Saltstraumen er en destinasjon i seg selv

Under oss virvler Saltstraumens hastige strømvirvler mens vi himmelhøyt kjører over med buss, ankommet via gammelveien langsetter Saltfjorden. Mot den andre siden av den brede fjorden, er vi tett på de karakteristiske Børvasstindene som vises godt fra deler av Bodø by.

Å hildrande du, for en variert utsikt! Når vi tusler opp på den prisbelønte og fredede spennbetongbrua, har vi Saltstraumens heftige åndedrett rett under oss. Den pulserer i høy hastighet gjennom to hovedårer i Straumsundet. Ned-sikten kjenner vi i magen, når vi ser ned omtrent som fra himmelen: fra 41 meters høyde med luft under oss. Spesielt nå som verdens sterkeste tidevannsstrøm er på sitt sterkeste.

Jeg holder godt fast i rekkverket mens tankestrømmen virvler frem minner

Fra da det virket som å være på vei opp i himmelen, i mormor Ragnas beige Opel kadett. For på vei opp den bratte broen ser man bare det halve av den. I tidsreisen jeg plutselig er i, er vi på vei til mitt lyse sommerferieland Breivika lengre inne i Skjerstadfjorden, som Saltstraumen kjemper seg til to ganger i døgnet. Fra baksetet erindrer jeg å ligge i hattehylla og se på en liten kø av biler over brua. For å hevde at mormor Ragna kjørte fort, vil være en betydelig overdrivelse. Visste hun om de store jettegrytene under brokaret tro?

Fasinerende natur også ved selve Stalstraumen

Bussjåfør Geir fra Polar Tours som i en årrekke har fraktet skuelystne hit, forteller rolig om hvordan strømmen har blitt til, om de voldsomme kreftene som fascinerer så mange. Mitt reisefølge, nevø Adam på åtte år, holder seg rolig og lytter. Han går forsiktig, holder seg på stien slik han har fått beskjed om. Bade, det gjør vi heller under trygge forhold i stampen på terrassen utenfor Saltstraumen hotell!

10.000 år er det vanskelig å fatte omfanget av

Gamle dager er for en åtteåring noe mystisk og spennende, et begrep som i Saltstraumen favner utrolige 10.000 år, hva gjelder menneskets tilstedeværelse. – Det er skikkelig lenge siden det, utbryter han. At brua fra 1978 har samme alder som tante, er lettere å begripe. Før 78` måtte man ha skyss over sundet. Enda lengre tilbake ble det bygget egne båter, som kunne takle de heftige tidevannsvirvlene som kan bli 4-5 meter dype. I en årbok leser vi om båter som har blitt sugd ned for så å ha blitt virvlet opp igjen! Lær mer hos Saltstraumen Stories.

Her ved Saltstraumen er det funnet spor av mennesker fra steinalderen, ifølge arkeologer

Tuvsjyen får vi et forfriskende innblikk i en svunnen tid.  Å kle seg opp som en steinaldergutt gjør historie enda mer artig! Jaktinstinktet vekkes når Adam får dreisen på pil og bue ute på plassen hvor det er mange aktiviteter som kan prøves, før vi trekker inn i jordgammen. Plutselig åpner det seg stort rom. Å komme inn i et svakt opplyst mørke er spennende. Her inne er vi som i en lomme av tid. En lysstripe finner veien ned til bålstedet, det hele er litt trolsk. Flammene fra bålet er først litt skremmende, men etter en stund når Adam har fått lagt på en kubbe, blir han trygg. Han koser seg slik foran bålet, at vi tar oss god tid. Lyden fra trommen ved bålet setter stemningen, Adam blir som trollbundet. Så kommer det mat inspirert av steinalderen på bordet. For en herlig historiestund! Til å ta, føle og smake på.

Tilbake på hotellet tar Silje Raymondsdatter oss varmt imot

Åtteåringen stråler over oppmerksomheten hun gir ham. Barnefamilier tas godt imot på Saltstraumen Hotell. Ekstra velvillighet og vennlighet gjør godt når man reiser med barn. Energi kan de voksne fylle på med i Spa-avdelingen. – Skal jeg få fiske min helt egen fisk? Adam er ivrig, han har akkurat fått låne en fiskestang i resepsjonen. Nå er ansvaret hans, blir det straumsei til kvelds mon tro? Fra en tilrettelagt fiskeplass blir det øving på kast, mens det rumler litt i magen. Plutselig biter det, og Adam setter seg på kne for å sveive inn, slik han nettopp har lært.

 – Min første egen fisk, jubler Adam, stolt som en hane.

Senere på kvelden, når himmelen gløder i et herlig fargespill, tilbereder vi matpakker med egen fangst ved bålpannen på en skjermet terrasse utenfor hotellet. Vi velger selv hvilke godbiter vi vil grille sammen med straumseien. – Sei er en undervurdert fisk. Kanskje er det den grå fargen? Råstoffet er fantastisk, vi lager og serverer fiskekaker av den også, i tillegg til vår egen variant av bacalao: Seicalao, forteller Silje og pakker fisken inn i pakker. Verdens største sei er forresten tatt på stang i strømmen, som rommer en verden som bare den som våger seg ned til havbunnen får se. Å dykke i en slik kraftstrøm, er for viderekommende. De får se en vernet undersjøisk verden med sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Snorkling er mulig, ved kyndig guiding av folk som kjenner fjordbassenget.

Det er kraftige urkrefter i tidevannnsfenomenet

Saltstraumen oppstår når havet finner veien til og fra Skjerstadfjorden. Fire ganger i døgnet forserer veldige vannmasser med høy hastighet det tre kilometer langsmale sundet. Strømmen veksler på å gå 6 timer vest, og 6 timer øst. Strømvirvlene kan bli 4-5 meter dype, de oppstår fordi tidevannet strupes, som det dramatisk heter, oppstår en forsinkelse på to timer for flo og fjære inne i fjorden i forhold til i havet utenfor, fordi sundet er så smalt. Tenk, i tusenvis av år har den forestillingen blitt utspilt her.

En tid var det dans som utspilte seg i hotellet på lørdagskveldene. Bare en lykt og en meny er igjen fra septembernatten i 1957 da flammene sto høyt. Driften startet i ei gammel husmannsstue med tykke tømmervegger. Med årene kom det til restaurant og spisesal. 12 rom hadde luksus som varmt og kaldt vann, i salongene var det kunst på veggene: Det er der fortsatt!

Tenk at de bygget egne båter for å krysse strømvirvlene

Saltstraumen museum er en fin liten rusletur fra hotellet, ser vi gamle straumbåter i tre utstilt. Fiskerne her må ha vært noen tøffinger! Det er nesten så vi grøsser litt, det frister mer med en tur ut i strømmen med ribb. – Tante se, en rokk! Får jeg prøve?  – Ja, den kan du få prøve, smiler verdens mest hyggelige museumsvertinne. – Den er fra gamle dager! Tante, kan du filme med den gamledager-appen? Jo, ja! For på mobilen har jeg en app med filmtypen «Noir». Adam foreviges i kornete sort-hvitt mens han lar rokken gå. Å få lov å prøve noe gammelt, er tydeligvis skikkelig stas.

Saltstraumen skapes av kosmiske krefter

Plutselig hører vi en spennende lyd fra naborommet

Lyden vi hører, er lyden av en svunnen tid. – Brummeren fra Tuv, funnet på den andre siden av strømmen, sies å være det eldste musikkinstrumentet i Norge, forteller museumsvertinnen oss blidt mens hun svinger tråden den er festet i rundt og rundt. Lyd-instrumentet er urgammelt, brukt i seremonier og ritualer også andre steder i verden, kan vi lese. Tenk, med kopien av brummeren fremkalles og gjenkalles en lyd som har ligget begravd i mer enn 4000 år!

Tilbake til hotellet tusler vi under brua, langs straumen som er roligere nå. Men vare for en stakket stund! Før det blir ly for natten i en snerten innredet hytte, blir vi sittende på terrassen og ta inn over sommernatta som speiler ettergløden fra sola i den brede Saltfjorden. 

Bodø er byen med midnattssola i byvåpenet

Praktisk om Saltstraumen

Saltstraumen ligger 29 kilometer, eller en halvtimes, kjøring fra Bodø sentrum. Den ligger ved begynnelsen av Kystriksveien, eller Nasjonal Turistveg, på Helgelandskysten.

Du kan ta bussene 200 og 300. Det letteste er å se på nettstedet ReisNordland.

Visit Bodø har en flott oversikt over flo og fjære i på sin hjemmeside. Flo og fjære varierer fra dag til dag, så du må sjekket dette hver gang du drar dit. I verste fall er Saltstraumen stille som et fjellvann.

Nei, strømmen er sterk, og man kan bli skrudd ned. Delta i organiserte RIB-turer om du vil ut på vannet.

Området er ikke sikret. Vi kjenner ikke til at noen har ramlet i Saltstraumen fra svabergene og omkommet, men det gjelder å ferdes i området med forsiktighet. Norsk natur kommer uten sikring.

Visit Bodø har en fyldig side med all slags informasjon om Saltstraumen, Bodø og hele resten av Salten.