Jann finner nordlys rundt nærmeste fjell i Lofoten

Lofoten er blant de mildeste stedene under nordlysovalen, den sonen i verden hvor sjansene til å se nordlyset er størst. Dette betyr at du slipper å fryse så mye, men sjansene for å klar himmel varierer jo i et øyrike midt på E6 for de atlantiske lavtrykkene. For å øke sjansene bør man ta kontakt med et nettverk av små nordlysturoperatører. De snur været fra ulempe til fordel, og kan vise til imponerende statistikker når det gjelder å finne nordlys. Det beste er at de gjør det uten å kjøre rundt hele natta.

Jann kjenner Lofoten fra havet til fjelltoppene

Vi tok en prat med Jann Engstad i Lofoten Aktiv, som jobber ut fra Kabelvåg rett ved lofothovedstaden Svolvær. Han er en erfaren guide, og drar på sykkeltur, han padler kajakk, går på truger og jakter altså nordlys. Vinteren hans de siste årene har i større og større grad blitt preget av nordlyset. «Vi har jo sett nordlys bestandig», sier han «vi tenkte bare ikke så mye over det». Etter noen vintre er han nå imidlertid godt kjent med Kp-indekser, solstormer og hull i koronaen. Hans absolutt beste nordlysegenskap er imidlertid evnen til å finne klar himmel selv på en vanskelig kveld.

Kan man få klar himmel midt i Golfstrømmen?

Lofotværet er altså både mildt og vått, som er høyst uvanlig under nordlysovalen. Fra satellitt ser jo Lofoten ut som en arm som haler inn lavtrykkene. Klar himmel er jo en nødvendighet for å se nordlys, men hvor mye klarvær blir det i et sånt klima. Topografien i Lofoten er imidlertid en utfordring for et hvert lavtrykk. Øst i Lofoten tårner toppene seg over 1100 meter, og står imot vind, snø og regn, og skaper lommer av klar himmel som synes helt ufattelig når sluddet pisker i fjeset bare få kilometer borte.

Værkartet studeres intenst

Verken skybanker fylt av mild våthet opp langs Golfstrømmen eller tette, sinte snøbyger fra nordvest skremmer Jann, som mange ganger har blitt positivt overrasket etter trøstesløse værmeldinger. Det ringes til venner og allierte på strategiske steder, og diskusjonen går høyt på det lille kontoret. Den endelige beslutningen om hvor man skal dra i kveld, gjøres i siste øyeblikk. Det handler om å snu seg fort, og gjette godt. Men gjettingene blir bare stadig mer kvalifiserte.

Treffprosenten er forbausende høy

Jeg spør Jann «burde man ikke dra til et tørt område i innlandet for å se nordlyset i stedet for til Lofoten?». Jann svarer med kalde tall og harde fakta; «den siste komplette nordlyssesongen vår» , han mener 2018-19-sesongen, «fant vi i alle fall én nordlysstripe 122 av 129 ganger vi dro ut. Vi avlyste 9 turer på kort varsel». Den høye treffprosenten kommer av at de er blitt flinke til å lese værkartet, og er godt kjent i virvaret av fjell og hav på Austvågøya.

Syns du lange timer i buss høres ille ut?

Jann har, i likhet med mange andre guider i Lofoten, en annerledes tilnærming til nordlysjakt enn på andre nordlysreisemål i nord. Han tror ikke på endeløst lange jaktturer. I stedet konsentrerer han seg om Austvågøya, den østligste av de store øyene i Lofoten. Han gjør bare småturer over bruene til de andre øyene. Det hele er unnagjort på 3,5-4 timer, men det er akkurat de timene Lofoten ligger rett under nordlysovalen.

Korte kjøreavstander gjør det bittelitt mer bærekraftig

«Jeg prøver å aldri kjøre lengre enn 40 minutter» sier Jann. Det betyr at han bruker mindre bensin og slipper mindre ut i atmosfæren. Likevel kaller ikke Jann turene sine miljøvennlige «bare å komme hit er jo ikke bærekraftig» sier han rett fram, «men det hjelper jo litt å ikke kjøre så langt. Dessuten, å kjøre rundt i mørket i timevis ville gjort både meg og gjestene gale». Når han med sin lange erfaring tror at det er nytteløst, avlyser han turen. Gjestene får pengene tilbake eller ny tur neste dag.

Jann har sine yndlingssteder

Jann deler noen av hemmelighetene sine med oss. En av favorittstedene er Hanøy, på nordøstspissen av Austvågøya. Her synes fjerne bosettinger rundt Hadselfjorden som små perlerader i det fjerne, ellers er det mørkt. På Gimsøya mot vest er det flere lys i nærheten, men her er det fritt utsyn både mot Vesterålen i nord og mot Vestfjorden i sør, og man kan få fantastiske himler. Dersom han kan finne en trygg parkering på den smale, svingete veien til Henningsvær, får gjestene se nordlyset danse over hele øyrekka vestover.

Det starter med en briefing.

Man kan ikke bare kjøre av gårde på nordlysjakt uten et ord. «Vi starter med en 15-20 minutters briefing» sier Jann «jeg informerer om værsituasjonen og hjelper gjestene med kameraene deres». Noen ganger kan stemningen være laber med sludd og lave skyer. «Da forteller jeg dem at det kan se helt annerledes ut bak det fjellet der borte».

Små selskaper spiller hverandre gode

Jann er ikke den eneste nordlysguiden i Lofoten. Han er del av et lite nettverk av nordlysguider. På en vanskelig kveld diskuterer de de ulike alternativene på sms eller på telefonen. Kanskje kjører tre guider til tre ulike steder. Om to av dem bare ser tett skydekke og den tredje ser stjerner titte fram, sendes det er en kjapp sms, og bilhjul begynner å rulle. «Da er vi 3 9-setre på en strekke på 400 meter» sier Jann. «Vi forstyrrer ikke hverandre, og alle får se nordlys». Tips deles, og alle blir litt flinkere hele tida. Det er det gjestene som vinner på.

Midt i Golfstrømmen er vinternatta mild

Den gjennomsnittlige temperaturen øst i Lofoten i januar-februar er -2. «Noen av gjestene som kommer, ser ut som de skal til Nordpolen» sier Jann, «og de ser temmelig kokt ut». Nøkkelen er å kle seg fleksibelt. Ha på longs og ullskjorte nær kroppen, så et lag med vanlig fritidstøy. I den lille tursekken din har du så lue, votter og skjerf, og så har du en god jakke som du tar av når du sitter i bilen. Ha også sko med mønster under på glattisen.

Meld deg på nordlystur første kvelden

De fleste er i Lofoten over flere dager for å se seg rundt i det vakre øyriket. Jann synes det er best at man kommer seg av gårde på nordlystur allerede første kvelden. Dersom Jann etter nitid studering av værkartene kaster inn håndkleet og avbestiller, kan man dra neste dag i stedet. La ho Aurora få bestemme programmet ditt, denne divaen på nattehimmelen tar det for gitt at man venter på henne. Så kan du bruke dagen på å ha det moro rundt omkring i Lofoten.

Jann tar deg med både til sjøs og til fjells

En av de store fordelene med de kortere nordlysturene i Lofoten er at du ikke er fullstendig utkjørt etterpå. «Vi ser ofte gjestene våre igjen på kajakktur eller trugetur klokka ti dagen derpå» ler Jann. Kajakk på Lofothavet høres jo tøft ut, men bukta utenfor Janns camp ligger i skjul bak holmer og skjær, og de fleste dagene er den smul som et fjellvatn. Her kan altså nybegynnere prøve seg. Tøffere turer finnes selvsagt også. Alle gangføre kan gå på truger, i motsetning til ski trenger man ikke ha trent på det før. De spreke blir selvsagt med på en nihundre meters topp.

En lang, mild høst er perfekt for nordlysjakt

De første nordlysutbruddene kan ofte ses allerede rundt midten av august. Da konkurrerer det med solnedgangen på nordvesthimmelen. For de mange lokale fotointeresserte er dette et c-moment med mulighet for helt annerledes nordlysbilder. For å ha maks sjanser for å se lyset bør imidlertid førstegangs nordlyskikkere fra nedenfor polarsirkelen vente en måned. I september kan milde fønvinder stryke langs kinnet mens du ser på nordlyset, og i oktober beskytter et par hansker fingertuppene når løvet knaser under føttene en frostnatt.

Mørketida er absolutt lavsesong i Lofoten

Fra november til tidlig i januar er det få turister i Lofoten. I den aller mørkeste tida går sola under horisonten midt på dagen, det skjer fra 7. desember til 5. januar i Svolvær. Det er imidlertid lysere enn man tenker seg; det lave lyset farger snøen på fjellsidene i fersken og gull, og himlene har alle tenkelige sjatteringer mellom høyrødt og sølv. Nede ved sjøen kan det langt fra stilles noen snøgaranti, men Førjulseventyret i Henningsvær er proppfull av kos og stemning.

Lofotfisket innvarsler sola

I januar følger den norsk-arktiske torsken, for anledning omdøpt til skrei, instinker og lyster nedarvet gjennom årtusener. De “skrider” (det er derfra ordet skrei kommer) til Lofoten for å leke nært med motsatt kjønn i det lunkne vannet mellom øyene. Lofoten gjennomgår et taktskifte fra opphøyd ro til plutselig travelhet med sola som kommer tilbake og snøen som tar grep. Fiskebåtene går ut i grålysningen og leverer til fiskebrukene på ettermiddagen. Kveldene er imidlertid nattsvarte hele den tida Lofoten befinner seg under nordlysovalen, og først etter første april begynner lyse kvelder å utkonkurrere nordlyset, og sjansene for å oppleve det minsker. Litt over midten av april har nordlyset kapitulert fullstendig.

Vær aktiv om dagen i Lofoten hele nordlyssesongen

Tidlig i nordlyssesongen er det fremdeles flott å vandre i Lofoten. Om du går til den flotte Bunesstranda ytterst i Lofoten eller bestiger Mannen nord på Vestervågøya på en fin høstdag, er lyng og kratt i full fyr av høstfarger, og du ser langt i den klare høstlufta. På Unstad på nordvestsida av øygruppa blir gamle stormer i Atlanteren til en frekk venstrebølge surferne kommer langveisfra for å ri. Snødekket i mørketida er tvilsomt, så av og til blir det verken ski eller vandring. Da kan man heller padle og surfe. I solrike dager fra februar og utover kommer frikjørerne for å stå på ski ned de bratte fjellsidene, sesongen varer av og til helt til midnattssola kommer.

Dra på streiftog rundt øyene hele året

Sommerferien er selvsagt den travleste tida i Lofoten. Kommer du utenom sesong, har du mye godt øyene for deg selv. Smeden i Sund smir sine elegante skarvehalser hele året, på Galleri Lofoten i Henningsvær kan du ta et skritt tilbake for å beundre et maleri av lofotmalerne uten å skubbe borti noen. På Å har slipper du å stå i kø i kafeen etter runden på Norsk Fiskeværmuseum. Midtvintersblot på Vikinghuset på Borg hører så visst årstida til. Man kan i det hele tatt farte rundt mellom fiskeværene, de artige små museene, galleriene og brukskunstutsalgene uten køståing og stress.

Spis godt før du drar på nordlysjakt

En gang snublet jeg tilfeldig inn på Lofotmat i Henningsvær langt utenfor sesong. Den vennlige innehaveren sa unnskyldende «vi har visst bare boknafesk». Jeg blunket til henne og sa «jackpot!», og så ble det så god stemning at jeg tok et glass vin til. Kvelden før ble «dagens fisk» – pannestekt torsk, tilberedt på Gammelbua i Reine mens jeg så snøfillene dale over rorbuene i kveldsmørket. Restaurantene i Lofoten har beveget bort seg fra biff og bakt potet («Fesk? Det får vi jo heime»). I januar til april er det tid for selve urdelikatessen, mølja, som består av torsk, lever og rogn, gjerne med kjaker og tunger til. Mer konvensjonell tilberedning av fisk, både i Hanna Winsnes’ ånd, klassisk fransk og nyskapende moderne, serveres over hele øyriket.