Saltstraumen viser solas og månens kosmiske krefter

Saltstraumen er en av verdens store tidevannsstrømmer, og ligger 20 kilometer øst for Bodø i Nordland fylke. I et trangt sund forsterkes tidevannsstrømmen kraftig og skaper en fascinerende forestilling fire ganger hver eneste dag. Professor i hydrodynamikk, Bjørn Gjevik, forteller i denne artikkelen hvordan dette skuespillet oppstår.

Strømmen styres av månen og sola

Tiltrekningskraften (gravitasjonen) fra månen og sola skaper tidevannskraften som skyver på vannmassene i havet. Kraften er ikke stor, mindre enn en milliondel av tyngdeakselerasjonen, men det er nok til å sette opp tidevannsbølger med amplitude på opptil flere meter enkelte steder langs kystene i verdenshavene.

Tidevannsbølgen går 4-500 km i timen

I Norskehavet kommer tidevannsbølgen inn fra Nord-Atlanteren. Den brer seg nordover langs Norskekysten med en fart på 400-500 kilometer i timen, og bølgen øker noe i høyde på veien nordover. I Bergen er høyden ca. 0,6 meter og i Bodø ca. 1,2 meter over middelvann ved middels høyvann (middels flo sjø). Høyvann ved Bodø kommer i gjennomsnitt rundt en og en halv time etter flo sjø i Bergen. Fra et høyvann til det neste går det ca. 12 timer og 25 minutter. Lavvann (fjære sjø) kommer omtrent midt mellom to høyvann, det vil si ca. 6 timer etter flo.

Fullmånen og nymånen får det til å koke

Ved ny- og fullmåne forsterker virkningen fra månen og solen hverandre, og en får springflo (spring høyvann). En ekstra forsterkning av tidevannsbølgen får en når månen er nær jorda, i perigeum, samtidig med ny eller fullmåne (supermåne). I 2020 skjer det ved fullmåne 7. april og i 2021 ved nymåne 4. desember. Langs Norskekysten utgjør virkningen av månen ca. 60-70 prosent og 30-40 prosent kommer fra sola. Regelmessigheten i tidevannet gjør at det kan predikeres med god nøyaktighet lang tid i forveien, se tidevannstabeller . En enkel praktisk regel sier at ved Bodø er det høyvann, altså flo sjø, når fullmånen står i sør, høyest på himmelen og i nord lavest på himmelen.

Strøm går gjennom tre trange løp

Det er tidevannshøyden ved Bodø som driver strømmen inn og ut av Skjerstadfjorden. Når det er flo sjø i Bodø går strømmen inn, og ved fjære sjø i Bodø går strømmen ut. Flatearealet av Skjerstadfjorden med sidefjorder er hele 235 kvadratkilometer. Det blir derfor store vannmasser som skal passere ut og inn i hver tidevannssyklus, anslagsvis 470 millioner kubikkmeter.

Saltstraumen holder 10-15 knops fart

Hovedløpet mellom Knaplundsøya og Storholmen er trangt, vel 100 meter bredt og ca. 30 meter dypt. Tverrsnittsarealet av hovedløpet, medregnet løpet mellom Storholmen og Straumøya, er tilsammen ca. 5000 kvadratmeter. Det gir en middelstrøm på omkring 6 meter per sekund. Saltstraumen kan løpe med en hastighet på 10-15 knop (5-8 m/s), men i virvlene kan hastigheten bli større.

Det finnes også to andre, mindre løp

De to andre innløpene, et i sør mellom Straumøya og fastlandet (Sundstraumen) og et ved Godøya (Godøystraumen), er smale og grunne og vannmengden som passerer gjennom disse er mye mindre enn i hovedløpet. Men strømmen kan bli sterk, særlig i Sundstraumen hvor en ved springflo kan se også en kraftig brytende bølge ved innløpet.

Kjeler og oppkast skapes i en turbulent strøm

Fra bergene på begge sider av Saltstraumen og fra brua over sundet kan en lett betrakte strømmens skiftende skuespill. Ved første øyekast virker det kaotisk, men gir en seg tid til å observere, ser en en mønster som gjentar seg. I de grunne områder langs land er det kraftig turbulens med bakevjer (grensesjikt). Strømmen skjærer ut fra land (separerer) fra utstående partier, f. eks. ved lykten ved østre brufot, og likeledes på andre siden ved Straumholmen. Lenger ute er strømmen mer rettlinjet. Kraftige virvler utvikler seg på skilleflaten (skjærflaten) mot grensesjiktet inn mot land. I virvlene bøyes overflaten ned som i en trakt og vann suges nedover i dypet («kjeler»). Andre steder kommer vannet opp i kraftige oppstrømmer («oppkast»). Små luftbobler som trekkes inn i strømmen gjør at kjeler og oppkast blir lett synlige.

Én time før høy- og lavvann er strømmen på det sterkeste

Strømmen går kraftigst innover ca. en time før høyvann i Bodø og kraftigst utover ca. 1 time før lavvann. Strømvending skjer ca. 1 time etter høyvann og lavvann i Bodø. En kan regne med noe avvik fra dette når det er stormflo og i perioder med mye nedbør som påvirker utstrømningen fra Skjerstadfjorden. Når vind og strøm går mot hverandre, f. eks. med utgående strøm og vind fra nordvest, kan det bli krapp og stygg strømsjø med farlige brytende bølger. Prediksjoner av strømhastigheten i Saltstraumen med tidspunkter for maksimum strøm og strømvendinger finnes på nettsiden til Barentswatch. Flotte filmopptak fra Saltstraumen finnes i arkivet fra NRK-sendingen fra 2016, Saltstraumen minutt for minutt.

Det trange sundet struper tidevannet

I store fjorder med trange innløp slik som i Saltstraumen vil tidevannet strupes (eng. tidal choking). Det skyldes at den store Skjerstadfjorden med sidefjorder ikke rekker å fylles helt i den tiden sjøen flør i havet ved Bodø. Tilsvarende «tømmes» ikke fjorden helt i de 6 timene sjøen faller. Resultatet blir at høyden av flo og fjære blir redusert i forhold til i havet utenfor og tidspunktet for flo og fjære inne i fjorden forsinkes i forhold til tidspunkter for flo og fjære utenfor. Ved Rognan innerst i Saltdalsfjorden er høydeforskjellen på flo og fjære ca. 60 prosent av de tilsvarende verdier i Bodø. Tidspunktet for flo sjø ved Rognan kommer nesten 2 timer senere enn i Bodø. Nordlandspresten Petter Dass (1647-1707) beskrev dette i boken Nordlands Trompet. Han var kanskje den første i verden som omtalte dette spesielle fenomenet. Se artikkel i Årbok for Helgeland (2011). .

Det er godt med fisk i strømmen

Den kraftige strømmen med turbulensvirvler fører til at vannmassene blir godt blandet med surstoff fra luften over og næringstoffer fra dypet på inn og utside. Dette skaper grunnlaget for et spesielt økosystem i tidevannsstrømmene med bunnflora og plankton. Dykkere har dokumentert dette med flotte opptak fra undervannskamera. Sild og åte blir også ført med strømmen inn fra havet utenfor. Det gir næring til større fisk; sei, torsk, hyse og kveite. Fra gammelt av var Saltstraumen kjent for sin fiskerikdom og allerede i steinalderen og vikingtiden bodde folk nær strømmen og utnyttet ressursene. De drev også fangst av større dyr som sel og kval. I dag står fritidsfiskere og turister med sine kastestenger på bergene rundt strømmen. Andre fisker fra moderne båter med kraftige motorer som kan takle de sterke strømvirvlene. Hurtige RIB’er tar grupper av turister med ut, i nærkontakt med strømmen.

Ha respekt for de sterke kreftene

I gamle dager med små åpne båter skjedde det ofte ulykker og mange omkom når båter kantret i kjeler og oppkast. Det hendte også at større lasteskip ble tatt utav kurs av virvlene, grunnstøtte og sank. I dag har de fleste båter så sterke motorer at slik ulykker er mer sjeldne.

Er Saltstraumen verdens sterkeste?

Det finnes flere kjente og sterke tidevannsstrømmer på vår planet: Corryvreckan mellom øyene Jura og Scarba på vestkysten av Skottland, strømmen i Naruto-sundet nordøst på øya Shikoku i Japan, Old Sow , på grensen mellom staten Maine, USA og New Brunswick, Canada, Nakwakto- og Skookumchuck-strykene i British Columbia på vestkysten av Canada, Talbot Bay i Vest-Australia og Canal de Chacao mellom øya Chiloe og fastlandet i Chile for å nevne noen. En må heller ikke glemme den verdenskjente Malstrømmen utenfor Lofotodden, omtalt i fortellinger av verdenskjente forfattere bl. a. Edgar Allen Poe og Jules Verne .

Saltstraumen er en av verdens mest imponerende

Om Saltstraumen virkelig er verdens sterkeste som endel hevder kan nok diskuteres, men strømmen er visselig i verdensklasse. Dessuten har den et fortrinn ved at den er forholdsvis lett tilgjengelig og kan observeres uten avansert og kostbar utrustning. Det er også mange fascinerende gamle historier om folk og bosetning knyttet til denne stømmen som går årtusener tilbake.

Raud den ramme på Godøy brukte strømmen som våpen

I Olav Trygvessons saga fortelles det om en steinrik og trollkyndig bonde som bodde ved fjorden som heter Salten, for vel 1000 år siden. Kong Olav prøvde å overtale ham til å omvende seg til kristendommen og la seg døpe. Raud nektet plent. Da Raud ble slått i et slag mot kongens folk sør på Helgeland seilte han heimover for god bør. Han hadde alltid bør – det kom av trollskapen hans. Olav fulgte etter, men da kongens skip kom til Salten (altså Saltstraumen), sto det et forrykende uvær ut fjorden slik at det var umulig for dem å seile inn. De ventet i flere dager, men stormen og sjørokket holdt seg. Kongen spurte biskop Øystein som fulgte om han kunne gjøre noe for å stoppe djevelsmakten. Biskopen svarte at han ville prøve om Gud ville låne dem noe av sin styrke.

Den ramme betyr den urokkelige

Biskopen tok med seg hele messeskrudet sitt og gikk fram i stavnen på kongeskipet med lys, krusifiks og røkelse. Han leste evangeliet, ba bønner og skvettet vievann over hele skipet. Da kunne de ro inn fjorden. De fanget Raud på soveloftet. Han fikk igjen tilbud om kongens vennskap, men svarte at han aldri ville tro på Kristus. Han ble sint og spottet guden stygt. Raud ble da skånselsløst drept på stedet på en grusom måte. Rauds prektige skip, en drake, ble tatt av kongen som ga det navnet Ormen. Når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele Norge.

Om forfatteren

Bjørn Gjevik er dr. philos og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet bøker og mange populærvitenskapelige artikler. I 2016 bidro han til «Saltstraumen – minutt for minutt» – sendingen i NRK.