Lyngenfjord er nordlysfjorden

Lyngenfjord er bare et par timer fra den arktiske «storbyen» Tromsø. Det føles likevel som en annen verden, med spisse tinder, dype fjorder og fjelløyer i havet. Det beste er likevel værlaget; her er det ofte klarvær, stjernenetter og nordlys.

Lyngsalpene stopper skyene

Når snøtunge skyer fra Grønlandsisen og Polhavet eller regnværene som følger Golfstrømmen når Lyngen, møter de motstand. De opptil 1833 meter høye Lyngsalpene, Løngsalpan, er et gigantisk hinder for uværet. De store øyene i nord, slik som Arnøya og Kågen, er en propp for det plutselige og heftige raseriet i de polare lavtrykkene. Lyngenfjord-området ligger altså i ly for styggeværet, og har et mer stabilt innlandsklima enn de fleste områder under nordlysovalen. Fjordbygda Skibotn er et av de tørreste områdene I Nord-Europa med 300 millimeter nedbør i året. Lignende forhold finnes både langs den indre delen av Lyngenfjorden og i Reisadalen.

Færre skyer betyr mer nordlys

Du har nok skjønt det: Når det er færre skyer, er det flere stjerneklare netter. Nordlysovalen går rundt hele jordkloden på rundt 70 grader, og Lyngenfjord befinner seg under den hver eneste kveld. Imidlertid har Lyngenfjorden et tørrere og mer stabilt klima enn de fleste steder i nordlyssonen.

Av og til er det best på kysten

Ingen regel er uten unntak. Når de kalde vindene fra øst, austavinden eller landvinden, biter i nesa, samler skyene seg rundt de mektige grensefjellene. Dette kan også skje når kraftige vinterregnvær i Botnvika sender mild, tørr fønvind ned på vår side av fjellet. Da er det på kysten du bør være. Fra utsiktspunkter ved fjordmunningene eller ute på de store øyene kan man se nordlyset danse over kystfjell og åpent hav. Satser du på å få med deg hver eneste grønn stråle, er nøkkelen å være flyttbar mellom kyst og innland.

Lyngen betyr ro

Ordet Lyngen og Lyngenfjord er avledet av norrønt logn, som betyr rolig, jfr. lugn på svensk. Selv stednavnet røper altså at Lyngen har et stabilt klima i ly bak Lyngsalpene. Nå må du regne med tosifrede minusgrader fra jul til påske, men husker man på at ull er gull, er ikke det noe problem. Puddersnø er så å si garantert gjennom hele vinteren, så her kan du være ute i snøen hele dagen og ha det moro.

Hundekjøring er naturlig råkjøring

Med masse snø og et variert landskap er Lyngenfjorden som skapt for hundekjøring. Huskyene ønsker deg velkommen med glad bjeffing, men blir helt stille når spannet glir inn i skogen. Du kjører spannet selv, det tar to minutter å lære seg. Ta turen på dagen for å se de flotte landskapene, eller prøv deg på kvelden for å se nordlys.

Pulk er den eldste transportmåten i Lyngenfjord

Den gang handelsmenn fra Finland og Sverige brakte handelsvarer til vintermarkedene i Lyngen, var rein og pulk transportmiddelet. Jan Baalsruds flukt til Sverige under 2. verdenskrig hadde ikke vært mulig uten pulk. I dag er imidlertid rein og pulk først og fremst en fin måte å oppdage naturen i Lyngenfjorden på. Rein er ikke spesielt hurtige dyr, så du kommer nært innpå naturen og dyrelivet. Bidus (reinlapskaus) og bålkaffe i lavvu hører selvsagt med. Også rein- og pulkkjøring kan tas om kvelden for å se nordlyset.

Snøskuter tar deg med høyt til fjells

Skuterkjøring i Lyngenfjord handler ikke om å kjøre fortest, det handler om å svinge seg rundt bjørkelegger i et ulendt vinterlandskap. Du lærer imidlertid fort grepene, og kan kjøre dypt inn i skogen og høyt opp på fjellet for se vakre landskaper. Igjen; du kan ta turen om kvelden for å se etter nordlyset, du finner fram med hodelykter. Snøskuterkjøring er strengt regulert for å forstyrre mennesker og dyr i Lyngenfjord minst mulig.

Lyngenfjord serverer spekkhoggerne sildebord

Hvem elsker ikke sild? Når fem milliarder sild kommer i store flokker til området rundt Skjervøy om vinteren, kommer spekkhoggeren svømmende. Da kan du bli med på hvalsafari og se hvordan spekkhoggerne sirkler sildestimen inn, og så går hver enkelt inn og eter munnfuller med flere hundre sild. Rekkefølgen ved sildebordet bestemmes av rangordningen i flokken. Knølhval, som jakter ved å hoppe fra dypet, og finnhval, er ofte også med på den store sildefesten. Bordskikken er omtrent som på andre julebord. På hvalsafari er båtene forpliktet til å holde avstand til dyrene, slik at vi ser på hvalen uten å forstyrre den. Alt dette skjer en gang mellom november og januar/februar. Silda er imidlertid ustadig, og kan plutselig finne på å svømme et annet sted i havet.

Lyngenfjorden er storslåtte dimensjoner

Lyngsalpene stiger 1833 meter fra Lyngenfjorden, og danner et ugjennomtrengelig virvar av spisse tinder, dype daler, breer og fossende elver. Om vinteren er alt dekket av snø, fra fjord til topps. Allerede på den lille ferga over Ullsfjorden fra Tromsø blir du slått av storheten, og så ser du dem fra alle vinkler i mye av Lyngenfjord-området.

Dal, skog og fjell skjuler seg bak toppene

På østsida av Lyngenfjorden ligger fjordbygdene under dramatiske fjell. Mellom toppene skjærer dype daler inn mot finskegrensa. Nordpå er det alltid en god ide å kjøre inn på sideveiene og se hvor de fører, og Signaldalen (av det samiske ordet for kløft), Manndalen og Kåfjorddalen er alle verdt de ekstra kilometerne.

Reisaelva fører inn i de dype skogene

En godt skjult hemmelig er skogene i Reisadalen med sin kvenske kultur. Frosne furuer vridde, trolske greiner kanter elvebredden under de forrevne tindene. Landskapet kan utforskes på ski, på skuter og med hundeslede.

De store øyene sperrer for vinterstormene

Drar du fra Reisadalen til kystbygda Årviksand på Arnøya, som er den nordligste bosettingen i området, kunne ikke kontrastene vært større. Her står husene tett i tett i et barskt og treløst landskap, og du hører vinden og havbåra. Det større fiskeværet Skjervøy er litt bymessig der det ligger beskyttet rundt en liten havn. Ta kaffen på konditoriet, og hør hverdagen utspille seg.

Mørketida er full av farger

Man tror gjerne det er stupmørkt i to måneder når sola er under horisonten, når det er mørketid. Riktignok varer nattemørket i 20 timer midtvinters, og det passer jo godt når man skal se nordlys. Men det sparsomme, skrå lyset i de få skumringstimene midt på dagen leker med snøen på toppene og den rolige Lyngenfjorden i sølv, gull, fersken og fuksia. Til sist forsvinner skumringen i en dyp, gjennomsiktig koboltblå farge i det nattemørket tar over. Du skal ikkje sova bort vinterdagen, bruk den til turer i området eller til lek og moro i snøen.

Februar og mars er solmåneder

En gang midt i januar skinner sola på fjelltoppene, mens bosettingen ved fjorden ennå ligger i skyggen. Da setter spreke lyngsværinger skiene på beina og spurter opp fjellsida for å hilse sola velkommen, før de setter utfor ned i skyggenes dal. I februar er dagene allerede lange, temperaturen forfriskende og du kan være lenge ute i sola. I mars kjenner du at sola varmer midt på dagen, men natta er ennå mørk i de viktige timene på kvelden når nordlyset er på sitt mest intense. Fra rundt første april begynner sjansene å reduseres, og tre uker ut i april har dagen helt druknet nordlyset i lys. Da venter vi på midnattssola, men det er en annen historie …

Nordlyset er like fint om høsten

De fleste kommer om vinteren, men det er også mye nordlys før snøen faller. Allerede over midten av august kan du være heldig og se de første nordlysutbruddene. Natta er ennå nokså kort, så sjansene er små. Fra midten av september er nordlyset der med styrke, og du har like store sjanser som midt på vinteren. I september er det vanligvis frostfrie netter og ingen knokkeltruende hålke. I  oktober og første halvdel av november er det også gjerne barmark, selv om det kan fryse kraftig på natta.

Samene var de første til å bo ved fjordene

Når du kjenner på den gode, tjukke rya som kalles grene i Olmmaivaggi/Manndalen, kjenner du på eldgammel historie. Samene her har kanskje vevet disse ullteppene i 1500 år, men røttene dere ved fjorden er enda eldre. I mange fjordbygder er folk av sjøsamisk bakgrunn, og lyngendialekten av nordsamisk er ennå i bruk blant de eldre. Håndverkstradisjoner, den gamle lyngenkofta og gammel matskikk bringes nå til heder og verdighet langs fjordene.

En gang var Lyngenfjord mulighetenes land

En annen kultur med dype røtter er kvenkulturen. På 1700-tallet vandre folk fra Finland og Tornedalen inn i Lyngenfjord-området, og tok med språket, saunaene og jordbrukskulturen sin. I Reisadalen, i Skibotn og flere andre steder har de fleste kvensk opphav, selv om språket nå bare snakkes av et fåtall. Kvensk språk stammer fra gamle nordfinske dialekter, iblandet norske og samiske ord. Lyngendialekten er nok den av de kvenske dialektene i Norge som er vanskeligst for riksfinner å forstå.

Norsk kystkultur preger kystbygdene

Havnnes er et gammelt handelssted, det nordligste i Norge, med hus som stammer fra 17- og 1800-tallet. Her lages det ennå tørrfisk på gammelt vis, som er selve årsaken til at nordmennene slo seg ned på ytterkysten i seinmiddelalderen. De slo seg ned i tette fiskevær. På 1800-tallet og fram til etter 2. verdenskrig førte staten Norge en aktiv fornorsking i samiske og kvenske områder. Derfor snakker alle norsk i Lyngenfjord-området, de aller fleste som førstespråk.

La ganen smake på Lyngenfjord

Lyngenlam er en delikatesse du ikke bør gå glipp av. Aromaen fra arktiske urter som vokser i midnattssol kjennes i hver munnfull. Lyngenrekene er store, saftige og smakfulle. Restaurantene tilbereder dem med allslags sauser, men til nød kan du bare kjøpe dem i en pose og spise dem som smågodt. Skallene kaster du til måsen; noe bedre snacks kan knapt tenkes. Sirup laget av bær fra Nordreisa er en flott gave, og smaker himmelsk på is. Rognballsuppe er litt uvant; en kjøttsuppe med boller laget av rogn.

Spisestedene er enkle og populære

Er du avhengig av en krusedull med balsamico på tallerkenen, blir det kanskje vanskelig i matveien for deg i Lyngenfjorden. Men spør enhver lastebilsjåfør langs E6, og de vil anbefale Bios på Storslett; rause porsjoner og et godt utvalg lokalmat er deres varemerke, og lokalbefolkningen stiller i flokk og følge. Alessandro Albertini på Solvind Restaurant på Spåkenes, midt i mot Lyngsalpene, tolker råvarene fra Lyngenfjorden på middelhavsvis. Kaffekiin på Storslett er kos i mindre format, de brenner nemlig sin egen kaffe.

Gå over brua til whiskyhimmelen

I Årøybukt finnes verdens nordligste whiskydistilleri, Aurora Sprit Distillery. De brenner den prisbelønte, ravfargede Bivrost. Bivrost er i norrøn mytologi navnet på brua mellom Midgard, der menneskene bor, og Åsgard, gudenes tilhold. Bivrost tolkes ofte som nordlyset, så en omvisning med smaksprøver her passer tematisk godt inn i en nordlysferie ved Lyngenfjorden.

Lyngenfjord har ingen kjedehoteller

Når du overnatter i Lyngenfjord, bidrar du til lokalsamfunnet. De internasjonale kjedene har ikke oppdaget Lyngenfjord ennå, så all overnatting er mindre, lokalt eide steder. Utvalget går imidlertid fra lommebokvennlig til luksus, og mye er i mellomklassen. Totaloversikten finnes på Visit Lyngenfjords side, og her kan du også booke.

Hoteller og herberger finnes i ulike prisklasser

På de større tettstedene finner du små hoteller. De har fine doble og enkle rom, og serverer frokost. Det finnes gjerne en restaurant og en bar eller utested også. Et par steder retter seg først og fremst mot skikjørerne, og har lave priser og en sporty atmosfære. Nord-Norges største trebygning, gamle Solhov Folkehøgskole (kjent fra den gamle reality’en Eldrebølgen) er et godt lavprisalternativ.

Nyt litt luksus ved fjorden

Når man først har kommet seg helt nord til Lyngenfjorden, kan det være verdt det å koste på seg litt luksus. Det finnes noen fine lodger med spa, eksklusive utflukter, gourmet-kjøkken og henting i Tromsø. Da slipper du å tenke på det praktiske, men kan slappe av og nyte roen, nordlyset og landskapet mens du skjemmes bort.

Bo på campinghytte eller fiskecamp med gjengen

Om hele familien eller vennegjengen er på tur, finnes det hytter langs fjorden til leie. Da er det gjerne flere soverom, bad og stue med kjøkkenkrok. Gjengen kan da lage litt mat, spille spill om kvelden mens de venter på nordlyset. Dagene kan bruke til turer og sightseeing i området. Når mange går sammen, blir prisen per hode ofte rimelig. Noen slike hytter ligger på campingplasser, andre ligger på fisketuristanlegg.

Lei feriehus midt i lokalsamfunnet

En av de mest særpregede alternativene er å leie feriehus. Dette kan være et vanlig, moderne hus eller et eldre hus på en gård. Studer bildene godt på forhånd. Da blir det hjemmekoselig stemning og mye særpreg, og du bor gjerne midt i lokalsamfunnet.  

Det vanligste er å fly til Tromsø

Tromsø Lufthavn har de beste flyforbindelsene noe sted i nord, og har mange direkteruter både innenlands og utenlands. Alta, som ligger nordøst for Lyngenfjorden, har også direkteforbindelser med Oslo. Man kan fly inn til Tromsø, reise gjennom Lyngenfjord og reise ut fra Alta, eller omvendt. Det er også en kortbaneflyplass i Sørkjosen, og du kan få en gjennomgående billett fra hvor som helst i Norge via Tromsø til Sørkjosen. Den klassiske Hurtigruta går både til Tromsø og Skjervøy. Tog, derimot, mangler. Man kan komme til Fauske på det norske jernbanenettet, og så ta en heldags bussreise videre via Narvik, eller reise via det svenske nettet til Narvik, med en halv dags busstur til ulike steder langs E6 i Lyngenfjord.

Leiebil gir maks fleksibilitet

Det er jo veldig praktisk å plukke opp en leiebil på flyplassen. Da kan du kjøre hvor du vil. Du bør ha kjørt på nordisk vinterføre før, men leiebilene her oppe har gode vinter- eller piggdekk, og veiene er stort sett av god standard. Det kan være greit å orientere seg om værforholdene før du kjører. Leiebiler er svært etterspurt i vintersesongen, så du bør absolutt forhåndsreservere.

Offentlig transport er enklere enn du tror

Setter du deg på en buss eller hurtigbåt som allerede går, kommer klimaregnskapet for ferien din mye bedre ut. Det blir gjerne rimeligere, og du slipper å kjøre selv på vinterveier. Det er to daglige busser fra Tromsø til Lyngenfjord-området, og du kommer også videre mot Alta. Kanselleringer og større forsinkelser er det langt imellom. Betal via appen Troms Billett. Visit Lyngenfjord har en oversikt på sin side over gode ideer til opplevelser med offentlig transport. Det private selskapet The Arctic Route har busser mellom Tromsø, Lyngenfjord, Finland og Alta, noe som gir mange muligheter for å kombinere større områder på Nordkalotten.

Til kysten kommer du med båt

Fra Tromsø går det en hurtigbåtrute til Skjervøy, som også stopper i Nord-Lenangen og i Arnøyhamn. Også dette er beskrevet på Visit Lyngenfjords side. Hurtigruta går i tillegg daglig mellom Tromsø og Skjervøy, på kveldstid i begge retninger. Det korte flyhoppet mellom Tromsø og Sørkjosen er en gigantisk tidsbesparer, du er under en halvtime i lufta.

Kombiner med Tromsø

Tromsø er et viktig knutepunkt om vinteren. Byen har mange severdigheter, mange organiserte turer, gode restauranter og mye personlighet og atmosfære. Men når snøskyene lar det lave ned i snøbyen, og ho Aurora sturer og holder seg borte, hvor drar da byens mange nordlysguider? Til klar himmel i Lyngenfjord! Har du en vinterferieuke, kan du bruke ukedagene i snørike, tørre og vakre Lyngenfjord, og så ta helga i lystige Tromsø.

Fiks det selv, eller la Visit Lyngenfjord gjøre det

En enkel måte å kombinere på, er å bestille fly, hotell i Tromsø, overnatting i Lyngen via Visit Lyngenfjords hjemmeside og kanskje leiebil. Offentlig transport kan man ikke forhåndsbestille. Så kan du bestille turer og utflukter via Visit Lyngenfjords hjemmeside etter hvert. Visit Lyngenfjord tilbyr også nordlyspakker med transport fra Tromsø, overnatting og et godt utvalg turer, til en relativt rimelig pris. Vi foreslår å ta en titt her.