Vardebygging kan ødelegge natur og kulturminner

Polarsirkelsenteret. Foto: Inge Ingvaldsen

Hvert år bygger turister opp varder rundt naturattraksjoner som Torghatten, Polarsirkelen og Nordkapp. Visste du at denne trangen til å sette spor også ødelegger både viktig natur og kulturminner?

Naturforvalterne prøver så godt de kan å rive dem ned igjen, men ofte bygger turistene vardene opp igjen. Se bildene fra varderivedugnaden rundt Polarsirkelsenteret, som Midtre Nordland nasjonalparkstyre gjennomførte for å begrense den økte ødeleggelsen av naturområdene der.

«Killroy was here» ved Polarsirkelen. Foto: Laila Ingvaldsen / Nordland nasjonalparksenter

«Killroy was here»

Varder ble i «gamle dager» oppført for å stikke ut ruter i fjellet. I dag bygges det nye varder i fjellet, men av en helt annet – og besynderlig grunn. Historier om reisende som tar seg til rette på ferie ser ut til å øke over hele verden. På Island kaller mange de nye vardene for «turist-vorter», mens de mange skiltene på Cape Point i Sør-Afrika oppfordrer turistene om å «ikke ødelegge hjemmet» til det biologiske mangfoldet. Det virker som om folk rett og slett har et markeringsbehov, men en må kanskje anerkjenne at turister ikke selv helt å forstår konsekvensene.

– Mennesker har en veldig sterk trang til å sette spor

Åsa Grahn, turistekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger i intervju med NRK

Dette sier loven om vardebygging

Vardebygging krever i utgangspunktet tillatelse fra grunneier (Plan- og bygningsloven). Hvis det i tillegg er et verneområde som eks. i Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark, krever det også tillatelse fra vernemyndigheten (Naturmangfoldloven). Som besøkende skal du heller ikke etterlate stedet «i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen» (Friluftsloven). Ingen kan uten egen tillatelse «sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje» (Kulturminneloven).

Det virker som turistene ikke forstår at vardebygging er ulovlig (se faktaboks over), og hvilke skadevirkninger dette kan ha (se avsnittene under):

Varding ut på villspor?

Varder har historisk sett vært en trygghet da uværet satte inn – og vandrere kunne følge vardene for å komme seg trygt videre og hjem igjen. Det kan også ha uheldige konsekvenser hvis nye varder villeder fjellfolk bort fra de gamle ledene og utprøvde vandrerutene. Les mer om dette fenomenet, de enorme skadevirkningene og hvordan det så ut ved Polarsirkelsenteret sommeren 2024 hos NRK Nordland.

Ødelegger naturopplevelsen

Urørte natur og landskap er det som både lokalbefolkning og besøkende setter aller høyest ved det å bo her og besøke vår landsdel. Det gir oss en følelse av å være en del av noe større og mange finner gode rom for refleksjon, ettertanke, mestring og utvikling. Denne opplevelsen er det svært verdifullt å ta vare på!

Ødelegger dyre- og plantelivet

Det biologiske mangfoldet kan også ta skade av at stadig flere steiner blir tatt opp fra bakken og stablet i små og store varder. Plantene rundt dør og det blir bare sand igjen. Selv små steiner på bakken i fjellene skaper skygge, holder på fuktighet og gir ly for planter som er viktige for dyrelivet i fjellet. Både mus og lemmen, fjellrev, rovfugler og beitedyr som rein og sau er avhengige av denne vegetasjonen. Den arktiske naturen og fjellandskapet er spesielt sårbar for slike endringer.

Ødelegger kulturminner

Kulturminner kan være hundrevis og tusenvis av år gamle. Det kan være gamle varder som er brukt som veivisere for gjetere og jegere. Det kan være gamle, samiske bålsteder. Det kan faktisk være gjerder og levegger som har stått helt siden steinalderen. Det som du kanskje tror er en nedfallen varde, kan faktisk være et tusen år gammelt, uerstattelig kulturminne. I stedet for å flytte på steinene, forsøke reparere eller bygge en ny varde, bør vi heller nyte fotsporene til de som gikk her før oss. Enten de var steinalderjegere, vikinger, kartografer eller telegrafbyggere.

I den gamle samiske kulturen ble naturen betraktet som besjelet og levende, med en en guddommelig makt. Fjell, steinblokker og innsjøer hadde liv og kunne være til hjelp for menneskene dersom en tilba og ofret til dem. Ofringen kunne skje ved fremtredende steiner i landskapet. For å bevare spor etter dem er det ikke er lov til å bygge varder som kan skjemme disse samiske kulturminner. Les mer om dem hos Polarsirkelsenteret på Saltfjellet.

Polarsirkelen ved Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark

Polarsirkelen er en de største attraksjonene i Nord-Norge, spesielt for utenlandske besøkende. Like ved markeringen av den, over Saltfjellet ligger Polarsirkelsenteret på 66° 33’ N ligger det særegne bygget som er utformet for å tilpasses naturen. Her er det kafe og suvenirbutikk, hvor kan du poste ditt postkort med stemplet med Polarsirkelen. Les mer om Polarsirkelen og Fem gode grunner til å ikke bygge varder hos Visit Helgeland.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med tilgrensende verneområder er det mest intakte og sammensatte naturområdet i hele landet, og strekker seg fra Svenskegrensa helt ut til kysten. Les mer om Nasjonalparkene i Nord-Norge.

Torghatten, Fløya og Porsanger

Torghatten utenfor Brønnøysund har i tillegg til å være en stor naturattraksjon, svært mange kulturminner eks. steinalderbosetninger rundt seg. Rullesteiner og annet steinmateriale er relativt lett å flytte på for besøkende som ønsker å markere besøket med eks. en varde. Det gjelder både på veien opp og inni hullet. Besøksstrategien for Torghatten påpeker utfordringene det gir, og hvordan lokale krefter kan handtere det foreløpig.

Lofoten er en Instagramhit for mange vandrere, og ikke-fullt-så-bevandrede turister som ønsker en topptur med magisk utsikt. Det kan være krevende for natur- og kulturlandskapet, så vel som for lokalbefolkningen og besøkende. Problemet med villvarding er foreløpig ikke større enn at forvaltere og lokalbefolkning fjerner varder som de kommer over. Les mer også Gode råd om ferdsel i Lofotodden nasjonalpark.

Fløya over Tromsø er et fjellområde der folk stadig bygger sine egne små varder. Fenomener på Instagram som #stonestacking og #stonebalancing, der folk balanserer steiner oppå hverandre, for så å legge ut bilde på sosiale medier kan være en av årsakene. Der ses en tiltakende forørkning som bekymrer både naturforvaltere og arkeologer. Les mer om Vardebonanzaen på Tromsøs byfjell.

Porsangerfjorden i Finnmark har store felt med flate steiner som egner seg til stabling.  I Skarvbergvika i Porsanger har nye varder dukket opp som paddehatter. Noen synes de er både morsomme å bygge og dekorative, men naturoppsyn og museumsfolk mener farsotten gjør stor skade. I 2014 ble også to verneområder i Varanger vandalisert, og sommeren etter ble det igjen oppdaget varder og andre byggverk kloss ved gamle graver. Les mer om Vardefarsotten i Finnmark.

Nordkapp ved Europas nordligste punkt

Nordkapp er en av landets største naturattraksjoner. Rundt Nordkapphallen står det hundrevis av varder som er bygget av besøkende. Det ødelegger det unike landskapet og etterlater et hull i bakken der man tar steinen fra. Med vær og vind så blir hullene fort tre ganger så stort. Les mer om disse problemene hos avisa iFinnmark.

– Vi river ned tusenvis av varder hvert år. Det er skadelig for naturen og personlig syns jeg ikke det ser pent ut. Det står informert på skilter, brosjyrer og på internett at turistene ikke må bygge varder, men det hjelper lite.

Hans Paul Hansen, assisterende direktør for Nordkapphallen i intervju med iFinnmark.

Det er mange åpne landskap og steder i Nord-Norge der utsikten preges av varder. Allemannsretten gir oss mulighet til å ferdes fritt. Likevel plikter du å opptre hensynsfullt, slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. Forlat naturen slik som du selv vil finne den. Når vi ferdes sporløst forbi, og lar steinene ligge i fred, bevarer vi og deler denne opplevelsen med de som kommer etter oss:

Hvordan kan du opptre mer ansvarlig som besøkende?

Naturen i Nord-Norge er ikke bare skattkamre for friluftsliv, men først og fremst for landskap, kulturminner, samisk reindriftsutøvelse og biologisk mangfold.

«Friluftsliv» av Bjørnar Meisler, fra utstillingen «Uerstattelig». Foto: Laila Ingvaldsen / Nordland nasjonalparksenter

Hva gjelder der jeg går tur?

Det er ikke slik at verneforskrifter omfatter alt du trenger å forholde deg til. Det er flere ting som kan være regulert av andre lover, forskrifter og anbefalinger som du bør tenke på:

  • Bålbrenning
  • Vardebygging
  • Sanking av trær og greiner
  • Forstyrrelse av dyrelivet
  • Hund
  • Sykkel
  • Telting
  • Droner
  • Kulturminner
  • Motorisert ferdsel
  • Sopp, bær og planter

Du finner mer informasjon om hva som gjelder for friluftsliv hos Miljødirektoratet. Ofte møter du også på landskapsvernområder og naturreservater, som kan ha både strengere og mildere bestemmelser enn nasjonalparkene. Les mer om hva som gjelder for de ulike verneområdene i Norge.

Hvor gjør jeg av søppel eller går på do?

En god tommelfingerregel er at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem igjen. Naturen bruker lang tid på å bryte ned alt søppel, til og med matavfall og annet organisk materiale. Du finner gode tips om hva du bør gjøre på https://norskfriluftsliv.no/hva-er-allemannsretten/hva-er-sporlos-ferdsel.

Hva betyr det at kulturminner er fredet?

Naturen inneholder både synlige og usynlige kulturminner og kulturlandskap, som er vernet mot ødeleggelse. Dette gjelder automatisk fredete kulturminner i tråd med kulturminneloven (som er kulturminner eldre enn år 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år). I tillegg kan nyere tids kulturminner som viser til verneområdets historiske bruk være vernet. Vis hensyn og ikke flytt på eller ta med deg løse kulturminner, som for eksempel varder eller kvernsteiner, det kan også påvirke landskapet og andres turopplevelse. Les mer hos Riksantikvaren.

Fire enkle regler om rein og friluftsliv

Det kan hende at du passerer reindriftsdistrikter, og det er viktig at du vet hvordan du skal oppføre deg i disse områdene:

  1. Vær hensynsfull i områder der reinen kalver. Hvis du ser nyfødte kalver, gå raskt unna
  2. Hunder skal holdes i bånd i reinbeiteområdene
  3. Når du møter rein på tur, ta en pause på god avstand mens reinen passerer og beiter videre
  4. Ha god dialog med det lokale reindriftsdistriktet ved tilrettelegging og organisering av arrangementer for friluftsliv

Reis kollektivt og reduser ditt klimaavtrykk

Vandresko, ski og sykkel er selvfølgelig mest miljøvennlig, men det er lange avstander i nord og ofte nødvending med annen transport fram til våre naturområder. Kollektivtransport gir lavere utslipp enn bilkjøring. Tog og skinnegående transport er mest miljøvennlig, buss er en god nummer to. Jo flere passasjerer, desto mindre utslipp per passasjer.

Reiser du kollektivt bidrar vi også til å opprettholde transporttilbudet for lokalbefolkningen, deg selv og de som kommer etter oss. I tillegg kan du slappe mer av og nyte utsikten, komme i kontakt med lokalbefolkning og andre reisende. Gjør transportetappene til opplevelser i seg selv!

Oppsummert

Det er viktig at du er opptrer ansvarlig som besøkende, og viser respekt for det røffe arktiske klimaet og landskapet, varierende nordnorsk vær, den samiske kulturen og lokalbefolkningen, kulturminnene og det biologiske mangfoldet:

«Sett bare igjen fotspor, ta bare med deg bilder og minner»