Visste du at Hålogalandsleia er i ferd med å gjenskapes? Pilegrimsleia er tenkt å gå til vanns og til lands fra Trondenes til Nidaros, via bl.a. Hadsel, Gildeskål og Helgelandsleden. Målet er at denne leia skal bli godkjent fra 2024 som del av både Europeiske kulturruter og Pilegrimsledene – St. Olavsvegene til Trondheim.
Vandring og seilas som gir «utsikt til innsikt»
I dag er det mange forskjellige motivasjoner for å gå pilegrimsvandring eller seile langs pilegrimslei. Her kan det være både vilt og vakkert, noe som gir muligheter til refleksjoner og tanker om både fortid, nåtid og framtid. Pilegrimsledene går ofte på stier i naturen, og stiene kan gå gjennom skog og over høyfjell, men du kan også vandre på grusveier og asfalt. Et kjennetegn for pilegrimene i Nord var at de også reiste med båt, det var sjøveien som var hovedveien. Her er viktigste grunner og motivasjon for å foreta en pilegrimsreise i dag:
- Bedre helse
- Sosialt fellesskap
- Naturopplevelser og friluftsliv
- Interesse for reiser, historie og kultur
- Gå langtids pilegrimsleder
- Gjenta pilegrimsvandring / pilegrimseksistensen
- En mer tilstedeværende, enkel og sakte tilværelse
- Livsfeiring, livskrise og livsovergang
- Åndelige og religiøse årsaker
- Kontemplasjon (religiøs eller filosofisk grubling eller selvfordypelse)
Det mange pilegrimer opplever underveis er tilstrekkelig tid til selvopplevelse (selvrefleksjon, bearbeidelse av problemer), selvforløsning (katarsis, sinnsfrigjørelse) og selvrestitusjon (helhet, empowerment, mental ro, helbredelse, tilstedeværelse, enkelhet). Forsker Nanna N. Jørgensen ønsker derfor pilegrimsvandring på resept. Hennes forskning viser at det er de lange pilegrimsreisene på 7 – 10 dager eller mer som gir den største helseeffekten.
«Å gå pilegrim gjør noe med deg som menneske»
Reiser du Hålogalandsleia får du i tillegg din daglige dose med «Vitamin Sea». Med litt hjelp fra høyrere makter er det også muligheter for et velsigna vær underveis! Langs denne «Verdens vakreste kyst» kan du oppleve ren natur, spennende landskaper og bosetninger. Fantastiske landskapsrom og ro i sjela, en saktereise som rett og slett gir deg «utsikt til innsikt».
Pilegrimsvandring før i tiden
I middelalderen var de fleste pilegrimene religiøst motivert. Pilegrimer hadde nok eventyrlyst den gang også. Møtet med landskap, historien og andre mennesker var et ønske både da og nå. Pilegrimsleden eller St. Olavsvegene til Trondheim, er veiene pilegrimene fulgte på sin vandring mot pilegrimsmålet Nidarosdomen – Olav den helliges gravkirke. Pilegrimsleden er fellesbetegnelsen på nettverket av St. Olavsveger til Trondheim.
Det jobbes nå med å få godkjent Hålogalandsleden som vil gå fra Trondenes langs kysten via nøkkelstedene Hadsel, Gildeskål og Sandessjøen til Nidaros. Logoen langs Pilegrimsleden er lett å kjenne igjen. Den kombinerer severdighetssymbolet valknuten med en form av Olavskorset. Denne vil bli satt opp ved de regionale pilegrimsstedene, og på steinen vil det stå innhugd hvor langt det er fra kirken til Nidaros, men dette er ikke på plass ennå. Her er litt om foreløpig fire nøkkelsteder langs Hålogalandsleden på vei til Nidaros:
Historiske Trondenes – i Tore Hunds rike
På Trondenes finnes det jernalderhistorie med nausttufter og gravrøyser som kan knyttes til konkrete hendelser i Snorres kongesagaer. Gårdshaugens mektighet vitner om høy aktivitet og kontinuitet i bosettingen her. Trondenes og Bjarkøy var de to viktigste maktsentraene i området. Begge var høvdingseter fra jernalderen og sentrale gårder gjennom hele middelalderen. Etter slaget på Stiklestad i 1030 ble gården på Trondenes konfiskert og gjort til kongelig gods og bonden til kongens leilending.
I 1114 bestemte Kong Øystein at det skulle bygges en kirke på Trondenes. Middelalderkirka på Trondenes var en stor maktfaktor og kulturell grensefestning mot nord og øst. Gården var likevel på 1200-tallet en av de største i distriktet og ga bonden store inntekter og høy lokal status. Trondenes er den dag i dag et aktivt kirkested med sitt Historiske Senter som nabo, et egnet sted for å ta imot og å sende ut pilegrimer.
Lokale pilegrimsruter
Fra Harstad havn til Trondenes Historiske Senter er det etablert «Stien langs sjøen». Denne innarbeides som en pilegrimsvei mot nøkkelsted Trondenes. Det er ikke å anse som et historisk veifar, men er den beste lokale vandringsruta i pilegrimsånd. Rundt Trondenes fins det et etablert stinett som fører mellom de enkelte historiske stedene.
Det er ulike mulige måter å ta seg til og fra Bjarkøy på. Den mest vanlige er med hurtigbåt fra og til Harstad havn med Troms fylkestrafikk. På Bjarkøy er det også noen stier som går mellom historiske steder, som kan gi pilegrimer mulighet til å få et utvida perspektiv på Bjarkøy si historiske betydning, ut over at det var Tore Hunds hjemsted.
Støpeform til pilegrimsmerke fra Trondenes
En gang på begynnelsen av 1400 tallet ble en høy eldre mann gravlagt ved Allhelgonaklosteret i Lund i Sverige. Han ble jordfestet uten kiste men han fikk med seg tre pilegrimsmerker, et fra Vadstena og to St. Olavsmerker støpt i en sandsteinsform som senere ble funnet på Trondenes. Pilegrimsmerker var i middelalderen uanselige små relieffer som ble solgt på pilegrimsmålene. De var ofte laget i billig metall som bly eller tinn. De ble båret på klærne, hatt eller veske. Bildet var gjerne stedets helgen. Merkene var både reiseminner, bevis på fullført vandring og botsøvelse, og bar du et pilegrimsmerke kunne du regne med hjelp.
Formene de ble støpt i er imidlertid svært sjeldne, og den fra Trondenes er den eneste for selveste Olavsmerket! Vi vet ikke om merkene som ble støpt i formen ble solgt på Trondenes eller i Nidaros. Trondenes kirke kan ha hatt relikvier knyttet til St. Olav eller undergjørende bilder av ham og kirka kan ha solgt merkene her. Støypeforma kan ses i hovedutstillinga på Trondenes Historiske Senter. Kanskje kan du se for deg den høye mannen fra graven i Skåne lyse opp ved synet av Trondenes kirke – han er ved reisens mål…
Norge feirer tusen år som ett rike i 2030
I 2030 er det klart for et stort nasjonaljubileum. 1030 er et symbolsterke årstall i norsk historie. Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter, fikk dyptgripende konsekvenser for det norske riket. 1030 kan derfor beskrives som et vendepunkt med en virkningshistorie som det norske samfunnet fortsatt bygger på. I 2030 kan vi derfor feire at Norge har bestått som rike i tusen år. I 2023 skal dette markeres på Trondenes og Bjarkøy utenfor Harstad, under tittelen «Ressurser og rikdom». Les mer om alle disse aktivitetene på itorehundsrike.no.
Høvdingen på Bjarkøy og hans svære vikingskip
Hvis du å besøker Bjarkøy utenfor Harstad, der Tore Hund regjerte fra, kan du blant annet oppleve Ole Ottesastua som står på toppen av en meget stor gårdshaug. Et besøk her bør kombineres med en vandring i kulturstien på Bjarkøy. Arkeologer har gjort utgravinger med resultater som beviser at sporene i terrenget i Nergårdsvika er fra stornaustet til vikinghøvdingen Tore Hund. Les mer om denne historien og Følg i sporene til Tore Hund på Bjarkøy.
Funnene på Bjarkøy viser at naustet var over åtte meter høyt og har huset et skip som var større en både Oseberg- og Gokstadskipene. I arbeidet med Tore Hunds rike ønsker en at naustet skal bli visualisert, gjerne via din mobil når du kommer til Bjarkøy. Se, hør og lær om regionens historie fra steinalder til 1950-tallet, med hovedvekt på vikingtid, middelalder og andre verdenskrig hos Visit Harstad.
Seilasen «I Tore Hunds kjølvann» skal markere de avgjørende reisene som Tore Hund og Asbjørn Selsbane gjorde i de dramatiske årene da striden mellom kongen og stormennene i nord spisset seg før slaget på Stiklestad. 1000 år etter at Asbjørn Selsbane reiste med båt til Avaldsnes og videre til Sola for å kjøpe korn hos sin onkel, legger Anna Rogde ut på seilas 21.juli og skal følge leia til Asbjørn Selsbane sørover. Det planlegges blant annet en 10-dagers seilas hvor historiske destinasjoner som Lofoten, Steigen og Tjøtta langs Hålogalandsleia får besøk av skonnerten og hennes reisefølge. Bli med på ferden hos Trondenes Historiske Senter.
Hadsel har historie fra middelalderen
Tidlig middelalder ble den første kirka bygd på Hadsel og var hovedkirka for hele Vesterålen med unntak av Andøy helt frem til reformasjonen. Bare Trondenes kirke kontrollerte mer jord. Sannsynligvis er kirkestedet i Hadsel fra 12. århundre. Der det har vært hedenske maktsenter, blir det ofte satt opp kirkebygg. Første gang det er nevnt kirke på Hadsel er 1381, og vi regner med at den første kirka sto innenfor den gamle kirkegården nedenfor dagens kirke.
Fra steinkirke til trekirke
I et pavebrev fra 1420 omtales kirka på Hadsel som «St. Stephankirka» 1639 ble det reist ei korskirke i tre med et spisst tårn. Kirka som ble bygd på 1600-tallet var ei korsformet kirke som stod enda noen år etter at dagens kirke ble bygd i 1824. Det finnes ikke bilder av disse kirkene, men en mulighet er å formidle historie med tegninger og animasjonsfilm.
Hadsel kirke fra 1824 og Olavsarven
Hadsel kirke er bygd av laftet tømmer og ble innviet i 1824. Trolig er denne den fjerde i rekken og bygd overfor det gamle kirkestedet. Den er en åttekantet kirke som også kalles oktogonal kirke. I perioden 1800-1850 ble omkring en fjerdedel av nye kirker oppført i oktogonal form. Kirkerommet er særpreget ved at prekestolen står over altertavla.
Spennende historier og sommeråpen kirke med kafe
Kirkerommet er særpreget ved at prekestolen står over altertavla. Under prekestolen er Olav den Hellige – en figur som er laget av en mester fra Utrecht. ca 1510. De andre er evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Dua i himlingen over er symbol på Den Hellige ånd. Dåpsfatet i døpefonten er av messing fra 1700-tallet, og Adam og Eva i Syndefallet er et sjeldent motiv i dåpssammenheng. SKIPET som henger fra taket over midtgangen er fra 1747. Det har lenge vært sommeråpen kirke, hvor det er ungdommene som guider. Hadsel kirkes venner holder kafe i dåpsstua med enkel servering.
Lokal pilegrimsled langs den gamle kirkeveien
På Hadseløya er kirkestien mellom Stokmarknes og Hadsel kirkested ryddet, egnet for pilgrimer og andre vandrere. Langs den gamle kirkeveien er det også reist en gamme/goahti. Det er en tradisjonell samisk jordhytte som ble bygget opp av trestammer, og ble dekket med jord og/eller torv. Det er også etablert kultursti rundt kirkestedet, og ei flott steinkai ved Hadselfjorden, som kan legges til rette for å ta i mot pilegrimer som kommer sjøveien.
På kirkestedet er prestegården godt egent til både overnatting og bespisning som et fremtidig regionalt pilegrimssenter. I tillegg er låven tenkt utnyttes som «kulturlåve». Hagen ved prestegården er av stor historisk verdi, og det foreligger allerede planer om å sette denne i enda bedre stand.
Vesterålen – i hvalens rike og vandrerens paradis
Ellers byr Vesterålen på mange fantastiske opplevelser med vakker natur, majestetiske fjell og fjorder, hvite strender og en fantastisk kystlinje med stupbratte fjell. Dette er Hvalens rike og et paradis for turgåing! Her er det også mange varierte og spennende overnattingsmuligheter. Les mer dette hos Visit Vesterålen.
Gildeskål – i Elias Blix rike
Det unike kirkestedet med Gildeskål kirke forteller om en tusenårig historie. Noen av Nord-Europas beste murere rundt 1130 må ha blitt hentet til Gildeskål for å delta i byggingen av middelalderkirken som i dag har et av landets best bevarte barokkinteriører. Teksten på alterduken tyder på at kirken i katolsk tid var viet til St. Thomas av Canterbury, og den spennende historien opplever du naturligvis best inne i kirken, med en helgen i alteret..? På kirkegården hvor du blant annet kan lese om «den for sannhed forhadte og forfulgte lærer». Les mer om disse spennende historiene om Gildeskål kirkested hos Nordlandsmuseet.
Opplev suset av gammel kulturhistorie!
Her er det sommeråpent med omvisning. Nordlandsmuseets Elias Blix-utstilling i Prestegårdsfjøset forteller spennende historier, aller best fortalt av museets egne guider. Du kan også vandre på egenhånd og la deg guide digitalt på gildeskal.vandringen.no. Hovedkirka er Nord-Norges eldste bebodde prestegård fra 1700-tallet og minnesmerkene etter Elias Blix krydrer opplevelsen din.
Besøk gjerne også Elias Blix Cafeen. Gildeskål er salmedikteren Elias Blix fødebygd. Han ble født på Sandhornøy i 1836 og ble døpt og konfirmert i Gildeskål middelalderkirke. Som salmedikter, vitenskapsmann og kirkeminister satte han dype spor etter seg i landet vårt. Mest kjent er han for å ha skrevet salmen «Barndomsminne fra Nordland«, som er blitt en slags nordnorsk nasjonalsang:
«Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord.»
På sporet av Jomfru Maria og Hellig Olav
Gildeskål har mye kalkgrunn hvor det vokser mange vakre, sjeldne og kalkelskende planter, som også kan knyttes til Olavsarven og pilegrimsvandring. Området rundt har en særlig stor forekomst av ulike typer orkideer. Marisko (Cypripedium calceolus) er den største og flotteste av alle Norges orkideer. Den kan bli opp til 50 cm høy og er en helt vill norsk art. Den har tyngdepunkt i sin utbredelse i Nordland, særlig i Bodø/Salten-området. Navnet til Marisko kommer faktisk fra Jomfru Maria, da det ble sagt at bare hun kunne ha slike sko. Den gule tøffel- eller bolleformede leppen har gitt blomsten mange lokale navn, deriblant Jomfru Marias Gullsko eller Fruesko. Også navnet St. Olavsbolle kommer av at bare Hellig Olav kunne drikke mjød av en slik bolle. Tett på kirkestedet finner du mange andre orkidearter i det vakre området Øya/Langholmen landskapsvernområde på Inndyr.
Bygger fem kilometer pilegrimssti
Pilegrimstien her blir anlagt i litt vekslende terreng. I sør starter vandrerne på vei, og passerer over berg, myr, strand og gjennom skog. Stien blir ikke tilrettelagt som vei. Derfor vil det ikke være mulig å komme seg fram ved hjelp av hjul. Enkelte steder er løypa litt ulendt, men å gå i slikt terreng er mer stimulerende for kroppen enn å gå på flat mark. Kirkestedet vil være endepunktet for pilegrimene om de starter på ferjeleiet på Sund eller på Inndyr.
Villtert hav, høye fjell og lave skuldre
Området er perfekt for å nyte sommeren og midnattssola, eller skikkelig ruskevær mens bårene bryter mot land. En flott tursti finnes i dette området; en rundtur i kystterrenget på 3,5 km. Gildeskål kirkested ligger også i nærheten den idylliske Inndyrsvågen, som på sommerstid er en mye brukt havn for turister og båtfolk. Les mer om hva du kan oppleve i Gildeskål hos Visit Bodø.
Helgelandsleden – i Petter Dass rike
Middelalderkirkene som særkjennetegn
Velg deg et høyt punkt, for eksempel Dønnamannen eller en av De Syv Søstre, og du ser de to løkkuplene på kirkene på Dønnes og Alstahaug og spiret på Herøy kirke. Alle tre ligger på gamle samlingssteder, både for diktere, adelsmenn, krigere og vanlige helgelendinger. Langs Helgelandskysten finner du tre middelalderkirker i stein som fortsatt er i vanlig bruk:
- Dønnes kirke som ligger nord på Dønna
- Herøy kirke som ligger ved fergeleiet på Herøy
- Alstahaug kirke ligger vel 30 km sør for Sandnessjøen. Sammen med nabosøster Petter Dassmuseet er dette Nordland fylkes tusenårssted
Den første biskopen i Hålogaland
Like ved «Kystriksveien» FV17 passerer man Belsvåg gård, som for rundt 200 år siden var hjemmet til den første biskopen i Nord-Norge. Da Mathias Bonsach Krogh ble biskop på begynnelsen av 1800-tallet, var det nettopp det mektige og historiske kirkestedet Alstahaug som ble valgt som bispesete.
Alstahaug kirke og Petter Dass
Alstahaug kirke anslås å være bygget rundt 1200, muligens siste halvdel 1100. Kirken har som de andre middelalderkirkene gjennomgått flere ombygginger, både på 1800-tallet og på 1960-tallet. De eldste delene er bygget i nøye tilhogd kleberstein. Middelalderarkeologer har påpekt at det er sjeldent den gamle korbuen er bevart i sin opprinnelige form og størrelse i middelalderkirker som har blitt utvidet. Sammen med altertavlen fra 1630-tallet gjør dette den eldre delen av Alstahaug kirke til et unikt kirkerom.
Side om side med kirken ligger Petter Dass-museet sitt helårsåpne hovedbygg, som rommer både utstillinger om dikterpresten, kafé og museumsbutikk. Petter Dass-museet tilbyr omvisning og bespisning til individuelle gjester i sommersesongen, og til grupper på bestilling året rundt.
Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie, en av de mest betydelige dansk-norske diktere i siste del av 1600-tallet. Nordlands Trompet, eller Nordlands Beskrivelse som den også kalles, er Petter Dass’ mest kjente verk. Verket ble påbegynt i 1670-årene og sannsynligvis ikke fullført før i 1690-årene. Først i 1739 ble verket trykket. Her er et utdraget fra starten, det såkalte «hilsningsavsnittet» i Nordlands Trompet:
«Vær hilset I Nordlands bebyggende Mænd
Fra Værten i Huuset til trællende Svend
Vær hilset I Kofte-klæd Bønder;
Ja samtlig saavel ud til Fiære som Field,
Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield,
Som salter Graa-Torsken i Tønder.»
Langs kysten finner vi også flere tegn som viser at det har vært kommunikasjon mellom kysten og Nidaros. Blant annet ble det på Gjerøya i Rødøy kommune i 2021 funnet en sølvring med initialene IHS – ringen er datert til 1400 tallet… (fyll ut med mer info)
Herøy kirke
Herøy kirke er en klebersteinskirke fra 1100-tallet og den største av triangelkirkene. Kirken er bygd i romansk stil, og er den eneste kirken i Nord-Norge med en apsis, et halvrundt hvelvet utbygg som avslutning på koret. Også denne kirken ble utvidet på 1800-tallet ved at skipet ble forlenget mot vest, og det ble bygd til et tårn. Kirka ble viet Jomfru Maria. Det fortelles også om en Mariakilde i nærheten…
Dønnes kirke
Dønnes kirke er den yngste av de tre, og ble sannsynligvis bygd tidlig på 1200-tallet. Stilen er en overgangsstil mellom romansk og gotisk, og mange detaljer peker mot den gotiske stilen. Den er fremdeles i bruk og ble i 2006 kåret til Nord-Norges vakreste kirke.
Les mer om hvordan du kan oppleve disse «Triangelkirkene» under:
Verdens nordligste Olavskilde
Denne kilden ligger ved Vennesund i Sømna kommune. Sagnet sier at Hellig Olav en gang skal ha vært i beit for vatn da han og hans følge kom seilende forbi. Kongen skal da ha bedt til Gud, med det resultat at det spruta opp vatn fra berget. Fra den dag skal vatnet fra denne kilden ha hatt ei legende virkning. Dette er en av de få olavskildene som ble jevnlig besøkt og brukt for helsebot, nesten helt opp til vår tid, i alle fall fram til 1840-åra.
Se også Norge Rundt-innslaget fra NRK TV om da Rune Olav Ertzeid, prost i Sandnessjøen kirke skulle hente Dåpsvatn fra Olavskilden på Vennesund.
«Det har vært knyttet tanker og historier om at vannet fra Olavskilden skal være hellig, og kunne gi velsignelse og styrke til dem som drikker eller berører det.»
Eventyrlige og ekte Helgeland, midt i Norge
Helgeland ligger som et langstrakt paradis i den sørlige delen av Nordland. Her kneiser nesten 2.000 meter høye fjell i innlandet. På kysten ligger et av verdens vakreste øyriker, med en unik kystkultur som har havnet på UNESCO`s verdensarvliste. Oppdag øyriket. Oppdag fjellriket. Oppdag villmarkene, isbreene, fjordene og eventyrfjellene. Gjør det hos Visit Helgeland!
Hvordan reise langs Hålogalandsleia?
Hurtigruten og Kystruten seiler hele strekningen fra Harstad, via Vesterålen, Lofoten, Bodø/Salten, Helgelandskysten til Trondheim. Hurtigbåtene i Nordland og Troms tar deg også nærmere pilegrimsmålene underveis. Kystlagene langs leia har også gode tilbud for saktereiser til pilegrimer deler av året. Du kan godt ta turen på egen kjøl, med mange gode gjeste- og uthavner langs leia.
Ønsker du å ta bærekraften din et steg videre, er både seilbåt og havkajakk et godt alternativ. Da får du også saktereisen som gir deg god tid, fysisk utfoldelse og en ekstra helseeffekt i god pilegrimsånd.
Offentlig transport er mer miljøvennlig enn personbil, du finner mer informasjon om busstilbudet hos Nordland og Troms.
Ønsker du å ta bærekraften din et steg videre, er både sykkel et godt alternativ. Da får du også saktereisen som gir deg god tid, fysisk utfoldelse og en ekstra helseeffekt i god pilegrimsånd.
Friluftsliv, helse, sjelefred og opplevelser av kulturminner langs naturleder er ofte hovedmotivasjonen for å legge ut på slike korte eller lange pilegrimsvandringer. Rutinerte pilegrimer går i gjennomsnitt 20 kilometer hver dag og 3–4 km i timen – altså er tempoet ganske bedagelig. Det være lurt å planlegge for litt mindre strekning om du går med barn og/eller hund.
Det skilles mellom lange pilegrimsturer som går over flere dager, og kortere dagsturer. Hålogalandsleia er stedvis kronglete å vandre på langs, så sjøveien er anbefalte transportmåte.
Uansett er det mange lokale vandreturer, pilegrimsleder og gamle kirkeveier fram til selve nøkkelstedene / pilegrimsmålene underveis. Les mer om disse under hvert av nøkkelstedene / pilegrimsmålene lenger opp i artikkelen.
Prosjektet «Pilegrim i Nord» ønsker å jobbe med bedre informasjon for enklere planlegging av din pilegrimsreise langs Hålogalandsleia – verdens nordligste. Mer informasjon kommer.
Nordlandsbanen er den store reisen mot nord. Ta toget mellom Trondheim og Bodø, med stopp på bl.a. i Mosjøen og Mo i Rana før den krysser Polarsirkelen.
Les også om hvordan du kan Fly til Nord-Norge og kan Fly innad i Nord-Norge her.
Tørrfisken som finansierte Nidarosdomen
Fra fasten til jekta
Eksporten av tørket torsk la det økonomiske grunnlaget for at Norge kunne bli et eget land. Den kan ha begynt allerede i år 570 til 800 etter Kristus. Paven i Roma bidro til at norsk fisk fikk et enormt marked. Kirken bestemte at en ikke skulle spise kjøtt under fasten. På det meste omfattet fasten en tredjedel av året. Dette ga oss enorme for Norge i markeder som Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Etter hvert ut på 1500-tallet overtok Jektefarten som viktigste transportmiddel sørover til markedene, via Trondheim og Bergen. Lær mer om dette hos Jektefartsmuseet.
«Den viktigste nasjonsbyggeren var faktisk torskefisket i nord»
Frank A. Jenssen
Torsken – fisken som bygde landet
Forfatter Frank A. Jenssen forteller at uten torsk hadde det heller ikke vært noen vikinger. Deres våpen var ikke bare sverd, spyd og bue, men også skreien som menneskene langs kysten i mangel av salt hadde lært seg å tørke, helt avgjørende som handelsvare og skipsproviant. Les mer i intervjuet om han hos NRK Kultur.
På 1100-tallet bygde kong Øystein rorbuer på statens regning. Tanken var at fiskerne skulle få bedre arbeidsforhold, slik at nettopp de skulle bidra til økte skatter til stat og kirke. Disse inntektene finansierte byråkratiet, kongehuset og kirker som eksempel Nidarosdomen.
Praktisk info for pilegrimer
Pilegrimsleden (St. Olavs Way) er et nettverk veier i Norden som alle leder deg frem til Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke i Trondheim. Les mer om Pilegrimsleden.
På pilegrimsvandring til Nidaros er det tradisjon for å bruke pilegrimspass for å dokumentere vandringen. Passet har plass til stempler som samles underveis og passet blir for mange et kjært minne, med historier knyttet til hvert stempel.
Tradisjonen med pilegrimspass stammer fra middelalderen. Passet ble opprinnelig brukt for å dokumentere at man var en ekte pilegrim når man kom som fremmed til et sted. Ordningen er videreført i vår tid, men brukes i dag mer for å dokumentere vandringen.
Passet kan blant annet stemples på pilegrimsherbergene, regionale pilegrimssentere og kirker. Hos overnattingssteder som ikke har stempel kan du be husverten om å få en enkel påtegning i passet.
Olalvsbrevet får du hvis du kan dokumentere et viss antall stempel, gått de siste ti milene fram til Nidaros og/eller andre kriterierier. Du kan også gjøre dette langs leia og med sykkel. Sjekk ut hva som skal til hos Pilegrimsleden.
«Skjer i kirken» er Den norske kirkes nasjonale arrangementsportal. Der kan du enkelt utforske og finne arrangementer som passer deg, der du er. Her kan søke på kategorier eller sted, i kart eller laste ned en egen app, som du også kan bruke underveis langs leia. På Facebook kan du finne aktiviteter i Sør-Hålogaland hos Pilegrimsfelleskapet St. Nikolas.
Det mange lokale vandreturer, pilegrimsleder og gamle kirkeveier fram til selve nøkkelstedene / pilegrimsmålene underveis. Les mer om disse under hvert av stedene (eks. Trondenes, Hadsel, Gildeskål og Helgelandstriangelet) lenger opp i artikkelen.
Nordnorsk mat er svært enkel, nesten som i pilegrimsånd. Hvorfor skal man rote bort de gode råvarene i krydder og sauser, når man har de ferskeste råvarene fra havet, elvene og fjellet? Les mer i artikkelen Nordnorsk kjøkken beviser at det enkleste er det beste.
Rom i herberget finnes i alle former i Nord-Norge. Gode hoteller finnes i byer og tettsteder, mens privat overnatting, pensjonater og turlagshytter står for de rimeligere alternativene. Mest særpreg får du kanskje i et sjøhus eller ei rorbu. Campingplassene er utstyrt med alt fra teltplass til komfortable hytter. Start pilegrimsreisen med å sjekke ut Hvor skal du overnatte i Nord-Norge?.
Nidaros er Nordens viktigste pilegrimsmål
Olav den helliges skrin i Nidaros domkirke, eller Nidarosdomen, har vært et viktig pilegrimsmål siden vikingkongen Olav Haraldsson ble helgenkåret i 1031. Nidarosdomen er Olav den helliges gravkirke. I middelalderen var Nidaros også Nordens viktigste pilegrimsmål. I dag er pilegrimstradisjonen igjen vekket til live, og pilegrimer strømmer på nytt til Nidarosdomen. Men hvordan er opplevelsen av å komme til pilegrimsmålet i dag?
Sånn helt på tampen…
Spørsmålet har mange ulike svar, alt etter når en har brukt begrepet historisk sett. I følge Wikipedia er Hålogaland det historiske navnet på Nord-Norge. Da begrenset til førkristen norrøn bosetning, det vil si nord for Namdalen i Nord-Trøndelag og sør for Lyngenfjorden i Troms. Den samiske bosetningsområdet Indre- og Nord-Troms og hele Finnmark var opprinnelig ikke en del av Hålogaland.
I dag er det i hovedsak den norske kirke og rettsvesenet som bruker begrepene Sør-Hålogaland (Nordland, med Bodø som hovedsete) og Nord-Hålogaland (Troms- og Finnmark, med Tromsø som hovedsete). Til sammen utgjør de to dagens Nord-Norge, selv om noen bruker begrepet om regionene rundt fylkesgrensen mellom Nordland og Troms.
Bak utviklingen av Hålogalandsleden står prosjektet «Pilegrim i Nord«, som er finansiert av Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune.
Fotefar mot nord er en veiviser i historia i Nord-Norge og Namdalen. På 1990-tallet valgte hver kommune i landsdelen ett kulturminne (Fotefar) som bidrag til prosjektet. Til sammen gir disse et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom 10 000 år. Nå samarbeider Sametinget og fylkeskommunene Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark om revitalisering av prosjektet med støtte fra Riksantikvaren. Flere av nøkkelstedene og mulige pilegrimsmål langs Hålogalandsleia finner du på Fotefar-kartet.
Forholdet mellom kunst, kultur og religion har vært og er aktuelt for menneskets livstolkning og livsbetingelser i vår landsdel. Dette skal prosjektet ARCTICulation of Faith ha fokus på. Det er ett av hovedprosjektene beskrevet i søknaden til Bodø2024 – europeisk kulturhovedstad. Les mer om ulike kulturelle hendelser i Bodø, Nordland og resten av landsdelen fram mot og gjennom 2024.
Målet er at Hålogalandsleia skal godkjennes som Pilegrimsled – St. Olavsvegen til Trondheim fra 2024. Nasjonalt pilegrimssenter har ansvar for den statlige pilegrimssatsingen, herunder koordinering og prioritering av oppgaver og ressursbruk.
Sammen med Via Querinissima fra Røst til Venezia, er ønsket at Hålogalandsruta også godkjennes som Europeiske kulturruter fra 2024.
Via Querinissima er i dag et kunst- og kulturprosjekt som har til formål å knytte bånd mellom Nordland og Europa. Prosjektet er et samarbeid mellom Røst kommune, Bodø 2024 (europeisk kulturhovedstad) og Nordland fylkeskommune.
Det jobbes med en driftsmodell med ett eller flere regionale pilegrimssenter langs leia. Disse vil da kunne gi deg mer informasjon om opplevelser, aktiviteter, arrangement, overnatting og bespisning og annet praktisk underveis.
Mer inspirasjon og turistinformasjon langs leia finner du også hos:
Visit Harstad – i Tore Hunds rike (nøkkelsted Trondenes kirke)
Visit Vesterålen – i Vandrerens paradis (nøkkelsted Hadsel kirke)
Visit Lofoten – i Verdens vakreste øyrike
Visit Bodø / Salten – i Elias Blix rike (nøkkelsted Gildeskål kirke)
Visit Helgeland – i Petter Dass rike (nøkkelsted Triangelkirkene)
Amen! er hebraisk for «i sannhet», «slik er det» eller «det skje», egentlig et ord for fjellgrunn, en fjellknaus eller trygg grunn. Ha en trygg reise!
Målet har vært det samme i 1000 år, men reisen dit er din egen å finne. Vær hilset og god tur!