En vandring til Lyngstuva er en kort tur med lang historie

Lyngen er kjent for sine høye alper og toppturer, men du finner også nydelige områder for kortere turer. Jeg er så heldig å ha svigerfamilie i Nord-Lenangen, og har derfor gått flere turer til det nordligste punktet i Lyngen. Lyngstuva har gitt navn til det lokale fotballaget og til amatørteatret i bygda, og betyr mye for folk som bor her. En egen kasse med bok der man skriver seg inn ligger på turen opp til denne relativt lett tilgjengelige toppen.

Det er en times gange

Det er en tilrettelagt parkeringsplass når man har passert Russelv. Deretter starter turen med lett gange på en traktorsti, det er flatt og fint, og en gapahuk til å hvile i. Stigninga kommer mot slutten, da deler stien seg – den letteste ruta går til høyre. Med høyeste punkt på 90 meter er dette overkommelig for de fleste. Etter hvert har jeg blitt kjent med at det også ligger en rikholdig og spennende historie langs ruta ut til fyrlykta. Dette var blant annet Norges yttergrense, mener historikere på universitetet i Tromsø. Det kan du tenke på mens du går til den lille hytta ved fyrlykta, som i det stille feirer 100 år i 2022..

Bua ga ly når lykta skulle ses etter

Ved siden av fyrlykta står det ei lita bu. Den ble bygd i 1922 som ei lita hytte for dem som vedlikeholdt lykta. De som måtte ut for å ordne med lykta, måtte dra ut uansett vær og snøforhold, og da var nok den lille bua kjærkommen. I dag er den blitt en liten og røff juvel som deles av reisende fra verden over.

Mitt hjerte forblir på Lyngstuva

Fyrlykthytta sto lenge uten vedlikehold, helt til to tyske unge menn forbarmet seg over den på 80-tallet. Kanskje er det de to som har skrevet på en lapp som henger på veggen: Selv om jeg reiser bort, forblir mitt hjerte på Lyngstuva. I dag kan man sette seg ved et lite bord og ta kaffen inne om det er blåst ute. For de ivrigste er det også mulighet å sove på kaldloftet. En liten kakkelovn står i hjørnet, og man kan lese et lite skriv om fyrhuset som avrunder Lyngenhalvøya.

Selv om jeg reiser bort, forblir mitt hjerte på Lyngstuva

Stien går gjennom beiteland

Bjarne Leonhardsen (69) bor på Russelv som er siste bygda før Lyngstuva. Han forteller at det er en flott rekreasjonstur som mange av de lokale går hver dag eller en gang iblant. Men området utover byr ikke bare på rekreasjon, men brukes også av bønder til å ha dyra på. Man kan se geitene beite, og ser du et gammelt steingjerde var det det som skilte oksene i brunst fra kyrne. Dyrelivet byr også på oter, rev og sjøfugl som skarv og ørn.

Bjarne gikk i all slags vær

Siden fyrlykta står på gårdens grunn, har Bjarnes familie hatt ansvar for å se til den. Bestefar Johan gikk allerede i 1922 utover i all slags vær for å vedlikeholde, og for å fylle olje om fyret slokna. Det er derfor den lille fyrhytta ble bygd, for mulig overnatting og beskyttelse om været skulle være dårlig. Litt ut på kanten ser du fortsatt vinsjen som ble bygd for å frakte opp olja fra sjøkanten. – Vi overtok gården i 1981, og jeg har hatt mange strabasiøse turer utover for å se til lykta. Det var jo livsviktig for båtene utenfor at det var lys i lykta, sier Bjarne. I dag er den gamle fyrlykta bytta ut med en moderne lykt med solcellepanel.

Lyngstuva var helt på grensa

Ifølge noen forskere var Lyngstuva altså Norges yttergrense fra 1300-tallet. Når man står og ser nordover og østover ser man da på et område Russland og Norge hadde som en buffersone. Her var det hovedsakelig samer som bodde i flere hundre år, og de ble skattlagt av både Russland og Norge.

På Lyngstuva skapes nye minner

I dag er Lyngstuva i alle fall den nordlige grensa for Lyngen kommune, og et sted der nordgående og sørgående hurtigruter møtes. Dette er inngangen til Lyngsalpan landskapsvernområde, og et perfekt sted for å ta med kveldsnista og se midnattssola viske ut skillet mellom dag og natt. Eller å se nordlysets vink om vinteren. På turen utover kan du se en og annen som telter eller plukker bær. Bølgene skal være fine for vindsurfing, og noen har med seg fiskestanga. Kanskje skapes det nye minner.

De eldste minnene er fra den første oljealderen

Men gamle minner finner man også i området, nemlig kulturminner. Spor i naturen viser at området har vært brukt i flere tusen år. Tuftene viser at det allerede i jernalderen bodde jegere og fangstfolk her. Olje og gass er kjente energikilder fra nyere tid, men allerede for 2000 år siden ble det drevet en liten industri med olje fra marine dyr. På turen til Lyngstuva kan du se godt merkede hellegroper som ble brukt til å utvinne kval- og selspekk. Samene brukte videre olja til å bytte til seg matvarer og annet. Gropene er godt merket med skilt.

Lars Åke Andersen er en fotograf og journalist med interesse for mennesker, kultur og natur i Nord-Norge.