Senja

Senja er en øy med et janusansikt; rå, vill og utemmet på yttersida, mild og vennlig på innsida. Da får du mange inntrykk og mye moro på kort tid.

Norges nest største øy har et splittet personlighet; grønn, vennlig og imøtekommende på innsida, stormfull, rå og utemmet på yttersida.

Senja er som et mikro-kontinent, med fjell, vidder, skoger, vann og jordbruksland innenfor den ville forrevne vestkysten. Dra til yttersida for å oppsøke dramatikken, og få fred i sjela på innsida.

Yttersida møter Atlanterhavet

Ingenting stopper Atlanterens raseri fra å treffe ytterkysten av Senja. Sju-åtte hundre meter høye fjell reiser seg rett opp av havet, nesten uten skjærgård. Det hele er knallhardt og ugjestmildt, med bare fjellsider og steinete nes og framspring. Innimellom ligger det fredeligere viker og lune havner med fiskevær, og noen av strendene er av sydhavskvalitet.

Nasjonal turistveg ytre Senja følger ytterkysten

Den enkleste måten å utforske den dramatiske ytterkysten er å følge Nasjonal turistveg Ytre Senja som svinger seg ut og inn langs vestsida av Senja. Denne ruta har arkitektonisk utformede rasteplasser, toaletter og utsiktspunkter, som både beriker og passer inn i det flotte landskapet.

Husøy er sin egen øy

Det travleste av fiskeværene på yttersida er Husøy. En smal vei fører fra riksveien over fjellet og ut på moloen til Husøy. Husøya er nemlig på en egen øy, tettpakket med bolighus og en kjerne av fiskebruk og butikk rundt den beskyttede havna. Alt ligger midt i Øyfjorden, med ville fjell og bratte kyster. Så utsatt for storm og uvær er Husøy at noen av husene er bardunert med vaier til bakken. Her ute er det travelt om vinteren, når vinterfisket pågår på Malangsgrunnen rett utenfor. På lakseslakteriet er det full pinne hele året. Folk som arbeider, trenger hvile. Derfor stenger butikken en time midt på dagen, så alle får spist middag. Dette skyldes visstnok at skip fra Den spanske armada i 1588 led skipbrudd på Senja.

Mefjordvær og Senjahopen er toeggede tvillinger

Senjahopen er nok et av disse travle fiskeværene der gaffeltruckene piler frem og tilbake med fisk for hundretalls millioner. Mefjordvær, ti minutter på sykkel vestover, kunne ikke vært mer annerledes.  Gamle hus står tett i tett rundt en malerisk havn, og utsikten til fjell og hav tar pusten fra en. Gå opp på den lille kollen Knuten for å se rett ut på havet, eventuelt midnattssola.

Fra Gulldassen ser du tindene i Ersfjorden

Et av fotomotivene langs Nasjonal turistveg er den såkalte Gulldassen, oppkalt etter den gullfargede ytterkledningen på toalettet. Her må du ta av deg skoene og gå ut på den myke sanda mens du ser på tinderekka i Ersfjorden.

Hopp på bergene på Tungeneset

Det mest fotograferte stedet, og det høyst berettiget, er Tungeneset. Herfra ser du nemlig Okshornan reise seg ytterst mot havet. På en rampe går du ned på glattpolerte svaberg som er lette å gå på i trygg avstand fra bølgene, og så kan du ta bilde av klippene som speiler seg i de små dammene mellom bergene.

Bøvær har den fineste stranda

Fra det lille senteret Skaland går det en avstikker til Bøvær. Her ligger det et gammelt fiskebruk som kalles Kråkeslottet, som nå er blitt til et kultursenter. De har til og med sin egen sommerfestival. De fleste kommer imidlertid hit for å gå på den lange, deilige stranda hvor man kan gå barfot, kaste flyndre i vannet og se på de 98 øyene i Bergsfjorden.

Fra Magasuget ser du hele Bergsfjorden

Når du har snodd deg opp alle hårnålssvingene innerst i Bergsfjorden, kommer du til et helt spesielt utsiktssted. Plattformen er laget av tre, og gynger lett når man går utpå. Sammen med høyden over fjorden er det pirrende skremmende for oss med litt høydeskrekk, men det er absolutt verdt det å overvinne frykten. Utsikten mot Bergsfjorden, fjellene og det åpne havet er nemlig sånt man husker hele livet.

Hamn i Senja er en lun havn ut mot storhavet

Midt på yttersida ligger det en klynge småøyer rundt en liten havn. Her ligger det gamle gruvesamfunnet og handelsstedet Hamn i Senja, med Sukkertoppen rett i sør, de 98 øyene i Bergsfjorden i nord og Atlanteren rett i vest.

Torsken er en artig avstikker

Det er ikke mange kilometrene over fjellet til Torsken, som en gang var et viktig sentrum her ute. I dag bor det 150 mennesker her, men fjordutsikten er helt fantastisk. Den lille Torsken kirke fra 1785 har utstyr fra kirker like tilbake til middelalderen. Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, virket her ute fra 1961. Tross mye kontrovers rundt kvinnelige prester nasjonalt var hun svært avholdt av bygdefolket.

Gryllefjord er kompakt og fargerik

Mellom hav og fjell ligger fiskeværet Gryllefjord med fiskefabrikker og fargerike hus i et kompakt miljø. Hit kommer man for en bitteliten bit byfølelse, for en kaffe, mat og overnatting og for å ta ferga til Andenes.

Senja er sykkehimmelen

Nasjonal turistveg Ytre Senja er også en veldig artig sykkelrute. Du må riktignok sykle på veien, men her er det lite trafikk. Veien følger fjæra, så det er langt fra så tøft som man skulle tro utfra den rå topografien. Veien opp til Magasuget kjenner du likevel godt i lårene. Underveis stopper du selvsagt på alle utsiktspunktene, besøker de små kafeene og parkerer sykkelen hvor enn du vil for en liten tur i fjæra. Nasjonal turistveg gjør de spreke unna på en dag, vi andre tar det på to avslappede dager. Legg gjerne til en dag eller to for det skogkledde innlandet.

Avstikkeren til Sifjord fører ingensteds hen gjennom vakkert landskap

Den nysgjerrige og utforskende vil like omveien til Sifjorden. Veien går opp skoglandskapet i Kaperdalen og ned hårnålssvingene i Sifjordura. Så bukter veien seg forbi de små bosettingene helt ut til Grunnfarnes. Her er det lite annet enn lokalsamfunn, vakker natur og vidstrakt havutsikt – langt borte fra verden.

Den samiske kulturarven har forbindelser til Nord-Sverige

Samekulturen på Senja er nesten helt ukjent, og kun synlig for den som leter. Det finnes små bosettinger langs vann og elver inne på Senja hvor de fleste har samiske røtter, og språket snakkes ennå av noen eldre. Dialekten er nærmest den som snakkes i Jukkasjärvi, lengst nord i Sverige. Samemuseet i Kaperdalen viser en tradisjonell bosetting med gammer og gammelt utstyr for jakt og fiske.

Gå Senja på langs

En rygg av spisse fjell og tinder går like innenfor ytterkysten av Senja. Tindene når opp til tusen meter, og her inne er det urørt natur og fantastiske utsiktspunkter. Få vandrere finner veien hit inn. Om du går halvannen til to mil om dagen, vil den merkede vandreruta Senja på langs ta deg fem dager. Da bytter du på å telte og å ligge i hytter. Om vinteren kan dette gjøres på langrennsski.  

Furuene i Ånderdalen nasjonalpark er seks hundre år gamle

Den lille nasjonalparken nesten nede ved Senjas sørkyst ble opprettet for å beskytte den særpregede kystfuruskogen som har sluppet unna tømmerhoggere. Det er også ulike typer løvskog i området, alt etter høyde og berggrunn. Hit inn er det lett å komme for å gå på fjelltur og fiske om sommeren og gå på ski og kjøre hund om vinteren.

Østsida av Senja viser et annet ansikt

Østsida av Senja ser helt annerledes ut enn kysten. Her er det dype bjørkeskoger, med rogn og osp blandet inn. Det blinker i vann, og bekkefarene går på kryss og tvers i landskapet. I dalene ligger det små bosettinger, og langs den indre leia mot fastlandet finnes rikt jordbruksland. Gibostad er et gammelt handelssted i leia, med adskillig gammel bebyggelse og Gibostadmartnan i august.

Tranøy er det gamle senteret i sør

Før i verden, da all samferdsel gikk sjøveien, var den lille Tranøya et knutepunkt. Hit var det lett å seile både fra Senja og fra fastlandet. Derfor finner vi den gamle kirken fra 1775 her, omgitt av de vel bevarte husene på den gamle prestegården. Øya er i dag en fredelig, bilfri idyll, et sted hvor barna kan springe fritt og hvor de voksne ikke trenger gjøre noen ting.

På Tranøya har de det ikke travelt

Dyrøya er en grønn idyll i leia

Dyrøya ligger i ly bak Senja, men ligger åpen for de milde vindene som kommer med Golfstrømmen. Øya kunne ikke være mer ulik yttersida av Senja, med runde åser dekket av bjørkeskog nesten helt til topps. En landevei går nesten rundt hele øya, forbi gårder, små viker og grønne marker. Få mennesker tar turen hit, og derfor skal du ta turen.

Finnsnes er det nye senteret, Bjorelvnes det gamle

De fleste kommer til Senja via Finnsnes, den moderne lille byen på fastlandet. Herfra går Gisundbrua over til Senja. Butikker, spisesteder og overnatting finnes rikelig, men den historisk interesserte drar helst til Bjorelvnes nord for Finnsnes. Her står den gamle Lenvik kirke, hvor den første forgjengeren ble bygd allerede i 1130. Rett ved ligger den gamle prestegården, og hele anlegget har utsyn mot skipstrafikken i Gisundet.

Midnattssola skinner i to måneder på Senja

Gode 300 kilometer nord for Polarsirkelen har Senja midnattssol i to måneder om sommeren. På Finnsnes er sola over horisonten ved midnatt fra 20. mai til 23. juli. Vær imidlertid oppmerksom på at sola kan gjemme seg bak en fjellknaus eller en øy i horisonten. Ikke minst gjelder dette på den fjellrike yttersida av Senja. Vi har sett midnattssola fra Knuten i Mefjordvær, andre foretrekker å se sola fra Tungeneset mot Okshornan. Spør lokalbefolkningen hvor det er best å se sola der du er.

Senja ligger rett under nordlysovalen

Koronaen, den ovale sonen rundt den magnetiske nordpolen, passerer 100 kilometer rett over Senja. Det vil si at ingen steder i verden har større sjanser for å oppleve dette fenomenet. Dra på nordlysjakt på den forrevne ytterkysten, eller prøv deg på den lunere innsiden av øya. Profesjonelle nordlysguider tar deg med dit sjansen for klar himmel er størst, og klar himmel er jo en forutsetning. Mange vintergjester foretrekker å leie en hytte eller en rorbu, og holder så utkikk hver eneste kveld.

Dra på fjelltur på Senja

En av de største gledene på Senja er de flotte fotturene. På yttersida ligger det noen kjente steder, slik som Segla, Husfjellet og Hesten. Her kan det etter hvert bli mye folk midt på sommeren. Derfor kan man godt prøve seg på noen av de andre toppene, fra den lette turen til midnattssolutsikten på Riven til den 1001 meter høye toppen av Breitind, som er Senjas høyeste punkt. På den grønne innsida av Senja er det mange enklere turer til utsiktspunkter, det samme gjelder på fastlandet innenfor.

Toppturer på Senja

Puddersnøen ligger lenge på Senja

I mars og april er det mye stabilt vær på Senja, og snøen ligger opp til livet i bakken. Da er det perfekte forhold for frikjøring på ski. Mange vennegjenger leier feriehus eller rorbuer på yttersida og kjører ski hele dagen. På en solrik aprildag kan man klare flere topper på én dag. Senja er langt fra like kjent som mange andre steder i Nord-Norge, så sjansen for å finne urørt snø er stor.

Praktisk om Senja

Senja ligger i Midt-Troms, like ved småbyen Finnsnes, mellom Tromsø og Harstad.

Det går fly til Bardufoss, så flybuss til Finnsnes, og derfra går det buss ut til hele øya. Mange bruker Tromsø som utgangspunkt, og da går det hurtigbåt fra Tromsø til Finnsnes. En snop løsning er å ta hurtigbåten Tromsø-Lysnes (Nord-Senja), hvor det venter buss videre til alle fiskeværene på yttersida. Fra Harstad går det hurtigbåt til Finnsnes (samme ruta), men også til småstedene langs sørkysten av Senja. EnTur har ruteinformasjon.

Senja har et spennende veinett for bilturisten, og egner seg ypperlig til bilferie. Gisundbrua går fra Finnsnes over til Senja, og så er det bare å reise rundt. Om sommeren går det ferge fra Brensholmen sørvest for Tromsø til Botnhamn på nordvestsida av Senja. Det går også sommerferge fra Gryllefjord på Senja til Andenes. Disse sommerfergene er veldig snope for dem som kjører mellom Lofoten/Vesterålen og Tromsø. Da blir det mange fine fergestrekninger, kortere kjøreturer og masse flott natur. EnTur har rutene.

Besøk bærekraftige Senja!

Senja er uendelig vakkert året rundt, se alle mulighetene hos Visit Senja!