Hammerfest

Verdens nordligste by ligger flott til rundt en bukt, omgitt av de sterke, enkle linjene i naturen på Finnmarkskysten, med treløse kyster, fjell og vannveier. Helt fra 1789 har Hammerfest vært et sentrum for fiskehandel og ishavsfangst, og i dag lever byen av gasseksport, fiske og reiseliv.

Hammerfest er den eldste byen i nord

Hammerfest fikk kjøpstadrettigheter, saman med Vardø, i 1789. Den danske kongen Christian VII, som var klinisk gal, hadde et klart øyeblikk, så kabinettet i København benyttet anledningen til å innhente signaturen på kjøpstadsrettighetene i det ytterste nord. Til å begynne med gikk det langsom, og Hammerfest ble til og med brent til grunnen av engelskmennenen i 1809 som en følge av blokaden under Napoleonskrigene. Havet er imidlertid rikt utenfor Hammerfest, så utover 1800-tallet vokste Hammerfest i størrelse og betydning.

Hammerfest var et ørlite stykke bykultur i Arktis

Tidlige besøkende i Hammerfest var ikke imponert over byens størrelse. Derimot oppdaget de at byens borgerskap snakket fremmede språk og var velinformert om verden utenfor. Hammerfest ble altså en utpost for europeisk bykultur og en overraskelse for besøkende.

Isbjørnklubben markerer at Hammerfest er verdens nordligste by

Bystatus ble tradisjonelt delt ut av kongen, og Hammerfest er den nordligste av de gamle kjøpstedene i Norge. Det finnes heller ingen byer lenger nord som er større enn Hammerfests 10 000 innbyggere. Det finnes imidlertid byliknende samfunn lenger nord, både erkerivalen Honningvåg, tettsteder i Sibir og Alaska og Longyearbyen på Svalbard. Ingen av disse stedene har imidlertid Hammerfests byhistorie og -kulturarv. Betegnelsen by er imidlertid subjektiv.

Ishavsfangst og oppdagelser

Allerede i 1794 sendte hammerfestingene ut sin første ishavsekspedisjon, den gikk til Bjørnøya hvor de fangstet på hvalross. Etter hvert drev djerve hammerfestinger jakt i et vidt område fra Grønland mot Vest-Sibir, og miljøet i Hammerfest ble etter hvert godt kjent i hittil ukjente høyarktiske områder. Fangstfolk fra Hammerfest var også etterspurt som mannskap på polferder. Mest kjent er Adolf Lindstrøm, som serverte sin biff à la Lindstrøm på Roald Amundsens ferd til Sydpolen. Inne i lokalene til Isbjørnklubben blir denne rike historien presentert, og innimellom kan du bli med på en mini-ekspedisjon på byfjellet Salen.

Få bevis på at du har kommet deg helt til Hammerfest

Isbjørnklubben er en klubb for den eksklusive gjengen som har klart å komme seg helt til Hammerfest. Den våkne observatør vil ha sett de diskret isbjørnnålene som forekommer på jakkeslagene hos intervjuobjekter på fjernsyn. Dignitærer og celebriteter har forsøkt å få tak i nåla på annen måte, men det er altså bare personlig oppmøte som gjelder. Medlemskapet deles ut på byens rådhus, med diplom signert av ordføreren.

De første gatelysene i Europa ble tent i Hammerfest

I 1890 brant halve Hammerfest ned i en ødeleggende brann. Ved hjelp av donasjoner, blant annet fra Keiser Wilhelm som var en hyppig gjest med yachten sin, Hohenzollern, i Hammerfest. Byen ble gjenoppbygd i datidas historisme, gjerne med et lite tårn med løkkuppel. Hammerfest hadde jo nær handelsforbindelser med Arkhangelsk ved Kvitsjøen. I den forbindelse vedtok bystyret å opprette et eget elektrisitetsverk i en 40 meter høy foss utenfor byen. I 1891 ble byen lyst opp av 18 gatelys, og 300 lyspærer lyste i private hjem. Mørketida ble med ett mye lysere. Her var Hammerfest først ute i hele Europa.  

Total ødeleggelse kom i 1944

Høsten 1944 ble Hammerfest offer for den brente jords taktikk. Den røde hær rykket inn i Finnmark fra øst, og de tyske okkupantene ønsket å etablere en ny forsvarslinje nordøst for Tromsø. Finnmark ble dermed ødelagt og brent, og innbyggerne evakuert til Tromsø og så videre sørover. Mange bodde flere år hos fremmede. I Hammerfest ble alle bygningene, alle kaiene, telefonstolper og strømlinjer ødelagt, bare gravkapellet sto igjen. Høsten var den mildeste i manns minne, men da snøen falt, var det ikke andre spor av Hammerfest enn enkelte skorsteiner.

Hammerfest reiste seg av asken

Allerede sommeren 1945 kom de første hammerfestingene tilbake, og bodde under hvelvede båter eller enkle hytter laget av materialer funnet på stedet. Etter hvert ble det bygd enkle brakker ettersom flere kom tilbake. I slutten av førtiårene og utover femtitallet reise imidlertid Hammerfest seg som en moderne by i den fargerike gjenreisningsstilen. Findus etablerte et stort fiskeforedlingsanlegg midt i byen som ga mange arbeidsplasser. Rådhuset og kirken bidro til det moderne uttrykket. Gjenreisningsmuseet forteller historien om både krigsødeleggelsene, evakueringen og gjenreisningen. Dette museet er ikke redd for å presentere nye, uventede sider ved andre verdenskrig, og er en nøkkel til å forstå historien her lengst i nord.

Oljealderen skaper en ny boom

På sytti- og åttitallet ble fisket stadig mer industrialisert, og fiskeressursene ble utfisket. Kvoter måtte innføres, og mekanisering gjorde at det ble behov for færre produksjonsarbeidere. Dermed gled Hammerfest inn i stagnasjon, og utflyttingen startet. En ny æra ble imidlertid innledet med funnene av gass på Tromsøflaket nordvest for Hammerfest. I 2002 startet utbyggingen, og i en ellevill utbyggingsperiode var Hammerfest Norges mest kriminalitetsbelastede by. I 2007 strømmet imidlertid gassen fra Snøhvitfeltet til terminalen på Melkøya rett utenfor byen. Velstanden er synlig mange nye leilighetsbygg, hoteller, fortau oppvarmet med kjølevann fra Melkøya og det nye, store kulturhuset der Findus en gang sto. Hammerfests begivenhetsrike historie har altså fått et nytt kapittel.

Bygderuta tar deg med til de minste bosettingene

En båtrute går daglig fra Hammerfest til de bittesmå stedene som ikke kan nås med bil i bassenget mellom Sørøya, Seiland og Hammerfest. Langs nakne, treløse kyster som er snøkledde om vinteren og irrgrønne om sommeren ligger de små bygdene der, du kan se hoppende springar om du er heldig og du har selskap av lokalbefolkninga. Akkarfjord er det største stedet, her finnes det overnatting, bespisning og fine vandreveier utover på Sørøya.

Innlandet er grønnere

Hammerfest-øya Kvaløya er forbundet med fastlandet med Kvalsundbrua. Kvalsund er et lokalsamfunn med dype sjøsamiske røtter, og i Kokelv kan du besøke et lite sjøsamisk museum. Her inne er alt grønnere, og det vokser småbjørk langs elvene. Helt oppe ved Skaidi og E6 viker imidlertid skogen for den vide vidda på Sennalandet, en fortsettelse av Finnmarksvidda.

Landskapet er som skapt for fjellturer og vandring

En av de mest slående tingene ved Hammerfest er plasseringen; selve byen er tett og fargerik, og området rundt er nesten totalt tomt. Trær finnes bare i hagene, og i noen beskyttede dalsøkk ved Storvannet. Ellers er det bare treløs kystvidde. Du går for det meste på myk torv, selv om det blir litt mer steinete når du kommer lenger opp. Bakkene er ikke så lange eller bratte, og du går deg ikke vill i det åpne landskapet. Fra byen kan du gå opp sikksakkveien til byfjellet Salen, det tar bare noen få minutter. Fra toppen ser du ut over Hammerfest og den store, buede bukta som byen ligger ved. Lenger ut ser du øya Håja, spøkefullt kalt verdens største stein, og helt til de fjerne toppene på Sørøya lengst ute. Vil du ha en skikkelig fjelltur, følger du Gamleveien opp til Tyven, som er en 418 meter høy topp. Herfra er utsynet mye videre.

Fjellturene på de andre øyene er mer utfordrende

Fjellturer på de andre øyene er litt mer utfordrende, men ikke absolutt tilgjengelig for de fleste. Ta Bygderuta over Sørøysundet til Akkarfjord, og gå de 20 kilometrene tur retur til det imponerende seilingsmerket Kjøttvikvarden. Herfra ser du det åpne havet og over øde klippekyster. Øya Seiland har fine og varierte løyper nærmest Hammerfest, mens turen til jøklene og toppene lenger sør på øya krever god forberedelse og teltovernatting.

Midnattssola skinner i to og en halv måned i Hammerfest

Fra 14. mai til 29. juli bader Hammerfest i midnattssola. Nåvel, det kan jo regne litt også, men lyst er det uansett. Fra Salen, byfjellet, ser du at sola farger landskapet gyllent. Det er også en god ide å lei el-sykler fra turistkontoret og sykle over skaret til bygda Forsøl på nordsida av Hammerfest. Her ser du sola over åpent hav.

Hammerfest er rett under nordlysovalen

Nordlysovalen er den sonen i verden som har mest Nordlys. Den følger kysten fra Vesterålen til Nordkapp, og går altså rett over hodet på hammerfestingene i 100 kilometers høyde. Det betyr at du har gode muligheter for å se nordlyset i Hammerfest. Du kan ganske enkelt gå en tur om kvelden, går du opp til Salen kan du se lyset over byen. De som er flinke til å ta nattbilder, kan fange både byen og nordlyset. Nybegynnere bør imidlertid komme seg litt ut av byen, og et anbefalt sted er Kirkegårdsbukt ved Forsøl, hvor man ser nordlyset i nesten stummende mørke. I bil kan du også jakte nordlyset i Kvalsund og oppover vidda mot Skaidi. Her er det lite lys og lett å ta bilder.

Meridianstøtta er på UNESCOs verdensarvliste

Tenkt deg at man for ikke for altfor lenge siden visste hvor stor jordkloden var, eller nøyaktig hvilken form den hadde. Tyskeren von Struve, som virket ved det russiske, nå estiske universitetet i Tartu, ville finne det ut. Mellom 1816 og 1855 ledet han arbeidet med å måle opp planeten ved hjelp av 265 trianguleringspunkter i ti land, alle omtrent langs samme lengdegrad. Det nordligste punktet var på Fugleneset i Hammerfest. I dag er Meridianstøtta det mest synlige av alle de gjenværende 34 trianguleringspunktene hele veien ned til Donaudeltaet i Ukraina som til sammen utgjør en av UNESCOs verdensarvsteder. Du kan se det på Fugleneset, et boligstrøk et stykke utenfor sentrum.

Når burde man dra til Hammerfest?

Hammerfest er en god ide å besøke hele året. Midt på vinteren kommer folk gjerne for å se nordlyset og vinterlandskapene. April og mai er perfekt for skigåing og skuterturer, spesielt i Repparfjorddalen og opp mot Skaidi, hvor snøen ligger helt til juni. Juni og juli er den tida midnattssola skinner, og man kan gå på tur i fjellet rundt Hammerfest. Også august og september er svært egnet for utendørsaktiviteter, og lokalt knytter det seg spenning til bærhøsten. De første nordlysene dukker opp sent i august, og fra midten av september er det gode forhold for nordlys. I oktober og november kommer og går snøen, dagene blir kortere og nordlyset får enda friere spillerom. Dette er også tida for koselig samvær på kafeene og opplevelser på det nye kulturhuset.