Finnmarkskysten meldte seg til tjeneste for sovjetmakten. De snek seg over til Fiskarhalvøya på Kolahalvøya, og ble lært opp i spionasje. Så ble de utplassert på observasjonsposter langs Finnmarkskysten, og herfra rapporterte de om tysk skipstrafikk og militæraktivitet tilbake til Sovjetunionen. De levde under svært enkle forhold, og hadde ikke kontakt med sivilbefolkningen eller familien sin. Etter krigen kom den kalde krigen, konflikten med Sovjetunionen. Da ble mange av partisanene mistenkt for å ha kommunistsympatier.
Et teppe vandret fra en konsentrasjonsleir til en annen
Dagny Loe var en ung kvinne i Berlevåg. Hennes mann var partisan, han ble funnet av tyskerne og henrettet i Kirkenes. Dagny ble sendt til flere leire i Tyskland og Polen. Hun hadde med et teppe, hvor hun broderte navnet på leirene hun ble sendt til. Hun trodde ikke hun skulle overleve, men kom helskinnet hjem til Berlevåg med teppet sitt. Da hun var gammel, ga hun teppet til Grenselandmuseet, som nå stiller det ut på prominent sted.
Gruvene ble tilfluktsrom
Høsten 1944 klarte ikke tyskerne å holde linjene ved Litsa-fronten. Ettersom kampene nærmet seg, flyttet lokalbefolkningen i Kirkenes inn i gruvene på Bjørnevatn. Her oppholdt 2-3000 mennesker seg i 2-3 måneder, og 11 barn ble født i gruvegangene. Endelig, 24. oktober 1944 ble Kirkenes som den første delen av Norge, befridd av de sovjetiske soldatene.
Barn ble sendt til Sverige på fetekur
Livet i ruinbyen Kirkenes etter krigen var likevel hardt og preget av mangel på det nødvendigste. Høsten 1945 ble mange barn fra Kirkenes sendt til Sverige for å «fetes opp» hos svenske familier, de såkalte «svænskongan». Noen hadde det så fint at de ikke vendte tilbake til brakkene i Kirkenes, mange hadde det bra og noen led vondt. Barna vendte tilbake med skip, og ankom Kirkenes 17. mai 1946, og dermed ble feiringen uforglemmelig.
Alle sider ved livet under krigen tas opp
Tema som de sovjetiske krigsfangene, deporterte lærere og mye annet tas også opp på Grenselandmuseet. Det handler så langt fra om et tradisjonelt krigsmuseum med uniformer, våpen og kart med frontlinjer. Snarere er menneskene som befant seg i kryssilden temaet, og med noen raske strøk maler Grenselandmuseet opp krigen i Sør-Varanger for oss.
Ellisif Wessels bilder er fra før krigen
Utstillingen fra 2. verdenskrig vekker nok størst interesse. Andre utstillinger bør imidlertid ikke overses. Siden Kirkenes er en av grenreisningsbyene, er der interessant å se fotografiene av legefruen Ellisif Wessel fra forrige århundreskifte. Fotografiene hennes viser en småby i rivende utvikling, og også den etnisk sammensatte befolkningen. Det er også en utstilling om gruvene i Bjørnevatn. Det selvstendige John Savio-museet ligger også i i bygget.