Den klassiske skituren på Finnmarksvidda går fra Alta til Karasjok kommune. I sporene mellom de tradisjonelle hyttene på Finnmarksvidda går turen over områder som Iešjávri og Hundevidda.
Stavtakene over Finnmarksvidda tar deg inn i områder med historisk sus. For den med et utrent øye kan områdene utenfor det trygge sporet minne om uberørt mark. Mye lenger fra sannheten skal det godt gjøres å komme. Vidda er og har vært, et sted for liv og virke mye lenger enn manns minne. Lyst på litt inspirasjon? Her finner du lokalhistorie fra ferdselsåren mellom fjellhyttene.
Turen starter på Øver-Stilla og «nullpunktet»
Øver-Stilla eller «nullpunktet» er startstedet for skituren. Området har blitt kjent gjennom Alta-saken og politiaksjonene på Stilla. På et tidspunkt var det så mange som 1000 demonstranter samlet på Stilla den 14. januar 1981. Bakgrunnen for demonstrasjonene gikk nesten 10 år tilbake i tid. De opprinnelige planene for det som er dagens kraftverk i Altaelva, var en demning som hadde lagt den samiskspråklige bygda Máze (Masi) under vann. Bygda ble fredet i 1973, men konsekvensene av en utbygging var fortsatt store. I 1982 startet utbyggingen, men aksjonen ble en viktig del av starten på en ny norsk samepolitikk (snl).
Morgenfugler kan se på kampesteiner og siedit
Fra det historisk viktige Øver-Stilla går starten på skituren i retning Joatkajávri fjellstue (Jotka fjellstue). Har du mulighet til å starte tidlig på dagen, og ønsker kjenne litt på hvordan det er utenfor sporet kan du legge sporet mot Falkesteinen. På vinteren er mye av den dekt av snø og is, men de store kampesteinene fra istiden er fortsatt godt synlig. Det er blitt fortalt forfatteren at steinen er en sieiddit (offerstein fra gammel samisk religion) fra steindyrkelsen som forekom i samisk religion.
Den korteste turen går over vannet
Den korteste ruten er å gå rett over vannet og følge scootersporet mot Stilla. En fin start fordi som vil gå rolig. Aller kortest er det å kjøre helt til veiens enda, da slipper du unna med en liten time på skia før du er fremme.
Joatkajávri er en av Statens Fjellstuer
Tradisjonen med Statens Fjellstuer går langt tilbake i tid. Faktisk så langt tilbake i tid at de står nevnt i Gulatingsloven. I Finnmark ble de første reist i 1840-årene, og på det meste stod det 40 ulike hytter rundt omkring i fylket. I dag er det kun tre som drives nært slik de tradisjonelt har blitt gjort, og du skal innom alle tre på denne turen. På turen møter du det som kalles for «oppsittere», altså de som bor og driver hytta. Dette går tradisjonelt i arv, og slik er det også på Joatkajávri (Jokta Fjellstue).
30 kilometer mot Mollešjohka fører over den store sjøen
Ut av døra starter sporet i retning Mollešjohka (Mollisjok fjellstue). Transportåren du går på brukes av snøscootere, et og annet hundespann og av skigåere. I løpet av dagen skal du gå over Finnmarks største innsjø, Iešjávri. Navnet betyr Storvannet, og er den 15 største innsjøen i Norge. Med sine 390 meter over havet og midt inne på Finnmarksvidda trenger du ikke bekymre deg for istykkelsen før godt ute på våren.
Din villmark er andres arbeidsplass
I løpet av alle dagene du befinner deg på tur beveger du deg rundt i et område som har og blir brukt til reindrift. Kildene er usikre på når tradisjonen for tamrein startet, men trolig har det vært en overgang fra jakt på rein til gradvis domestisering. I denne delen av Norge er det vanlig å ha reinen på vinterbeite oppe på Finnmarksvidda, mens man beveger flokken nedover mot kysten i sommerhalvåret. Det er ikke alltid man får øye på reinen når man går disse turene, men ikke så reint sjelden heller. Men, det kan være greit å vite at det er flere som bruker disse områdene til fritid og arbeid. Så det du kanskje ser for villmark, er noe andre ser for hus eller arbeidsplassen sin.
Blir det nordlys på kvelden?
Etter innsjøen begynner en tynn bjørkeskog å minne deg på at du er på fast grunn. Nå begynner du å nærme deg Mollešjohka. På de tidligste turene i februar eller tidlig mars blir det litt fortere mørkt enn ellers. Da får man ofte et veldig fint lys når de lir mot kveld. Når det er skikkelig kvelden og klarvær er nordlyset titt og ofte innom. 30 kilometer har du gått når du er inne i hytta. Da begynner man bli klar for middag.
Finnmarksvidda
Vær og vind på Finnmarksvidda
Du trenger ikke å la deg overraske over at det kan bli ordentlig mye vær på Finnmarksvidda. Området er Norges kaldeste, og selv om du bor i hytter underveis må du være nøye med bekledningen. Februar og mars er full vinter, hvor april begynner å bli litt varmere, så er det ikke sjelden at det biter godt fra seg i store deler av denne måneden også.
Ofte stilte spørsmål
Fjellski med binding som tillater noen kraftige skisko. Noen foretrekker å holde fellene på siste dagen ned mot Ássebákti hvis man ikke er helt trygg på hvordan man bremser på skiene i smale spor. Vante skiløpere med god teknikk trenger ikke noe mer enn å smøre skiene på hele turen.
Er man usikker på hva en slik tur kreves er nok dette ikke et sted å starte alene. Dra heller på en guidet tur over vidda, og ta med deg lærdommen hjem for å prøve vinterfriluftslivet på egen hånd.
Alta flyplass har direkte avganger til blant annet OSL Oslo lufthavn.
Ja, det er bare å bestille middag, frokost og nistepakke. De besøkende er viktig for oppsitterne, og oppsitterne enda viktigere for oss som liker å gå på ski.
24 kilometer til Gárdinii – Ravnastua
I dag slipper du med 6 kilometer på gårsdagens etappe. Starten går noe oppover, før resten av traseen i hovedsak dreier flatt med noe nedover. I løpet av dagen krysser du Hundevidda, det bølgete landskapet tynt bekledd med bjørk og kun et få andre synlige boende er et mektig skue. Fra de store åpne viddene kan du se langt inn i Finland, om du lurer på hvilken retning det er så er skigåers høyre stort sett i riktig retning. Nede på Gárdinii (Ravnastua) venter oppsitterne og tar deg inn i en av sine hytter. Veden pleier å komme godt med når det lir mot kveld.
Til Ássebákti (Assebakte) eller Kárášjohka (Karasjok)
14 kilometer med skigåing, som avslutter med 6 kilometer nedoverbakke. En liten knekker i starten av dagen tar deg inn i skogen, du beveger deg i et spor som for første gang på turen er ordentlig omringet av skog. I dag skal du bevege deg ned mot Kárášjohka, et uregulert vassdrag ypperlig for de som er glad i lange turer på sen-sommer eller høst elver med godt fiske.
Om du ønsker å gjøre dagens tur lenger, kan du gå på elva helt ned til sentrum av Kárášjohka (Karasjok). Her må du legge turen innom det arkitektonisk vakre og viktige sametinget.
På vei hjem
Som tidligere nevnt i artikkelen var Máze (Masi) en viktig kjernesak i det som ledet opp til å bli Stilla-aksjonen. I dag har bygda i overkant av 200 innbyggere, og for utenom ei kirke, har de også en liten butikk. Turen tilbake til Alta kan være drøy å kjøre uten stopp og bygda Máze ligger fint til for et stopp.
Visste du at?
- Sangen Mazé som ble fremført på Stjernekamp av Ellen Marie Hætta Isaksen er en kampsang fra utbyggingen av Altavassdraget.
- Store deler av Finnmark og Nord-Troms ble nedbrent under andre verdenskrig. Deler av fjellstuene på Jotka er en av veldig få bygninger fra tiden før tyskernes utførte sin «brente jords taktikk».
- Veien du går på ski var opprinnelig laget for å frakte lensmann, lege, prest og kemner blant bygdene (det har ikke vært mulig å oppdrive noen historier om at kemneren måtte ta omvei).
- Lokale guider til Finnmarksvidda kan du finne ved å kontakte Glød Explorer eller Æventyr.
- Sofie Stiberg har skrevet bøker om de ulike fjellstuene som er nevnt i denne artikkelen
Kilder og spesifisering
Forfatteren har basert seg på en rekke ulike kilder som er henvist til i teksten. Teksten er ment som underholdning og inspirasjon til å forstå mer av de historiske og kulturelt interessante områdene du skal bevege deg i løpet av disse dagene.