Vesterålen

Havet utenfor Vesterålen er kanskje det rikeste i verden, med masser av hval, sel og sjøfugl. Menneskene bygger også sin tilværelse fra rikdommen i havet. Bak den forrevne kysten ligger det imidlertid også frodig jordbruksland, levende byer og bygder, grønn skog og majestetiske tinder. Slanke bruspenn binder øyene sammen med sine elegante linjer.

Han Glenn er den største spermhvaloksen i Bleiksdjupet

Det er nesten ikke noen kontinentalsokkel utenfor Vesterålen, eggakanten ned mot dyphavet ligger rett utenfor kysten. Møtet mellom varmt og kaldt vann gjør sjøen rik på mikroorganismer, plankton og fisk. Større rovdyr, som fugl, sel og hval beiter på disse ressursene. Den største av alle tannhvalene, spermhvalen, jakter på kjempeblekksprut på tusen meters dyp. Alle spermhvalene er okser, kyrne holder til rundt Asorene i Midt-Atlanteren. Den største oksen heter Glenn, og når han ikke er på damebesøk ved Asorene, holder de andre guttene seg borte. Fra Stø og Andenes kan du dra ut på havet og møte dem, og du er nesten garantert et bilde av en hvalspore. Det er slett ikke sjelden å se spekkhogger, den store delfinen vi kaller springar nordpå, vågehval og andre, men det er mye vanskeligere å vite hvor de er til en hver tid.

Sjøfuglene lever av det rike havet

Fuglene i de mange fuglefjellene langs ytterkysten lever også av livet i havet. Bleiksøya ved Andenes og Anda utenfor Stø er de største. Lunde, alke og lomvi flakser intenst med de små vingene sine med småfisk i nebbet. Tjuvjoen flyr inn i dem nedenfra og stjeler fisken, mens havørna sirkler med et vaktsomt blikk, og tar to fugler om dagen. Havsula strever med å ta av fra vannflata etter litt overspising, og skarven står på steinene og tørker fjærne sine. Livet på fuglefjellene er så høylydt om sommeren at du hører det langt borte.

Fiskeværene i Vesterålen er mangeartede og livlige

Fiskeværene langs ytterkysten har alle sin egen rytme. Andenes er en av kystens aller eldste og mest tradisjonsrike fiskevær, men har i dag utviklet seg til en liten by rundt det karakteristiske røde fyret. Myre er et annet fiskevær som utstråler moderne effektivitet med store trålere og fiskeforedling. Stø er derimot tilhold for kystfiskerne med små båter, og her tørkes fisken på hjeller. Også i Nykvåg i Bø går de små båtene ut på det åpne Atlanterhavet fra den skjermede lille havna.

Gamle fiskevær får en ny sjanse

Nyksund var en gang et av kystens travleste vær, og fiskere fra langt av gårde fisket herfra under vinterfisket. Etter krigen ble imidlertid den lune havna for trang for de stadig større båtene. Folk begynte å flytte til Myre, og rundt 1970 ble fiskeværet overlatt til vinterstormene. Ved en tilfeldighet begynte imidlertid alternative krefter å restaurere Nyksund på åttitallet. I dag er barnevogner igjen observert i Nyksund, og stedet har fått nytt liv. I dag er det imidlertid ikke fiske, men yoga, god mat og kunst som gir nyksundlivet mening. Skipnes er et annet gammelt fiskevær som tapte for utviklingen, og hit kommer folk om sommeren for ren avslapning og vakker natur.

Langs den indre leia i Vesterålen er det grønt og frodig

«Vesterålen» kommer av ål, som forstås som et sund som bukter seg som en ål. Litt fritt kan vi modernisere med «den vestlige skipsleia», i motsetning til Tjeldsundet lenger øst. De fleste vesterålinger i dag bor nettopp langs denne indre leia som både er beskyttet av fjell og åpen for mildvær fra Golfstrømmen. Langs sjøen ligger flatt jordbruksland hvor det dyrkes gress til dyrefor og poteter, og opp langs åser og fjell vokser frodig bjørkeskog. Alt det grønne rammes inn av lavere åser og fjell i vest, og imponerende topper over tusen meter i øst og sør.

De travle bysamfunnene er der det skjer i Vesterålen

Tre bysamfunn ligger langs den indre leia, Sortland, Stokmarknes og Melbu. Sortland er størst, og kjent for sitt kunstprosjekt som er å male byen blå. På Stokmarknes kan vi snart besøke det nye Hurtigrutemuseet, med gamle «Finnmarken» plassert i glass. Ved den gamle, åttekantede kirken i Hadsel står det «arktiske Stonehenge», en bautastein fra jernalderen som de første solstrålene etter mørketida skinner på. På Melbu («Mællbo») ligger det statelige Melbu Hovedgård. Ved sjøen ligger Neptun, en gammel sildoljefabrikk hvor en av tankene er blitt til en konsertsal med fantastisk akustikk.

Hurtigruta ble født i Vesterålen

Arbeidssomme og fulle av tiltakslyst som vesterålingene er, ble de pionerer i moderne samferdsel. I 1893 var handelsmann og sjøkaptein Richard With lei av sene og upålitelige dampskipsforbindelser sørover mens Vesterålens økonomi var i sterk vekst. Han startet Vesteraalske Dampskibsselskab, og seilte fra Trondheim til Bodø på én dag, og var i Tromsø neste dag. Dette fartsvidunderet ble prompte døpt Hurtigruta. I 1922 ble Risøyrenna mudret opp, og Hurtigruta kunne legge Vesterålen inn i seilingsplanen. I dag anløpes både Risøyhamn, Sortland og Stokmarknes. Gamle «Finnmarken» fra 1956 har nå blitt tatt vare på for ettertida i et moderne glasshus.

Nordlyset lyser i mildt kystklima i Vesterålen

Nordlysovalen ligger 100 kilometer over Vesterålen, så her er sjansene for å se dette himmelfenomenet svært gode. Her ute i havet er også temperaturene blant de høyeste i nordlyssonen. Du kan altså observere nordlyset uten å fryse så altfor mye på tærne. Landskapet av forrevne fjell, sund og fjorder skaper flott bakgrunn for nordlysfotografer, om man da ikke ser det over havet i i nordvest. Romskipet Aurora ved rakettutskytingsfeltet på Andøya forklarer alle sider ved nordlyset.

Midnattssola skinner i to måneder

I Vesterålen er det midnattssol fra slutten av mai til slutten av juli. Her kan du mange steder se sola over åpent hav, hvor bare en hvalfinne bryter horisonten og skrikene fra fuglene stillheten. Du kan også klatre opp på et fjell og se sola leke gjemsel med fjelltoppene. Langt under deg bader sundene og fjordene i gyllent lavt lys, og skyggen fra fjellene avtegne seg. Sommeren er tida for å slappe av, være lenge oppe og nyte livet. ASKR er et kajakkløp på yttersida av Vesterålen i juli som noen tar veldig alvorlig, mens andre tar det som en artig tur.

Se Vesterålen fra en fjelltopp

Topografien i Vesterålen er underholdende, men langt fra så utilgjengelig som man skulle tro. Merkede stier leder gjennom variert natur opp til flotte utsiktspunkter. Fra Vetten, en 2-3 timers oppstigning, ser du ut til Gaukværøya og Litløya, mot den ukjente nordsida av Lofoten og mot det åpne havet. Turen opp til Måtinden på Andøya er kort og brutal, og du belønnes med utsikt over den kjegeformede Bleiksøya og den røffe ytterkysten. Den videste utsikten får du imidlertid fra øyrikets tak, fra den 1262 meter høye Møysalen. Herfra ser du mye av Nord-Norge, og også helt inn til Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell. Om en ti times tur ikke er noe for deg, er det også mange enkle turer blant de 200 som Visit Vesterålen lister opp på sin side.

Dronningsruta går høyt over havet

En av de mest kjente og spesielle turene går mellom to fiskevær, det forlatte og gjenoppståtte fiskeværet Nyksund og det levende kystsamfunnet Stø. Underveis går det både opp og ned, med fantastisk havutsikt og urørt natur. Kyststien i Bø er kortere og mindre bratt, og du er kun få meter fra bølgene i Atlanterhavet. Vandring betyr nemlig ikke bare fjelltur i Vesterålen.

Trollfjorden er en vakker hemmelig lengst sør i Vesterålen

Manges førsteinntrykk av Vesterålen er den korte, trange Trollfjorden ved Vesterålens sørgrense. Hurtigruta seiler inn hit om sommeren, og på den stille, mørke vannflata mellom de tusen meter høye toppene snur hun på en femøring og seiler opp Raftsundet mellom spisse, mørke tinder og bare få gårdsbruk langs fjæra.

Kunsten snakker med vesterålslandskapet

Siden før vikingtida har Vesterålen handlet med utenverdenen og fått internasjonale impulser på kjøpet. Dagens vesterålinger er velutdannede og velinformerte, og setter pris på livets lyse sider. Gallerier finnes over hele øyriket, slik som i Nyksund, på det gamle handelsstedet Jennestad og Uver på Hadseløya. Mannen fra Havet i Bø er kanskje det mest kjente av Vesterålens bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Sortlands blåbyprosjekt er lekent og synlig lang vei.

Hva skal du spise i Vesterålen?

Den nære kontakten med havet tilsier at det er fisk det er snakk om. Smak Vesterålen er en matfestival over hele øyriket hvor vesterålingene selv nyter tradisjonsrik fisk og lam man kanskje ikke tar seg tid til å lage til i hverdagen lenger. Det finnes mer ambisiøse restauranter i Nyksund, på Sortland, på Andenes, på Stokmarknes og på Melbu. Noen tilbereder lokale råstoffer med internasjonale krydder og sauser, andre lager en finere utgave av bestemors spesialiteter på hvit duk. Oppdrett av ishavsrøye stammer fra Vesterålen, og den delikate lillebroren til sjøørreten serveres over alt i Vesterålen.  

Nasjonal turistveg Andøya går få meter fra Atlanteren

Veien fra Andenes sørover ytterkysten av Andøya er møtet mellom steinharde fjell og kreftene i Atlanterhavet. Veien snor seg langs sandstrender, tette fiskevær, klipper og de enorme myrene midt på øya. Denne strekningen er en av de 18 nasjonale turistvegene, og har blitt utstyrt med arkitektonisk utformede parkeringsplasser, utsiktspunkter og toaletter.

Fjellene i Vesterålen er reinbeite

Over skogen, kystene og fiskeværene finnes det et annet Vesterålen, nemlig reinbeitene. Samiske familier bruker områdene over tregrensa som beiteland, og når du går i fjellet, møter du ofte rein. Du kan også noen steder komme inn i lavvo’en, høre joik og drikke bålkaffe.

Kjør småveiene i Vesterålen

Vesterålen er langt fra overrent av turister. Men til og med her er det vel verdt å kjøre av hovedveien og kjøre småveiene og se hvor du kommer. Ta gjerne turen gjennom tunnelen til Bø, den minst besøkte av vesterålskommunene. Ta av mot høyre og kjør til Hovden, parker bilen og gå under fiskehjellene, forbi den solide moloen og sett deg ned ved havkanten og se utover mot horisonten. Kjører du bygdeveien rundt vestsida av Hadseløya får du vennlig grønnsvær og grønne marker nært innpå, og ville fjell i det fjerne. Turen fra Sigerfjord mot Hennes går langs Vesterålens solkyst (nuvel, kan ikke loves..) til Hennes under den 1262 meter høye Møysalen. Båtturen fra Myre til Øksnes vestbygd er et møte med hverdagslivet i den ytterste utkant.

Stopp på småmuseene i Vesterålen

Den som har sans for å snoke seg rundt, må ta seg tid til lokalmuseene. Ikke fordi disse noen gang kommer på en «dette må du se»-liste, men fordi de forteller historier du aldri har hørt. Jennestad er simpelthen en landhandel som var i drift til 1982, og de har fremdeles engangstruser fra sekstitallet og erstatningskaffe fra krigen på lager. Bø Museum har eventyr som tema. Neptun på Melbu er en rusten sildoljefabrikk. Øksnes museum i Alsvåg stiller ut lokalhistorie i et usannsynlig langt nordlandshus. Bli med på omvisning på fyret på Andenes. Mer up to date er Aquaculture Vesterålen, som forteller om lakseoppdrett, som er Vesterålens nye store næring.  

Våren er tida for frikjøring på ski i Vesterålen

Sør og øst i Vesterålen stiger fjellene mer enn tusen meter rett opp fra fjordene. De spisse tindene, kløftene og dype dalene er en utfordring for erfarne frikjørere på ski. I desember og januar er dagene for korte, og snødekket er ikke garantert. Fra februar av er det imidlertid snø i massevis, og lyset kommer tilbake. Sesongen varer helt til mai.

Hvor sover du godt i Vesterålen?

Å sitte på Litløy fyr ytterst i Vesterålen og se stormen komme inn passer for de ettertenksomme. Den typiske overnattingen i Vesterålen er et feriehus, enten på stylter i en liten havn eller inne i skogen, med bad, kjøkken og selvhushold. For vennegjenger og familier er de både komfortable og rimelige. I de små byene i Vesterålen finnes både de komfortable kjedehotellene, lokaleide hoteller med tradisjoner og rimeligere overnatting.

Når skal du besøke Vesterålen?

Inntil nylig kom alle turistene til Vesterålen i den norske sommerferien. Dette er når midnattssola skinner, når snøen i fjellet har tint og alle museene stiller med guidede omvisninger. Om høsten går lokalbefolkningen i fjellet for å  nyte høstfargene, og de første nordlysutbruddene viser seg allerede i slutten av august. Fra november til januar er det mørketid, og dagene er korte. Tidlige kvelder er perfekte for å se nordlyset, og i lavt lys tar landskapet seg flott ut. Nå møter du også vesterålingene hjemme, så mørketidsbesøk gjør deg langt lysere til sinns enn du skulle tro. Fra februar blir dagene lysere, hundekjøring og skikjøring står på programmet og vinterfisket er i gang. Det vil si at du også spiser sprellende fersk fisk. Fra april blekner nordlyset, men de lange dagene og det jevnt over gode været passer fint til oppdagelsesferd rundt på på øyene, og i mai står våren i full blomst i lavlandet mens snøen ennå ligger dyp i fjellet.