Kongsfjord er et historisk fiskevær i det ytterste nord

Noe av det mest særpregede med byene, tettstedene og fiskeværene i Finnmark er utseendet. Alle husene ser ut til å være bygd samtidig. Alle er mer firkantede enn avlange, de har sterke farger og enkle, moderne linjer. Det er fordi de alle er bygd etter krigsødeleggelsene i 1944. Kongsfjord og noen få andre steder i Øst-Finnmark ble imidlertid spart for krigsødeleggelsene. Dermed kan du her få et inntrykk av hvordan Finnmark før krigen så ut.

Senk farta og stopp i Kongsfjord

Senk farta når du kommer til Kongsfjord. På venstre side, om du kommer sørfra, ligger den gamle butikken. Da vi var der, var den under restaurering. Over veien ligger det naust, brygger og et staselig hus med sveitsermøner omgitt av stakittgjerder. Ellers er det mange mer moderne hus ute på det flate neset, og alt er i gangavstand.

Veines er en husklynge for seg

En fin spasertur eller noen få minutter i bil fører til Veines, som av og til staves Veidnes. Dette er et svært velbevart bygningsmiljø fra rundt 1900. Nede ved sjøkanten ligger det en brygge, samt den lille månedskarbua. Her bodde «månedkaran», sesongarbeidere fra småsteder som trengte en ekstra slant. Lenger opp ligger bolighusene, en etasje, halvannen eller to etasjer høye. Aller bakerst ligger fjøs og sjåer – altså skjul. Anlegget er i dag Kongsfjord Gjestehus, og er en overnattingsbedrift. Av og til om sommeren holder kafeen åpen her.  

Vi er i et gammelt land

Det har bodd folk i Kongsfjord-området helt fra steinalderen, det viser både pilespisser og gammeltufter funnet av arkeologene. I den samiske jernalderen, som varer fra før Kristi fødsel ti 1600-tallet, var samene nomader som var i deler av året i fjordarmene rundt Kongsfjord for å jakte sel og fugl på småøyene utenfor. De fikk selskap i senmiddelalderen av de første nordmennene, som fisket og eksporterte tørrfisk til Bergen. Fra 1600-tallet hører vi om at øyene blir fredet av kongen i København, noe som viser at det var interesse for naturressursene. Området får også sitt kongelige navn.

Kongsfjord vokste frem fra rundt 1875

Kongsfjord må ha vært en uhyre liten bosetting fram til 1800-tallet. Rundt 1875 satte imidlertid veksten inn. Kongsfjord har en god havn, og fiskebankene utenfor er rike. Med gode fiskepriser og bedre transportmuligheter sørover ble det fart i sakene. I 1892 begynte postbåten å anløpe Kongsfjord, og i 1900 ble telegrafledningene trukket hit. Åtte fiskebruk opererte her før 2. verdenskrig, og produserte varer som ferskfisk, tørrfisk, saltfisk, tran og guano. Øyene utenfor var forpaktet bort, og her ble det høstet egg, edderdun og bær utover sommeren.  Det var også internatskole i Kongsfjord for barn fra de små sjøsamiske bosettingene inne i fjordene. Siden språket i Kongsfjord var norsk på denne tida, bidro dette til å fornorske og fremmedgjøre skolebarna fra sitt samiske opphav.

2. verdenskrig endret livene til folk i Kongsfjord

I 1941 bygde den tyske okkupasjonsmakten et stort kystfort med bunkere og løpegraver ute på Veineset. Området ble sperret av med piggtråd, og det var generelt store restriksjoner på hvor folk kunne bevege seg. Det gjaldt både på land og på sjøen. En nederlandsk elvelekter, «hollendarbåten» , ble senket av allierte fly på havna i 1944, og ble liggende i mange år som en påminnelse.

Kongsfjord var det vestligste stedet som overlevde krigen

I over tre krigsår lå fronten mellom Kirkenes i det okkuperte Norge og Murmansk i Sovjetunionen, det meste av tida i Litsadalen rett øst for grensa. Høsten 1944 måtte imidlertid tyskerne trekke seg tilbake, og Kirkenes ble befridd av den røde arme i slutten av oktober. De tyske soldatene fikk det plutselig travelt med å komme seg vestover, og eneste landverts forbindelse var over Tana bru. Den ble sprengt 6. november, og fra da var alt østenfor, inkludert Kongsfjord, befridd for tysk okkupasjon. Kongsfjord slapp altså unna fordi tyskerne ikke hadde tid til å brenne det ned.

Etter krigen var Kongsfjord et levende fiskevær

I den aller første tida levde det folk på loft og i kjellere over hele Kongsfjord, siden Berlevåg i nærheten var brent og ødelagt. Men snart blomstret været opp igjen, med butikker, bakerier, overnattingsteder og anløp av postbåten fra Tromsø. I 1947 bodde det 148 personer i 42 husstander her, og i sesongene kom det arbeidere fra småstedene langs kysten. Etter hvert ble det vanlig for finske ungdommer å ta sommerjobb her ute.

Det gikk tilbake med Kongsfjord

Fiskeriene er en ustadig næring. Større båter krevde større fiskebruk, og etter hvert ble mye av fisken bearbeidet om bord. På slutten av åttitallet ble det bygget en fin, stor skolebygning for 20 elever, men allerede i 1995 var det bare åtte igjen. Høsten 1998 var det slutt, og en håndfull elever ble kjørt til Berlevåg hver dag. I dag bor det rundt 30 i Kongsfjord. Det tradisjonelle fisket er borte i dag, det er ingen fiskebruk igjen. Åse Winsents, av god kongsfjordfamilie, er en primus motor for å restaurere de gamle husene. Et hus som brukes, tas vare på. Derfor leies husene i dag ut til turister.

Veines fort kan ses ute på neset

Tidlig i 1942 startet oppbyggingen av kystfortet på Veines. Kystfort finnes langs hele kysten fra Øst-Finnmark ned til den fransk-spanske grensen, og inngikk i Atlanterhavsvollen. Denne skulle sikre Tyskland og territoriene tyskerne kontrollerte mot angrep og ilandstigninger fra de allierte. Etter hvert ble det stående fem kanoner her, og rundt 140 mann var utstasjonert. I 1944 ble ammunisjon og kanoner demontert og fraktet vestover, og resten ble sprengt og ødelagt. I dag kan ruinene sees som smuldrende betong.

Veines fugleskjul byr på den store utsikten

Ute på selve Veineset ligger også fugleskjulet. Øst-Finnmark har et spesielt rikt fugleliv, og fuglekikkere kommer fra hele verden for å se arktiske fugler de ellers må til utilgjengelige strøk langt i nord for å se. Derfor har arkitektkontoret Biotope satt opp fugleskjul, hvor fuglekikkerne kan se på fuglene uten å bli sett av de fjærkledde. Ett av de mest kjente ligger på toppen av Veineset, og er et flott utsiktsmål. Ta hensyn til fuglekikkerne når du er der, de er opptatt av lavt lydnivå og gode fotovinkler.

Ta turen ut til fyrlykta på Veinesodden

Det går en merket sti utover fra bebyggelsen på Veines forbi ruinene av det tyske kystfortet og fugleskjulet ut til spissen av neset, Veinesodden. Her ligger det en fyrlykt. Turen ut én vei er på knapt 3 kilometer, og man regner gjerne rundt tre timer totalt. I hekkesesongen fra april til midt i juli bør du unngå å forstyrre fuglelivet, så da er det best om du holder deg på stien. Terrenget er lettgått, og det er nesten ingen bakker.  

Hva skal du gjøre i Kongsfjord og på Veines?

Når du kjører forbi på vei fra Tana eller Båtsfjord til vakre Berlevåg, er det naturlig å stoppe i Kongsfjord. Å vandre litt og ta bilder er obligatorisk på et sted som er så full av melanskolsk skjønnhet. For ordens skyld; ikke gå inn i hagene til folk eller kikk inn vinduene. Det er så lett å glemme sånne grunnleggende regler når man er langt hjemmefra. Har du bedre tid, går du selvsagt ruta ut til Veinesodden. Om du virkelig ønsker å fordype deg, overnatter du selvsagt i Kongsfjord.

Kilder: Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra fire ulike kilder:

• Leif Bjarne Hammer har skrevet et overblikk over historien
• Tor Edgar Olsen har skrevet om kystfortet på Veidnesodden
• Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard er alltid en god kilde for historiske hus
• Ut.no beskriver ruta ut til fyret på Veidnesodden