Finnmarksvidda

Kommunene Guovdageaidnu og Kárášjohka, på norsk Kautokeino og Karasjok, er de mest samiske kommunene i verden. Her snakkes samisk av nesten alle, og gammel kulturarv og kulturuttrykk i tida er like selvfølgelige her. Alt er omgitt av den enorme Finnmarksvidda, som ved første blikk fremstår som urørt villmark. Dette er imidlertid et beitelandskap for hundretusenvis av rein, og er således et særpreget kulturlandskap.

Kautokeino og Karasjok er de mest samiske kommunene i Norge

En gang utgjorde Sameland det meste av Nord-Skandinavia, deler av Midt-Skandinavia, det meste av Finland og Kolahalvøya. I de fleste områdene er imidlertid samene blitt assimilert, eller lever i ørsmå lommer i majoritetsbefolkningen. Da blir det en kamp å opprettholde språk og kultur. På Finnmarksvidda, derimot, utgjør samene hoveddelen av befolkningen. Gamle kunster som å høste sennegress for skoene eller lage kniver er en del av hverdagslivet, men utelukker ikke avantgardekunst og rap på samisk.

Nesten alle snakker samisk hjemme

De samiske språkene er av uralsk opphav, og har intet slektskap med norsk. På Finnmarksvidda er samisk som førstespråk i barnehage og skole en selvfølge. Det er dette språket du hører på kafeer og i butikker, og i dag brukes det også i kommuneadministrasjonen. Du kan til og med ta ut penger på minibanken på samisk. Det er imidlertid helt greit å snakke norsk, det snakkes av alle på Finnmarksvidda i dag.

Finnmarksvidda er et enormt, ubrutt reinbeite

Finnmarksvidda er slettere enn det meste av Norge, men det er ikke en flat pannekake. I stedet er det er bakkelandskap med langstrakte rygger skapt av isen. Myrer og utallige vatn bindes sammen av sakteflytende bekker som etter hvert møtes i Tanaelva i øst og Alta-Kautokeinovassdraget som flyter nordover i vest. Det meste av vegetasjonen er lav buskvegetasjon, mens det er bjørkeskog i Masi ned mot Alta, og furuskog rundt Karasjok.

Reindrift er hovednæringen for mange i Kautokeino og Karasjok

Vidda er vinterbeite for reinen. Om vinteren er det lite snø på vidda, og i lave temperaturer er snøen lett og luftig. Altså kan reinen finne reinlav under snøen uten å bruke for mye energi. På våren trenger imidlertid laven hvile, mens det venter saftig gress på kysten. Altså flytter reinen, tro mot urgamle instinkter, ned til kysten for sommeren.

Naturen er et spisskammer

Det er ikke bare rein det handler om, naturen gir i overflod på Finnmarksvidda. Vatna er fylt med fisk, ikke bare ørret og røye, men også sik, abbor, harr og andre østlige arter. Tanaelva er kjent for laksen, som vandrer opp til de nederste delene av Karasjok. På seinsommeren er myrene full av viddas gull, molta. I september kommer tyttebæra. Jakt på and, gås, rype og andre arter er også viktig for folk på vidda. I noen bittesmå samfunn på Finnmarksvidda er de såkalte utmarksnæringene en viktig del av inntektsgrunnlaget.

Finnmarksvidda har landets kaldeste vintre

Mens det meste av Norge blir temperert av Golfstrømmen, er Finnmarksvidda et område med ekstreme værytterpunkter. Første januar 1886 ble det målt -51,4 grader i Karasjok. De fleste vintre måles det temperaturer under -40 over hele Finnmarksvidda. Imidlertid er de fleste vinterdager mye mildere enn dette, med en tørr kulde som innbyr til snøskuterturer, skiturer og hundekjøring.

I det tørre klimaet i Kautokeino og Karasjok ser du ofte nordlyset

Aurora borealis, eller nordlyset, ses bare når det er klar himmel. Finnmarksvidda har et tørt, stabilt klima med mange klare netter, så her ser man ofte nordlyset. Lys fra bosettinger og trafikk er det også svært lite av, ettersom det er få mennesker som bor spredt her. Nordlysjegerne i Alta kjører alltid opp på Finnmarksvidda i dårlig vær. I Karasjok kan du bli med på tur opp på Haldetoppen for å se hele Finnmarksvidda, med nordlyset som en bonus.

På seinvinteren er det tid for de lange skiturene

I mars, når sola begynner å ta, ligger snøen dyp over hele Finnmarksvidda. Utover i mars-april kommer dagtemperaturene over null, mens nattefrosten slår knallhardt tilbake. Da blir det fin skare å gå på, noe som innbyr til lange skiturer. Løypa mellom Alta og Karasjok går opp og ned over lave åser og flatt over frosne myrer og vatn. Underveis kan du overnatte i fjellstuene, de gamle stoppestedene for veifarende på vidda. De tøffeste overnatter selvsagt i telt på mer avsides steder.

Finnmarksvidda er som skapt for hundekjøring

Vidder og lave åser uten for mye forstyrrende vegetasjon er perfekt for å kjøre hund. Hundene bråker og gjør før du setter av gårde, men med en gang sleden er i gang, tier de stille. Du hører bare pustingen fra hundene når de trekker deg opp og ned kollene. Dra på mindre turer i den korte mørketidsdagen med det lave lyset, eller dra på ekspedisjon i lange, lyse aprildager.

Påskefestivalene innvarsler den hvite våren på Finnmarksvidda

Påsken er en god til å møtes på Finnmarksvidda. Seinvintertemperaturene er over null på dagen, været er stabilt og vårflyttinga har ikke startet ennå. I det gamle samfunnet var dette tida for å få barna døpt, holde bryllup med hundrevis av gjester og gå i kirke. Med tida har dette utviklet seg til veritable kulturfestivaler i både Kautokeino og Karasjok. På dagen går det sportsarrangementer som lassokasting, kjøring med rein og pulk og fartsfylte skuterløp, og på kvelden er det konserter og underholdning som for eksempel samisk Grand Prix. Like artig for folk er det å møtes etter en lang vinter. Tilreisende gjester kan ta pulsen på samisk rock og prøve seg i gjesteklassen på rein og pulk. Påskefestivalene viser både røkt av tradisjonell samisk kultur og alt det nye som skjer på musikk- og kulturfronten i Sameland.

Sommeren er kort og varm på Finnmarksvidda

I mai forsvinner snøen rask, og plutselig er sommeren her. Noen ganger kan det snø litt tidlig i juni, men du kan også oppleve varmebølger med temperaturer over 25 grader. Noen år måles noen av de høyeste temperaturene i landet på Finnmarksvidda når høytrykkene fra øst sender varmluft fra de russiske steppene. Den beryktede myggen kommer etter sankthans, og er som verst i juli. Det finnes imidlertid mange måter å redusere myggplagen på, hør bare på lokalbefolkningen.

På sommeren kan man sykle over Finnmarksvidda

De mer rastløse av oss synes kanskje Finnmarksvidda ikke blir avvekslende nok for vandring. Da finnes det en løsning, nemlig terrengsykkel. Det går gamle stier på kryss og tvers av vidda som er lett å sykle på, men vær forberedt på kjapp kryssing av myrhull og å bære sykkelen over elver. Du kan både telte ute og overnatte på fjellstuene. Rent teknisk er det ikke vanskelig å sykle på vidda, men det hjelper med litt stamina og god form.

Høsten er klar i luft og vann

Tidlig i august er molta, viddas gull, og blåbæra moden. Snart kommer imidlertid høstfargene, lyngen blir intenst dyprød, mens dvergbjørka blir okergul. Allerede rundt første september er bjørketrærne rundt kirken i Kautokeino gule, og fra midt i september er alle fargene borte. Døde strå vaier i vinden, vatna og bekkene har klart vann og frosten melder seg om morgenen. Mens høstregnet pøser ned andre steder, skinner sola lavt over høstlandskapet.

Sametinget er stillferdig elegant

Sametingsbygningen har gjort Kárášjohka/Karasjok  til det samiske politiske senteret. Bygningen selv er verdt å se; den glir nesten usynlig inn i furuskogen. Kommer du nærmere, har den elegante, moderne linjer. Bli med på omvisning, da lærer du om moderne samepolitikk, og du kan bla i Vulle Vuojaš, Donald Duck, på verdens største samiske bibliotek.

Sámiid Vuorká-Dávvirat – De samiske samlinger – forklarer samisk kultur

En nøkkel for å forstå samisk kultur er De samiske samlinger. Dette er et klassisk museum som viser fram rikdommen av duodji, håndverk. Se forskjellen mellom den sørsamiske, strenge geometrien og de lette, flytende linjene i nord på knivskaft og nåleputene. Tinnbroderiene i sør er svært ulike perlebroderiene i øst; alle detaljene er der for den observante. Lær også om hvor man sitter inne i en goahti, eller gamme; gjestene sitter ytterst, mens husbondfolket sitter innerst.

Samisk senter for samtidskunst viser samisk kunst i dag

Sámi Dáiddaguovddáš dveler ikke ved fortida. Tvert om er Samisk senter for samtidskunst en modern kunstinstitusjon med det siste nye innen samisk og internasjonal kunst. Med et ambisiøst utstillingsprogram får et samisk publikum stadig nye inntrykk fra samtidskunsten.

Den gamle kirken i Karasjok er et beskjedent eksempel på empire

I Karasjok står det to kirker, én moderne som er formet som en lavvu, og gammelkirken. Den gamle kirken ble bygd I 1807, og var den eneste som overlevde krigsødeleggelsene i 1944. Kirken er bitteliten, men har et flott interiør preget av empiren.

Juhls Silver Gallery lager søljer og moderne smykkekunst

Juhls Silver Gallery er et monument til Frank og Regine Juhls’ liv og virke. Her smis søljer og knapper for hånd for samekoftene. Samene kjøpte egentlig sølvsmykkene sine, de hadde ingen egne sølvsmeder. Imidlertid visste sølvsmedene hva samene likte, og hva som passet til koftene. Det finnes derfor en egen samisk tradisjon for sølvsmykker. I sterk kontrast står den moderne smykkekunsten laget av Regine og Sunniva Juhls, med moderne, enkle linjer inspirert av naturen rundt galleriet.

Kautokeino bygdetun forteller om en særpreget bygd

Det lille museet i Kautokeino forteller om hvordan livet var den gangen det ikke var vei til Kautokeino. Om vinteren gikk det et beltevogntog fra Alta over vidda til Kautokeino som brukte tre dager på ferden. Ellers er det gamle ski, bilder fra førkrigs-Kautokeino og en fyldig forklaring på drakter og drakttradisjoner. Rørende er det gamle utstyret fra kirken fra 1701, bygd da bygda var svensk. Det ble gravd ned av prestefruen før nedbrenningen i 1944, og overlevde krigen.

Máze er verdens mest samiske bygd

Bygda Masi, eller Máze på moderne nordsamisk skrivemåte, er 98% samiskspråklig, og det er den høyeste andelen samisk noe sted. Dette samfunnet på rundt 350 mennesker lever av reindrift og utmarksnæringer, samt litt jordbruk. Her kan du dra på båttur på elva og besøke den gamle kirkegården.