Trondenes Historiske Senter gjør middelalderen levende

Et 2500 år gammet halssmykke i bronse funnet i fjæra forteller at folk på Trondenes lenge har vært en del av noe større. Folket her spilte en viktig rolle i dramaet rundt kristningen av Norge for tusen år siden, og en av landets mest imponerende landskirker fra middelalderen står her. Trondenes Historiske Senter gir oss hele sammenhengen i sine flotte utstillinger. Etterpå må du gå utomhus og møte Jorunn husfrue, Halte Haldor, Krafse-Gunvor og de andre menneskene som bor i og rundt Trondenes middelaldergård. Aldri har vel middelalderen kommet oss nærmere.

Vakre gjenstander trer fram fra historiens mørke

En 2500 år gammel krage har en gang prydet halsen på en kvinne. Den ble funnet i fjæra ved Trondenes av en kvinne som trodde det var noe skrot fra krigen. Gjenstanden er importert fra de sørskandinaviske bronsealderkulturene, og peker mot handel. Bronsekjelen som ble funnet i en myr på Bjarkøya er datert 275 etter Kristus, og tolkes som en offerkjele. Den rommer nærmere 250 liter, og er dermed den største i sitt slag i Norge. En så kostbar gjenstand tyder på at Bjarkøy allerede i jernalderen var et kraftsentrum i Nord-Norge.

Trondenes var grensa for Hålogaland

I jernalderen, i vikingtida og inn i middelalderen ble den sørlige, norrønt befolkede delen av Nord-Norge omtalt som Hålogaland, mens de nordligere delene som var samiskdominert, ble kalt Finnmǫrk. Akkurat hvor grensa gikk, vet vi ikke nøyaktig, og den endret seg ganske sikkert over et langt tidsrom. Uansett, de to høvdingsetene Bjarkøy og Trondenes var de nordligste i Hålogaland, og behersket fjordene og sundene rundt Vågsfjorden og over på Senja-sida. Dermed lå de nært samene og deres rike ressurser.

Finnehandelen var grunnlaget for høvdingenes makt

I denne perioden kunne samene, den gang kalt finnene, levere luksusprodukter som var etterspurt i Europa, først og fremst pelsverk. Mårskinn, røyskattskinn (hermelin) og myke vinterskinn fra gaupe var slikt stormenn og -kvinner opptrådte i over hele Europa. Dermed var kontakten med samene av den største betydning. Høvdingen Ottar fra Hålogaland, som besøkte kong Alfreds hoff i England rundt 890, og som utmerket godt kan ha levd på Trondenes, synes å ha behersket samisk. Gårdsbruket hans var lite imponerende for engelskmennene, velstanden og posisjonen hans var bygd på finnehandelen.

Ta med deg det du trenger i grava

I området rundt Vågsfjorden er det funnet flere hundre runde gravrøyser i stein. I merovingertida, 6-800 eKr, blir gjerne folk begravet uten noen synlig markering over bakken. Det var vanlig å legge ved gjenstander man kunne få bruk for i det neste livet. Kvinnene hadde gjerne bronsesmykker og perler. Disse kunne komme langt borte fra, som de finskspråklige områdene i sørøst, fra Russland og fra Frankerriket. Det viser handelsforbindelser som gikk langt bort.

Åsatrua holdt seg lenge på Trondenes

De nordligste norrøne områdene var også blant regionene hvor den gamle åsatrua holdt seg lengst.I utstillingen på Trondenes historiske senter er spesielt tre guder fremhevet. Den enøyde Odin var den mektigste av gudene, kunne skape seg om i mange skikkelser og var også visdommens gud. Sønnen hans, Tor, var den store krigeren som slåss mot jotnene, gudenes fiender, med sine kjempekrefter. Fruktbarhetsguden Frøy rådde over årsveksten, over dyrenes brunst og mennenes virilitet. Det fantes mange andre guder og mytologiske vesener. Det hele foregår langs en tidslinje, fra verdens skapelse via gudenes kamp mot jotnene til ragnarok, verdens undergang. Deretter oppstår det en ny verden, men vi befinner oss et sted mellom skapelsen og ragnarok.  

Samisk religion

Side om side med åsatrua levde den samiske religionen, hvor sola sto sentralt som et urvesen. Noaiden, sjamanen, var han eller hun som kommuniserte med det hinsidige. Det gjorde han ved å slå på tromma si, runebomma, joike og komme inn i en transe. Da kunne sjelen hans reise i tid og rom, spå og kommunisere med gudene i det samiske panteonet. Offersteder, sieidi’er, fantes ute i naturen, gjerne knyttet til steinblokker, fjell og sjøer med en uvanlig form. De to etniske gruppene hadde altså hver sine ganske ulike religioner.  

Trondenes sto sentralt i dramaet rundt kristningen av Norge

Sagaskriveren Snorri Sturlusson skriver dramatisk om høvdingsetet på Trondenes under Olav den hellige og kristningen av Norge. Høvdingene i nord hevder seg overfor ham, og motsetter seg å gå over til kristendommen. Derfor tyr kongen til boikott, det er forbudt å selge korn til nordlendingene. Høvdingen på Trondenes, Asbjørn Sigurdson, reiser til slekta på Avaldsnes ved Karmsundet, hvor han får kjøpe korn. En av kongens allierte, Tore Sel, kommer over og raner skipet på vei nordover. Asbjørn tar imidlertid hevn og dreper Tore, og får tilnavnet Selsbane.

Det hevnes i to runder

Slik oppsetsighet tas ikke nådig opp av kongen. En annen av kongens menn dreper Asbjørn mens han er på ferd ute i Vesterålen. Når liket og spydet som drepte Asbjørn, nå kalt Selshevneren, bringes hjem til Trondenes, innkalles den nære allierte Tore Hund fra Bjarkøy inn av Asbjørns mor. Han sverger hevn. På slaget på Stiklestad 29. juli 1030 blir så Olav den hellige drept av Tore Hund med Selshevneren. Slik står Trondenes i sentrum for en av norgeshistoriens mest omtalte drama. Selvsagt er dramaet viet stor plass i utstillingene.

Kristendommen kommer inn

På 1000-tallet må imidlertid høvdingene i nord godta å bli en del av det norske riksfellesskapet. Sannsynligvis blir høvdingene også fratatt mye av jordeiendommene sine, som blir kron- og kirkegods. Samene er derimot ikke del av dette riksfellesskapet. Kristningen av samene foregår i et tidsrom på opptil 600 år. Det etniske skillet som hadde vært, blir forsterket med et religiøst skille.

Tørrfisk var Norges økonomiske ryggrad i middelalderen

Med kristendommen overtar tørrfisken rollen som den viktigste handelsvaren. Torsk kan tørke uten salt eller røyking i nordnorsk kystklima, og var et produkt som var lett å eksportere. I Europa kunne fint folk spise tørrfisk i fastetida uten å bryte reglene, mens folk flest måtte holde seg til vegetarkost. Fra 1200-tallet og framover er tørrfiskhandelen grunnlaget for Nord-Norges økonomiske vekst, og tørrfisken blir landets mest verdifulle eksportartikkel. Til Trondenes betalte folk årlig 6000 kilo tørrfisk for leie av jord og som skatt på 1400-tallet, og så store verdier kan man bygge kirke av.

Kirken på Trondenes ble reist i to etapper

Kirken på Trondenes er den nordligste bevarte middelalderkirken i landet. Den ble kanskje påbegynt rundt år 1180, og rundt år 1250 var koret ferdigbygd. Så drøyde det før selve skipet ble bygd, men rundt 1400 var man i gang. Rundt 1450 ble så taket lagt. Kirken er en av de største landskirkene fra middelalderen i Norge.

Kirken er gjenskapt på Trondenes Historiske Senter

Du kan, og bør, selvsagt se kirken som står få minutter til fots på nordsida. Det er imidlertid artig å se hvordan den er gjenskapt i utstillingen på Trondenes Historiske Senter. Det første som slår en, er de strålende fargene. Koboltblått og knallrødt, blant annet, ville man kanskje finne litt glorete i dag. På 1400-tallet sparte man imidlertid ikke på effektene, og interiøret var en fargerik forestilling for mennesker som ellers levde enkle og fattigslige liv.  

Alterskapet fra Kvæfjord er perlen i utstillingen

Alterskapet fra Kvæfjord er laget rundt 1510 i Lübeck, og har funnet veien nordover med tørrfiskhandelen. Her står Sankt Olav sentralt, omgitt av andre helgener som var populære på den tida. Dekoren er elegant i den gotiske stilens siste blomstring før reformasjonen. De gotiske helgenstatuene stammer også fra Kvæfjord kirke.

Plutselig er vi i middelalderen

Det er noe med teori og praksis. Fra de estetisk vakre og vel forklarte utstillingene kommer du ut til en hardere virkelighet ute på tunet på Trondenes middelaldergård. Her stikker hønene av, sauene beiter og Halte-Haldor går rundt og reparerer gjerder. Det dyrkes lin og kryddervekster, og det er fyr på bålet inne i årestua. Vi er rett og slett 800 år tilbake.

Trondenes middelaldergård er en større gård i middelalderen

Trondenes middelaldergård er den gamle høvdingegården på Trondenes. Her har Asbjørn Selsbane bodd, men i forbindelse med kristningen ble gården konfiskert av kongen. I 1114 hadde så kong Magnus gitt gården til kirken. Det betydde at de som bodde der var leilendinger, som betalte skyld, altså leie, til kirka. Siden folket på Trondenes drev en stor gård, må de likevel ha vært store størrelser i lokalsamfunnet.

Jordhus er både varme og trivelige

Årestua er gårdens bankende hjerte. Den er basert på rester av flere hus som er utgravd i Trondenes-området. Ytterst er det tjukke jordvegger, og det store rommet er kledd innvendig med tre i stavteknikk. Det er tregulv, fordi man har funnet tregulv i noen utgravde hus, men dette hadde langt fra alle hus. Under byggingen har man skjelt til Island, der bodde nemlig folk i liknende jordhus fram til tidlig 1900-tall.

Ljoren gir lys og luft

Midt på gulvet er ildstedet, åren. For å slippe ut røyken, har man en åpning i taket, ljoren. Her slippes også lys inn. Når det er mørkt ute, er ilden på åren lyskilden, men man brukte også enkle tranlamper. Hele husholdningen bodde i ett og samme rom, og på kveldstid må de ha samlet seg rundt åren, drevet med håndarbeid, fortalt historier og kanskje sunget litt sammen. En slik kveldstund må ha vært trivelig etter en lang dags arbeid.

Leif og Jorunn er husbondfolket

Bonden Leif bruker mye av tida si på havet, slik det alltid har vært vanlig nordpå. Ellers liker han seg best i naustet, hvor han kan drikke en bolle øl med Mikkel Same. Han er bare måtelig opptatt av det åndelige, noe kona Jorunn ikke liker. Hun holder oversyn over huset, og er prestens nærmeste allierte. From som hun er, påtaler hun gjerne synd rundt seg.

De har fire barn

Sverre er den eldste sønnen og sannsynlig arving. Han er forlovet med Kristin på Kulseng, men har satt barn på tjenestejenta Frøydis. Olve er nest eldst, og mer akademisk enn praktisk anlagt. Magnhild på ti har lært seg å tyde runer, noe man ikke tiltror jenter. Derfor har hun lest runepinner og vet om mange hemmeligheter. Dem bør ikke Ulf på seks få vite om, for han forteller alt til alle uten filter.

Ho Krafse-Gunvor skal man passe seg for

Langt nede på rangstigen er Krafse-Gunvor, som bor i en gamme i skogkanten. Hun holder seg borte fra kirken, og holder heller kontakt med de gamle maktene. Hun rådføres om medisinske spørsmål, om abort og om kjærlighet, men samtidig er folk redde for henne og hva hun kan gjøre mot dem.

Persongalleriet er stort

Halte Haldor burde ha vært på havet som alle menn, men han blir nok fryktelig sjøsyk og skylder på foten. I stedet ser du ham reparere gjerder og gjøre annet arbeid rundt på gården. Onkel Magnus er en «sen-viking», som slåss og drikker, og som har vært uheldig og drept noen i fylla. Arne Munk er i prestelære, og har tatt med seg ideer til hagebruk fra et opphold i kloster sørpå.

Stavkirken reiser seg

Sommeren 2021 reiste en stavkirke seg på gården, slik det sto en stavkirke på Trondenes i alle fall fra kong Magnus’ besøk i 1114. Vi aner ikke hvordan den kirken kan ha sett ut, så derfor har Sør-Troms museum valgt å bruke landets minste bevarte stavkirke, den fra Haltdalen i Sør-Trøndelag, som forbilde. Mye av byggingen har foregått i det skogrike Salangen, slik det kanskje var naturlig på den tida også. Så er den blitt satt sammen med tradisjonelle virkemidler, med not og fjær. Spiker er bare brukt litt i tak og gulv, slik det var vanlig i middelalderen.

Etter hvert blir stavkirken innredet

Stavkirken er bitteliten etter våre mål. Likevel dominerer den med sin høyreiste form kulturlandskapet og den lave årestua. Menigheten sto under messen, som var ganske kort. Bare de eldste fikk sitte på en benk. I årene framover skal kirken innredes og utsmykkes, slik at den står fram som en kirke fra 1200-tallet full av røkelse, mystikk og farger.

Lauk og lin er kvinnfolkarbeid

Et viktig arbeid for kvinnfolkene på gården er lindyrking. Lin dyrkes i løpet av en kort sommersesong. Så følger bløtlegging, tørking og en møysommelig prosess for å lage lintråder. Til sist ble trådene vevet. En urtehage finnes også, med planter Arne munk har tatt med fra klosteret sørpå. Kvann, angelica, var både grønnsak, medisin og krydder. Den røde safta fra johannesurt sier Krafse-Gunvor stammer fra Odins blod, men Jorunn mener det er døperen Johannes’ blod. Karve er bra mot urinveisinfeksjon, salvie hjelper kvinner under fødsel og seiersløk er bra mot tannverk.