Senja er eventyrøya under nordlyset

Den store øya Senja er en vinterreisemål utenfor allfarvei. Hit kommer du på grunn av det varierte landskapet, fra utemmet, rå kyst til skog, åker og eng. Selv om Senja er langt nord, bor og trives menneskene her, og du kan møte dem i tette fiskevær, i jordbruksbygder og på tettstedene. Vinteren er mild og snørik. Endelig er Senja midt under nordlysovalen.

Yttersi’a er vill og stormfylt

Ytterkysten av Senja er et konfliktområde: Her treffer stormene fra Atlanterhavet, noen ganger har de til og med navn, noen av jordas eldste fjell i et uendelig slag. Resultatet er et vilt, forrevent og værbitt landskap. Steinete nes og klipper, bratte fjellsider, små fjordtarmer og de 98 øyene i Bergsfjorden; rundt hver sving venter et nytt utsyn. Og svinger er det mange av.

Likevel bor det folk her

Langs yttersida ligger fiskeværene, og her er det full aktivitet over jul. Da kommer nemlig den norsk-arktiske torsken til kysten for å gyte. Før den korte dagen gryr går fiskebåtene ut fra Husøy, Senjahopen og Gryllefjord til Malangsgrunnen. I skumringa på ettermiddagen hales svær torsk om bord på fabrikkene, hvor de bearbeides og sendes ut til de fineste restaurantene i Europa. Guttungene og jentungene skjærer tungene av torsken, og dette utpregede barnearbeidet gjør at senjaungene har råd til det aller siste i gamingutstyr.

Nasjonal turistveg på Ytre Senja slynger seg langs ytterkysten

Den smale og svingete veien på yttersida av Senja slynger seg under majestetiske fjell, forbi steinete nes og klipper og i serpentiner over fjellpass. På denne veien fraktes fisken ut i den store verden, mens for oss turister er det en kilde til stadig nye inntrykk. Ta avstikkeren til Husøy, en tettbefolket liten øy, og gå tur på stranda på Bøvær. Gryllefjord er et fargerikt fiskevær mellom bratte fjell, mens den lille kirken i Torsken fra 1785 ligger noen minutter unna.

Vintereventyrer gjemmer seg bak fjellet

Bak kystfjellene på Senja finnes et annet Senja. Landskapet flater ut, frosne elver og vatn kantes av den lette, nordlige løvskogen av bjørk, asp og rogn. Små bygdeveier fører til små bosettinger i skogen, ofte er de bare hytter nå til dags. Kom hit for å være med på trugeturer, skiturer og hundekjøring i skjært vinterlys. Snør det tett på yttersida, åpner skyene seg ofte her inne. Da har du gode sjanser til å se nordlyset.

Bygdene ligger langs Gisundet

Sundet som skiller Senja fra fastlandet, Gisundet, er en av kystens hovedgater, med tett skipstrafikk. Her ligger gårdene, små grender og bosettinger tett i tett på begge sider. Fra Gibostad med sine fargerike, gamle hus, er det gamle kirkestedet Bjorelvnes med den statelige Lenvik kirke så nært at du nesten kan kaste stein over. Ikke gjør det når Hurtigruta seiler forbi.

Finnsnes er der det skjer

Det er ikke noe fargerikt eller gammelt på Finnsnes. I stedet er dette stedet hvor alt skjer i Midt-Troms. Her ligger det et par trivelige hoteller, kjøpesenter, restauranter og kafeer. Og viktigere enn alt for turisten; herfra stråler bussrutene ut over Senja og inn over fastlandet. Hurtigruta stopper på Finnsnes, og det går hurtigbåt til Tromsø noen ganger om dagen.

Dyrøy er den skogkledde idyllen i leia

Dyrøya kunne ikke vært mer ulik den værharde yttersida av Senja. Runde åser er kledd med frodig skog, alt kledd i hvitt vinterstid. Herfra ser du vidt og bredt ut mot fjorder og sund i alle retninger. Gårdene ligger langs sjøen under de bratte åsene. En liten bru fører over til fastlandssida av Dyrøy, med frodige bygder mellom skogkledde åser og fjell. Her lever og trives folk, langt utenfor turiststrømmen.

Senja er rett under nordlysovalen

Nordlysovalen er det beltet rundt den magnetiske Nordpolen hvor det er mest nordlys i verden. Dette beltet ligger 100 kilometer over Senja, og dermed er Senja et av stedene i verden med mest nordlys. Siden alt foregår så høyt oppe, ser vi det samme nordlyset over hele Senja, ja over det meste av Nordkalotten.

Gå deg en tur for å se nordlyset

Når den kalde snoen fra øst biter i kinnene og stjernene lyser hvor enn du ser på himmelen, trenger du ikke gjøre annet enn å gå deg en tur. Går du langs veien, husk refleks, og ta på  longs og gode votter. For å se nordlys er det greit å gå en lang tur fra i sjutida om kvelden og utover. Du bør holde deg i rask gange mens du skanner himmelen etter den lille mellom stjernene som innvarsler at nordlyset er på vei. Truger er artige, og du kan leie eller låne dem på mange overnattingsstedet. Da kommer deg litt bort fra alt, og har fritt utsyn.

Det finnes varme og behagelige løsninger

Fyrlykta på Hamn i Senja ligger nesten helt ute i havet, og du ser sørover og nordover ytterkysten. Her kan du sitte med litt drikke, varmt eller temperert, og vente på at tingene skal begynne å skje. «Badesjarken» – en fiskebåt som brukes som badestamp, er tingene enda mer avslappende.

Kjør til utsiktspunktene

Har du leid bil, er du enda mer fleksibel. Da kan du for eksempel kjøre til de kjente utsiktspunktene langs Nasjonal turistveg. Ser du det fra det gyngende utsiktpunktet, «magasuget», høyt over Bergsfjorden, over Okshornan fra Tungenesset eller ved Gulldassen i Ersfjorden, får du fine bilder. Når været er sånn passe, går det an å kjøre til innsida av Senja, her åpner himmelen seg mye oftere enn på yttersida, og det kan være snakk om 20 minutters kjøring.

Dra på tur i kveldsmørket

Det aller artigste kan være å dra på tur ute i marka. Når du er aktiv, holder du varmen, du kommer langt inn i den mørkeste vinternatta og om nordlyset skulle svikte, har du hatt det artig likevel. Det finnes hundekjøring på flere steder, både på selve Senja og på fastlandet innenfor. Organiserte turer inn i Ånderdalen Nasjonalpark er en annen artig aktivitet. Du kan også leie ski og dra på tur på egen hånd flere steder

Bli med på nordlysjakt

Så gjenstår den sikreste måten å se nordlyset på; overlate jobben til proffene. Nå har Senja erfarne, profesjonelle nordlysjegere tilgjengelige. De sikreste stedene varierer jo fra natt til natt, med været som den store spørsmålstegnet. Nordlysguidene holder kontroll på solaktiviteten, og de sjekker værmeldingen nøye. Når snøbygene står inn fra havet, holder de oversikt over nedbørfeltene og prøver å finne ut hvor lukene i skydekket er. Det er som et spill med kjente og ukjente faktorer, og guidenes erfaring kan være det som gjør utslaget. Garantier finnes ikke, men flaksen er ofte svært kalkulert.

Senja-vinteren er overraskende mild

Selv om Senja er drøye 30 mil i luftlinje nord for Polarsirkelen, nyter øya et mildt klima. Faktisk kan snødekket på ytterkysten være tvilsomt til langt over jul, selv om fjelltoppene er hvite. Indre deler av Senja og området rundt Gisundet og Dyrøy er imidlertid nesten alltid snødekt fra før jul til godt over påske. Snittemperaturene i januar og februar ligger på minus en grad eller to på ytterkysten, mens kjølige steder i innlandet kan ha et snitt på ned mot -5. I mars stiger dagtemperaturene, mens natta ennå er iskald.  

Vinteren går fra mørke til lys

I seks-sju uker om vinteren er sola under horisonten, selv midt på dagen. Dette betyr ikke at det er stupmørkt ved middagstider. Tvert imot kan det være fantastiske himler i sør, med solnedgangsfarger. I totida avsluttes halvlyset med en dyp, intens blåfarge. Midt i januar stikker sola opp over horisonten i sør et øyeblikk. I februar er dagene lengre, og været mer stabilt. Mars byr på lange solrike dager, mens natta ennå er mørk nok til å gi optimale nordlyssjanser. Fra de siste dagene i mars begynner imidlertid dagslyset å ete seg inn i den beste nordlysperioden på kvelden. Nordlyssjansene minsker altså fra helt optimale rundt vårjevndøgn (ca. 20 mars) til comme ci comme ça tidlig i april og videre til håpløse i slutten av april. Da har dagslyset tatt fullstendig over, og nordlyset er borte.

Nyt stortorsken

Fra januar kommer den norsk-arktiske torsken, skreien, til Senja av svært amorøse årsaker. Den kan imidlertid bli avbrutt i akten av kystfiskerne. Det betyr at det er tid for mølja, en tradisjonsrik rett av torsk, lever og rogn, servert med poteter og gulrøtter. Se også etter panerte og stekte torsketunger med reven gulrot. Fra de grunne farvannene på sørsida av Senja kommer det nydelig kveite, som gjerne serveres pannestekt eller kokt med en god saus til. Kjøttetere elsker det lokale lammekjøttet.

Hvor skal du spise?

Når senjaværingene skal ta bestemor ut for å spise, drar de gjerne til Senjastua nær Finnsnes. Her serveres god, gammeldags mat, slik vi gjerne kaller «ordentlig mat» nordpå. På Senjastua er selv den kritiske og sakkyndige ganen til bestemor fornøyd. På Salteriet i Mefjordvær står fisk i fokus, gjerne med litt internasjonale krydder. Storbrygga Spiseri på Hamn i Senja er stedet for festlige middager på kaia med utsikt mot ville senjafjell. Lille Skagi på Skaland serverer lettere lunsjer og dagens middag, til både lokalbefolkningens og turistenes glede. Fjösn er en geitefjøs som er gjort om til en festlig sted for mat og drikke hvor champagne ikke føles feil. Senja by hearts konsenterer seg om fersk fisk fra havet med internasjonal finesse. Visit Senja viser vei på sine sider.

Overnattingen på Senja er alltid minneverdig

De store kjedene har ikke oppdaget Senja ennå. Det betyr at overnattingsstedene er lokalt eid og drevet, de er småskala og de har personlighet. Mer klassiske hotellrom finnes på Finnsnes og på Skaland, og ferieanlegg som det i Hamn i Senja og Mefjordvær har restauranter, behagelige rom og leiligheter og et rikholdig utfluktsprogram. Enklere overnattingssteder henvender seg til frikjørere på ski, kajakkpadlere og alle de andre som koser seg ute i senjanaturen året rundt.

Feriehus er for de sosiale

Reiser du med venner og familie, er det lett å finne bra overnatting. Hytter, rorbuer, sjøhus; navnene skjuler ofte hele hus med flere soverom, bad og kjøkken med sofakrok. Stilen varierer fra tradisjonsrik hytte til årets fargepalett. Med andre ord bør du studere hver enkelt nøye for å finne det som passer deg. Og ikke minst dine. Enkelthus til utleie er en annen kategori, og de ligger gjerne midt i lokalsamfunnene.

Historien møter nye linjer

Kråkeslottet er en gammel Brygge med utsikt mot the flotte, lange stranda på Bøvær, og her lukter det tjære og salt sjøl. De røde, historiske husene på Tranøya omgir den beskjedne 1700-tallskirken er en virkningsfull kontrast til den hvite snøen. I Skrolsvik kan du bo i ei egnebu, altså en bu hvor man hengte åte på fiskekrokene, fra 1870. På Skaland kan du overnatte på det gamle postkontoret. “Fyrløkta”, derimot, er helt moderne og med vidstrakt havutsikt. Å sove i en kuppel, en dome, under nordlyset hører også nåtida til. I Torsken skjuler en gammel fiskefabrikk den ytterste comfort. Visit Senja har masse informasjon om overnatting.

Kombiner gjerne Senja med Tromsø

Byen Tromsø ligger en time nord for Senja. I Tromsø er det fjonge restauranter, høylytte barer, museer, kunstgallerier og mye og se. Her er det også mange fine nordlysturer, hundeturer, skuterturer og diverse annet. Fred, ro og avslapning, slik du finner det på Senja, blir det derimot mindre av. Vinterferieuka kan dermed være en kombo av livlige Tromsø og vakre, fredfylte Senja. Trenger du fred og ro fremfor alt, bruker du mest tid på Senja, mens de festgjøgre bør bruke mer tid I Tromsø.

Hvordan kommer du til Senja?

Den nærmeste flyplassen er Bardufoss (BDU), som har direktefly til Oslo. Fra Bardufoss tar bussen til Finnsnes en liten time. Tromsø, som ligger lenger nord, har flere forbindelser med flere flyplasser. Her er flyplassen rundt ti minutter fra sentrum, og så er det en time med hurtigbåt til Finnsnes. Fra Finnsnes stråler så bussrutene ut til alle kanter av Senja så vel som til fastlandsområdene dekket i denne artikkelen. En hurtigbåt av interesse er mange er den fra Tromsø til Lysnes, lengst nordøst på Senja. Her står bussen til vestsida av Senja på kaia og venter, og tar deg med til mange av fiskeværene på yttersida. Leier du bil i Tromsø, kjører du til Brensholmen nær Sommarøy og tar ferga over til Botnhamn på nordvestsida av Senja. Her starter Nasjonal Turistveg, en passende introduksjon til eventyrøya Senja.