Kontraster i lys og natur har vært en inspirasjonskilde for både lokale og tilreisende kunstnere i flere århundrer. I Nord-Norge er opplevelsen av tilværelsen sterkere enn noe annet sted. Det er ramsalt kultur og rå natur framhevet av det karakteristiske arktiske lyset.
Et grønt flimmer av nordlys over taggete tinder, knallrøde rorbuer og fisk på hjell. Fotografiene av nordnorsk natur fungerer som en magnet på turister nå for tiden. Men også kunstmalerne har bidratt til å skape internasjonal blest om den naturskjønne landsdelen og dens folkeliv. Nord-Norge har fascinert og inspirert kreative sjeler i flere århundrer.
Billedkunstens pionertid på Nordkalotten
Nordkalottens billedhistorie starter med kartskisser og tegninger, framstilt av utenlandske vitenskapsfolk, utforskere og reisende. Etter hvert tar de også med seg pensel og lerret nordover. Denne perioden varer rundt 300 år fram til fotografiet gradvis overtar, som verktøy for dokumentasjon og inspirasjon på deres reiser, fra rundt 1850-årene. Den første utenlandsturismen er i emning, og den starter i nord!
Motiver nordfra fant først og fremst veien inn i bøkene, og for Norges del er det bilder nordfra som dominerer nærmest fullstendig frem til begynnelsen av 1800-tallet. I utenlandske bok- og kartillustrasjoner ble Norge representert med steder nordpå, der Sverige ble representert med Stockholm og Danmark med København som stedsmarkører på denne tiden! I brytningstiden der romantikken trenger seg på, er det også ulike oppfatninger av hva som er vakkert:
Mellom stativene for tørking av torsk stod noen hus av tre, som var nesten sorte av frost og fuktighet. Stedet var ingen fryd for øyet. Lofotøyene er en kaotisk haug av stenblokker, som må ha blitt kastet om hverandre under en av klodens store omveltninger.
Leonie d’Auret på begynnelsen av 1800-tallet
Det var dramatisk natur, naturfenomener, rorbuer, fiskehjeller, jakt og fiske. Svære sjøuhyrer og malstrømmer på utenfor Nord-Norge på kartene. Rein og nordlys over vidda var nærmest obligatorisk innhold i disse reisebøkene. Eksotiske beskrivelser av folket i nord, kystkulturen og det samisk levesettet. Slik var det nordområdene ble presentert for et større europeisk publikum og ble bestemmende for deres oppfatning av Norge.
Under nasjonalromantikkens gjennombrudd mellom 1814 og 1905 ble lite av dette materialet hentet frem. Det multikulturelle nord passet ikke helt inn i jakten på en nasjonal identitet. Kystkultur og samiske forhold ble oversett i den nye nasjonsbyggingen, med utspring i den nye hovedstaden Christiania. Les mer om dette i boka «Mot Nord – Nordkalottens billedhistorie 1550-1850» av Terje Øiesvold.
Nordover med pensel og staffelier
Utover 1800-tallet begynte også norske kunsttalenter å reise nordover for inspirasjon, på studiereiser og i jakten på de beste motivene for sine lerret. Landsdelens egne kunsttalenter dro gjerne lengre sørover på denne tiden for utdannelse, inspirasjon og for å lære av de gamle mesterne og nye stjernene på kontinentet. Med seg i bagasjen hadde de ikke bare sin nordnorske kultur, men også egne opplevelser og inntrykk nordfra som havnet på lerretet, presentert for sine kunstnerkolleger og kunstinteresserte rundt om i Europa.
Videre følger et lite utvalg av «nordnorske» klassiske kunstmalere som etterlot seg et solid penselavtrykk i vår kunsthistorie. Dette er ikke en komplett utlisting, men mer en samlet framstilling av Nord-Norge som et attraktivt reisemål for kunstinteresserte. Klikk gjerne på videoene og bli med på en fantastisk kunstnerisk reise nordover og bakover i tid:
Peder Balke (1804-1887) fra Helgøya i Mjøsa var en av dem som lot seg friste nordover. Balke var en annerledes maler og pioner som forente den romantiske bevegelsens dragning mot det naturalistiske med sin egenartede stil. I 1832 dro han på en lang reise langs hele kysten av Nord-Norge, og i tre måneder var han konstant eksponert for spektakulær natur hele veien fra Bodø, Tromsø, Skjervøy, Nordkapp, Vardø og til Vadsø. Balke hadde en særegen stil som kanskje ikke ble anerkjent mens han levde, men både «Nordkapp» og «Stetind i tåke» er nå anerkjente klassikere. Se disse mesterverkene hos Nasjonalmuseet.
Otto Sinding (1842-1909) er en annen fra sørlige strøk som fant inspirasjon i Nord-Norge, og spesielt landskapet i Lofoten. Han reiste på flere studieturer til Svolvær om vinteren, og malte store landskapsbilder fra Lofoten. Sinding ble godt kjent med Gunnar Berg (mer om han lenger ned), og sammen med Peder Balke skal trioen sine utstillinger i Tyskland med motiver fra Nord-Norge ha gitt mye oppmerksomhet – og inspirerte en strøm av andre europeiske malere til å oppsøke landsdelen. En stor samling av Sindings malerier med glimt fra vinterlivet i Lofoten henger på Galleri Lofoten i Henningsvær, deriblant «Fra Reine i Lofoten». Utover 1880-årene kom realismen inn i malerkunsten, noe som skiller Sinding fra Balke.
En av Sindings elever; Betzy Akersloot-Berg (1850-1922) fra Aurskog, var en hardtarbeidende friluftsmaler med en tilnærmet impresjonistisk penselføring. Under en studiereise til Wien ble hun opptatt av den nederlandske Hendrik W. Mesdags kunst. Hun flyttet senere til Nederland, men hvert eneste år reiste hun til hjemlandet, hvor hun malte kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Hun skydde ingen anstrengelser for å søke sine motiver og var ute i allslags vær, som regel iført sydvest og poncho.
En keiserlig influenser bergtas av vårt fjordlandskap
Nordlandskysten har utvilsomt et fjordlandskap som bergtar. Mens tilreisende kunstnere for lengst hadde begynt å reise til Nord-Norge i jakten på inspirasjon, innså også Eilert Adelsteen Normann (1848–1918) fra Vågøya utenfor Bodø at omgivelsene han vokste opp i egnet seg godt i form av kunstneriske tolkninger. Kunstmaleren var sterkt påvirket av de nasjonalromantiske superstjernene Hans Gude og Adolph Tidemand – og skulle selv bli mentor for selveste Edvard Munch. Normann var døråpner til verden da han inviterte den da ukjente Munch til å stille ut i Berlin i 1892. Utstillingen ble en skandale, men Munch fikk sin berømmelse, noe han kunne takke «Gentlemannen fra Vågøya» for.
Han flyttet til Tyskland for å søke lykken på kunstakademiet i Düsseldorf i 1869, og bosatte seg senere i Berlin. Men fjord og fjell fra Nord-Norge var alltid med når Normann malte. Det spesielle lyset var en tydelig inspirasjonskilde, og maleren inkluderte også bratte fjellsider og småhusbebyggelse – gjerne under midnattssolas evige sol. Det var faktisk kunstmiljøet i Tyskland som sørget for at Norge havnet på det internasjonale turistkartet. De tyske landskapsmalerne Josef Krieger og Johann Adalbert Heine hadde tidligere vært på inspirasjonsreise til nettopp Nord-Norge og malte det de så.
De romantiske motivene og fargevalgene ga den litt nedsettende betegnelsen Düsseldorf-malerne, kritisert i samtiden som konservative og kommersielle. For andre kusntnere som ikke hadde opplevd Fjord- og Nord-Norge i virkeligheten, anså disse bildene som uvirkelige, men de klassiske bildene traff en mye bredere publikum enn de nye moteretningene innen billedkunsten.
Da keiser Wilhelm så duoens motiver fra Lofoten og særlig Digermulen på Hinnøya på en utstilling i Berlin i 1888, ble det på mange måter starten på den internasjonale fjordturismen i Norge. Keiseren ble dypt fascinert, og bestemte seg for å se med egne øyne om landskapet virkelig var så vakkert som kunsten antydet. Ikke lenge etterpå var han på plass i norske fjorder med skipet «Hohenzollern» – en reise han skulle gjenta hver sommer i flere tiår, og som gjorde norgesferie trendy blant eliten i hele Europa.
Det mest verdifulle kunstverket en fant i popkongen Michael Jacksons hjem og drømmeverden Neverland, var et stort maleri av Adelsteen Normann, og det sier det meste!
Fra podkasten «Under The Midnight Sun» av The Lonely Palette
Adelsteen Normann har dermed fungert som en viktig ambassadør for turismen til Norge. Kunstneren fra Bodø tilbragte ofte deler av sommeren i Nord-Norge. Her tegnet han skisser og tok bilder som grunnlag for landskapsmalerier i stort format, deriblant «Fiskevær i Nord-Norge». I 1890 kjøpte den tyske keiseren sitt første maleri av Normann fra en utstilling i Berlin. Senere skulle han bestille et tre meter stort maleri av Lyngsalpene, men på grunn av utbruddet av 1. verdenskrig ble dette aldri ble levert til keiseren.
Nytt kunstmuseum i Nordland!
NordNorsk KunstMuseum Bodø åpner 25. februar 2025, i den flunkende nye avdelingen i den gamle Sparebankbygningen i Bodø, og til høsten kommer det en større separatutstilling med verk av «Gentlemannen fra Vågøya». Adelsteen Nordmanns er representert i museer, gallerier og samlinger i Europa, USA og Canada. Du kan i dag oppleve kunstsamlingen til Adelsteen Normann Stiftelsen på veggene på Haalogatun. Samlingen består nå av 50 malerier og 23 blyantskisser.
Fra realistisk til romantisk på Helgelandskysten
Rogalendingen Knut Baade (1808-1897) gjorde seg også bemerket med kunst fra nord. «Øya Træna i Nordland» viser en jekt i urolig sjø på Helgelandskysten. Mange av Baades litt dystre malerier har maritime tema, deriblant flere varianter av «Skibbrudd». Les mer om hans kunst hos Nasjonalmuseet.
Even Ulving (1863-1952) fra Ylvingen på Helgelandskysten begynte sitt virke som håndverksmaler, men reiste til kunstens sentrum i Kristiania for å studere kunstmaling da han var 18 år, og var blant annet elev ved Knud Bergsliens malerskole. Senere studerte han kunst i både Tyskland og Frankrike, og i hans store produksjon er naturalistiske bilder er motiv fra Helgelandskysten en gjenganger. I 1889 reiste han til Henningsvær. «Fiskevasking» og «Henningsvær havn» er tydelig inspirert av tiden i Nord-Norge, og kunstneren var selv til stede under Lofotfisket med pensel og lerret.
Ulving fra Ylvingen regnes som en av Helgelands mest framtredende kunstmalere gjennom tidene. Maleriet «Rensdyr i vinterlandskap» skildrer den samiske reinflyttingen som har en lang historie også på Helgeland. Vårsolen slår igjennom i det dyrene legger på svøm i den kalde sjøen. Kunstneren minner oss på det nære samspillet mellom mennesker og dyr i det gamle og storslåtte landskapet. Les mer om dette verket på Facebook-sidene til De Kongelige Samlinger.
Thorolf Holmboe (1866–1935) vokste opp på Helgelandskysten, men flyttet til Tromsø som 10-åring. Her var faren kunsthandler og etablerte Tromsø Kunstforening. Thorolf reiste etter hvert til Berlin hvor han var den siste norske eleven som gikk i lære hos Hans Gude. Helgelendingens verker regnes som en del av nyromantikken, og er i hovedsak malerier av nordnorske landskap. Han var likevel en allsidig kunstner som også drev med tegning, illustrasjoner, bokkunst og vasedekor. Se mer av hans kunst hos Galleri Lofoten.
Bjarne Ness (1902 – 1927) ble født i Trondheim og døde ganske ung. Foreldrene var begge fra Vega på Helgelandskysten, der Bjarne var hver sommer som ung. Han var født med en blyant i hendene, og var senere elev hos Axel Revold på Kunst- og håndverkerskolen. Hans mange sommeropphold på Vega var av stor betydning for han kunst.
Nordland – hvor menneskene er navie og ikke forvente som oss, hvor natur er rik og mystisk, hvor det er trolldom i atmosfæren.
Bjarne Ness i et brev, i tråd med familiens rike fortellertradisjon
Der streifet han rundt på Vega, i det fineste landskap, med buskap, lune viker, små idyller og høye fjell, over det hele det vidunderlige klare lyset.
Kunstsamler Håvar Grøttland, om Bjarne Ness fra boka «De malte Nordland»
«Den kulturelle reisekofferten»
Denne artikkelen er oppfølging av Bodø 2024 – Europeisk kulturhovedstad. Her flere artikler i samme serie for kulturinteresserte:
Lofotmalerne blir et begrep
Begrepet «Lofotmalere» var også en betegnelse som ble brukt på kunstnere som kom sørfra og fant motiver i nordnorsk natur. Nord-Norge hadde blant annet en stor påvirkningskraft på blant annet en kulturkjendis fra Oslo og en folkekjær kunstner fra Kragerø. Den innflytelsesrike kunstneren Christian Krogh (1852-1925) ble tidlig interessert i tegning og maling, og var en kjent journalist og skribent. Han reiste nordover under Lofotfisket i 1896. Hans maleri «Begravelse i Nordland», der kisten bæres ut i Nordlandsbåten, mens flagget er heist på halv stang utenfor huset i Svolvær, er et av hans kjent verk herfra.
«Et imponerende syn, det reneste av det rene, det koldeste av det kolde, det dydigste av det dydige, det fornemste man kan tenke seg. Byen går ikke ind, men falder ud i landskapet som malerne sier. Det kan godt være koloritt i et maleri av disse fjelde.»
Christian Krogh i sin beskrivelse av Svolvær og den betagende naturen i Lofoten.
Omtrent på samme tid som Normann og Krogh brukte penslene til å forevige det dramatiske landskapet og det mektige lyset, gjorde Theodor Kittelsen (1857-1914) seg bemerket som illustratør av norske folkeeventyr. Men Kittelsen var også bergtatt av fjell og fjord i Norge, og under et opphold på Skomvær fyr i Lofoten malte han oljemaleriet «Ekko», som ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1889 – samme arrangement hvor Eiffeltårnet sto ferdig. I nord skapte han flere tegninger senere utgitt i bokform, deriblant «Fra Lofoten 1» og «Fra Lofoten 2» fra 1889-1890. Les mer om hans opphold på Skomvær og Lofotbilder hos Arkiv i Nordland.
I tillegg til å feste nordnorsk natur til lerretet og begeistre en av datidens store kjendiser med sin kunst, inspirerte Normann svolværingen Gunnar Berg (1863-1893) til å reise til Düsseldorf på kunststudier. Berg skulle bli en av Lofotens store malere, selv om han døde av kreft allerede da han var 30 år. Hans portefølje består blant annet av mange motiver fra Nord-Norge, hvor fiskeskøyter og fjell er i harmoni. Det finnes også en mer alvorlig undertone, eksemplifisert i maleriet «Trollfjordslaget» som i dag er utstilt på Galleri Gunnar Berg på Svinøya i Svolvær. Berg var også en ivrig fotograf, og mange av hans bilder er en del av utstillingen i hjembygda.
Svinøyas kunstner med eget galleri
Galleri Gunnar Berg huser en imponerende samling av hans verk. Juvelen i samlingen er Trollfjordslaget. I galleriet finner vi nesten 70 oljemalerier og flere blyantskisser. Flere flotte fotografier tatt av kunstneren i perioden 1882 – 1892 kan også beskues, inkl. kameraet som ble brukt. Her er det også konferanselokale.
Ole Juul (1852-1927) vokste opp på en gård i Dypfjorden ved Henningsvær i Vågan. Inspirert av sin fetter Eilert Adelsteen Normann reiste han til Düsseldorf for å gå maleskole. Juul fikk aldri noe særlig gjennombrudd som kunstner, men helt på tampen av livet fikk han helt uventet og litt tilfeldig anerkjennelsen som gjør at han i dag regnes som en betydelig kunstner. Først i en alder av 70 år ble han «oppdaget» gjennom en stor utstilling i Oslo, hvorpå kunstkritikere i Dagbladet skrev om en maler «av et betydelig talent». Se mer om han på Galleri Lofoten.
Anna Boberg (1864-1935) fra Sverige var en selvlært kunstner, som først lenge etter sin død høstet jubel for kunsten sin. Boberg var dypt fascinert av nordlys og midnattssol, og besøkte Lofoten flere titalls ganger for å male og hente inspirasjon. Hennes verk har fått nytt liv gjennom det svenske nasjonalmuseum i senere år.
Einar Berger (1890-1961) fra Reinøy nord for Tromsø hadde en litt utradisjonell vei inn i kunstens verden. Som så mange andre gutter fra Nord-Norge dro han på sjøen for å delta i Lofotfisket i ung alder, og ble senere fiskehandler i Oslo. Forretningen gikk imidlertid dårlig, og selv uten noen formell kunstnerisk utdanning begynte Berger å male. Å være selvlært på denne tiden var ikke nødvendigvis positivt for ryktet, og han måtte jobbe ekstra hardt for å få anerkjennelse for kunsten sin – med sitt ekspresjonistiske uttrykk preget av tiden i nord var han i tillegg ulik de øvrige «lofotmalernes» stil. Les mer om han hos Galleri Lofoten.
Henningsvær har samlet Lofotmalerne
Galleri Lofoten har landets mest omfattende utstilling av nordnorske malerier fra tiden som regnes som gullalderen i nordnorsk malerkunst, inkl. flere lokale kunstnere som fikk nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Her finner du bl.a. malerier av Otto Sinding, Thorolf Holmboe, Ole Juul, Anna Boberg og Einar Berger.
Halfdan Hauge (1892-1976) fra Svinøya i Svolvær vokste opp i en tid hvor omgivelsene han vandret rundt i til hverdags var ettertraktede kunstmotiver. Selv om han begynte sitt yrkesliv som tønnemaker og skomaker, ble han etter hvert fulltids kunstner, og de fleste av hans arbeider viser livet i Svolvær. Les mer om han hos Norsk Kunstnerleksikon.
Fra fesker til fresker
Axel Revold (1887 – 1962) kom fra Narvik, begynte på Den kongelige norske tegneskole og flyttet til Paris for å studere, der han møtte Henri Matisse som spilte en avgjørende rolle for Axels kunstneriske veivalg. I mellomkrigstiden kom «fresco-epoken» (italiensk for «det friske»), som gjorde det mulig å male rett på murpuss. Det førte Axel på sporet av utsmykking av offentlige bygg med sine fresker. I en trappeoppgang på en barneskole der henger et stort maleri som heter «Nordlandsnatt» og viser et ungt par i en lys nordlandsk sommernatt. Fargene er sterke og motivet enkelt i formen; Axels signaturuttrykk. «Kongens hjemkomst» henger på slottet, og «Vær hilset I Nordlands bebyggede mend» hang i gamle Nordlandsbanken, nå Bodø tingrett. Se mer av hans kunst hos Nasjonalmuseet.
«Nordlandsjekt» av Axel Revold. Foto: Lofotposten
Odd Helmersen (1922 -2012) debuterte som maler med et par mindre separatutstillinger i Svolvær rett etter andre verdenskrig. Uten å ha noen form for utdannelse viste han her en rekke arbeider i akvarell og olje. Han fikk utdannelse hos den svenske maleren Åke Corshammar, studieopphold i Paris i og på Bjarne Engebrets malerskole i Oslo på 50-tallet. Hans motiver er for det meste hentet fra hjemstedet Svolvær. Han viste i sine arbeider større konsentrasjon om lyset og mer bevisst bruk av de koloristiske uttrykksmuligheter, og fikk Statens garantiinntekt for kunstnere fra 1978. Les mer om han hos Arkiv i Nordland (se videoen der; innslaget med Odd starter etter ca. 11 minutter ut i filmen).
Furet værbitt over vannet
Kanskje var det på grunn av det magiske landskapet at lofotmalerne gikk litt mot strømmen og valgte romantikkens stil – som egentlig ikke var den store trenden blant kunstmalere. Etter hvert skulle den barske naturen også inspirere en annen type kunstnere.
Kaare Espolin Johnson (1907-1994) preget store deler av 1900-tallet med sine mørke og dystre, men også humoristiske tegninger og illustrasjoner av nordnorske motiver som viser at livet på sjøen i Nord-Norge slettes ikke er noen dans på roser. Her er det furede ansikter travelt opptatt med å holde båtene flytende i storm og uvær – ofte med truende lofotfjell faretruende nært. Galleri Espolin i Kabelvåg viser et stort utvalg av kunstnerens særegne og tankevekkende uttrykk.
Kabelvåg viser fram innflytelsesrik kunstner
Det er også maritime temaer som kjennetegner stilen til Kaare Espolin Johnson, men maleriene på Galleri Espolin i Kabelvåg har et mer dramatisk uttrykk. Kunstneren hadde selv islandske aner, og galleriet i Kabelvåg er designet med tydelig inspirasjon fra islandsk byggekunst.
Lars Lerin (1954-) fra Värmland i Sverige er billedkunstner og forfatter. Han var bosatt i Lofoten gjennom hele 90-tallet, og hans akvareller skiller seg ut fra de fleste andre malerne som la grunnlaget for Nord-Norges status blant kunstnere i århundret før. Lerin velger det mørke og mystiske framfor «postkortmotivet» av Lofoten, men fjell, fugler og fiske er likevel ofte med – alltid med den svenske kunstnerens særegne blikk for lys. Lerin har også skrevet og illustrert en bok om sitt møte med landsdelen; «Lofoten» fra 2023 (på svensk). Les mer om han hos Galleri Lofoten.
Åpne landskap og brede lerret
Nord-Norge er mye mer enn dramatiske fjell og ramsalt kystkultur. Landsdelen består også av innland og vidde, og handler om både reindrift, samekultur og åpne landskap. En av dem var Gustav Adolf Mordt (1826-1856) fra Oslo. Han var skolert på Kunstakademiet og København og hos Hans Gude i Düsseldorf. Men det var på vidda i Finnmark han fant inspirasjon. Mordt malte i hovedsak romantiske landskaper, og har flere motiver med rein på beite i vakre omgivelser i Nord-Norge. Se mer av hans malerier hos Nasjonalmuseet.
John Savio (1902-1938), fra Sør-Varanger er spesielt godt kjent for sine tresnitt. Disse regnes som de første moderne samiske kunstuttrykkene, og gir oss enestående innblikk i samisk hverdag fra tidlig i det 20. århundre. Bildene er ofte enkle, men sterke, i tresnitt som viser rein på vidda, ulv, enslige trær og samiske spisshunder. Savio ble aldri anerkjent i sin egen levetid, som var preget av både fattigdom og sykdom. Nå er han imidlertid hyllet som en stor kunstner, blant annet representert i Nasjonalmuseet i Oslo med over 100 arbeider.
Kirkenes – grenseland for samisk kunst
I 1994 ble et eget Savio-museum åpnet i Kirkenes, og med en solid samling av hans verk er dette det beste stedet å bli kjent med kunsten til den samiske kunstneren og grafikeren:
Museet er midlertidig lokalisert i Grenselandmuseet i Kirkenes og forvalter i dag den største samling av John A. Savios kunst.
Nils Nilsson Skum (1872-1951) skildret også reindriften i sin kunst. Den svenskfødte reindriftssamen som ble født under vårflyttinga fra Kautokeino til Gällivare i Sverige, utviklet sine kunstneriske ferdigheter uten hjelp fra andre. Han skildret livet til samene i tegninger og pastellmaleri, ofte i en enkel stil, men med et tydelig blikk for særegenheter. Skum publiserte dessuten flere bøker om livet på vidda.
Iver Jåks (1932-2007) fra Karasjok kom også fra en familie som drev med reindrift, men da han som 8-åring fikk en alvorlig skade i foten etter å ha kjørt med rein ble det klart at livet som reindriftssame ikke skulle bli hans vei videre i livet. Den unge mannen fra Karasjok gikk via samisk folkehøgskole i Karasjok til Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Kunstakademiet i København. Han giftet seg med den 12 år eldre danske kunstneren Inger Nielsen, og flyttet til Tromsø i 1991 etter å ha bodd lenge i Karasjok. Som tegner, skulptør og maler var Jåks opptatt av samiske tradisjoner. Han benyttet gjerne naturlig materiale som skinn, tre, horn og bein, lagde tegninger med kull og tusj, akvareller og grafikk, og produserte dessuten storskalaskulpturer i tre og betong. Se mer av hans kunst hos Nasjonalmuseet.
Per Adde (1926-2020) og Kajsa Zetterquist (1936-) kom opprinnelig fra Sverige, og etablerte seg i Saltdalen på 60-tallet. Her bygde de et hjem og atelier i en dal, hvor de fant inspirasjon i de naturskjønne omgivelsene. Både Adde og Zetterquist har en ekspresjonistisk malestil med sterke farger. Paret var med på å starte Kabelvåg kunstskole i 1983, samt Nordnorsk kunstsenter i 1973. I tillegg har spesielt Adde engasjert seg i kampen for den samiske befolkningens rettigheter, naturvern og kunstpolitikk.
Storjord i Saltdal – arnested for natur og kulturhistorie
Adde Zetterquist Kunstgalleri er en harmonisk bygning, og formålet er passende nok å formidle kunstparets engasjement for å beskytte både natur og kultur. Det er også en del av Nordland nasjonalparksenter.
Fra lys og bølger til refleksjon og abstraksjon
Oscar Bodøgaard (1923-2011) fra Bodø var kjent som «lysets maler». Sånn må det nesten bli når du vokser opp mellom Børvasstindans taggete topper og storhavets horisont. Bodøgaard var kunstutdannet i Trondheim, Oslo og København, men bosatte seg hjemme i Bodø hvor han ble en markant skikkelse som kunstner. Bodøgaard tolket naturen på sitt vis. Hans kunstneriske uttrykk var alltid i utvikling, fra det naturalistisk figurative i tidlig fase av livet og videre til mer abstrakte tolkinger av lyset sett gjennom årstidene.
Bodøgaard – lysets maler fra lysets by
For mer konvensjonell kunst er et besøk til Galleri Bodøgaard et must. Nord-Norges største private kunstsamlinger ligger like utenfor sentrum. Arven etter den lokale billedkunstneren Oscar Bodøgaard står sentralt.
Oscar Bodøgaard jobbet i tillegg med tegning, grafikk, mosaikk og materialbilder. Arven etter Bodøs store billedkunstneren står sentralt i Galleri Bodøgaard. Her er både lyset og landskapet i bildene lett gjenkjennelig; kunstneren hentet særlig inspirasjon fra de nærliggende og majestetiske Børvasstindan.
Karl Erik Harr (1940-) fra er opprinnelig fra Kvæfjord. Som både maler, grafiker og forfatter er han inspirert av landskapet i Nord-Norge, særlig Lofoten. Kunsten speiler både respekt og kjærlighet for natur og tradisjoner, gjerne med et nostalgisk blikk på kystkulturen. I museet hans på Kjerringøy er det utskiftende utstillinger for å vise Harr sin allsidige og tallrike kunst i figurativ stil. Det er altså lett å kjenne seg igjen: Her er det ikoniske malerier fra Helgeland, Lofoten og Vestfjorden, men også fra Kjerringøy hvor kunstneren har bodd deler av året helt siden 1978.
Kjerringøy – et historisk sentrum for kystkultur
Karl Erik har sitt eget galleri, Harrmuseet på Kjerringøy. Hans store kystmalerier, som tidligere hang ombord på Hurtigrutens skip, er nå utstilt i kafeen ved Kjerringøy Handelssted. I handelsstedets gamle driftsbygning, Zahlfjøsen finner du utstillingen «Hamsun i film og bilder». Den gir et innblikk i filmer basert på Hamsuns romaner, mange av disse tatt opp på Kjerringøy. Harrs sine illustrasjoner av Hamsuns mange romaner er integrert i denne utstillingen. Her finner du også atelier og kunstutsalg.
Jan Harr (1945-) fra Harstad er bror av Karl Erik og Eva Harr. Jan er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, ved Hadeland Glassverk og på Statens kunstakademi. Han debuterte i Unge Kunstneres Samfund i 1967, og regnes blant de unge nyromantikerne som omkring 1970 formulerte en ny lyrisk naturopplevelse. Han har blant annet skildret fraflyttingstiden i nordnorske samfunn og blomstrende landskap. Se mer av han hos Nasjonalmuseet.
Eva Harr (1951-2024) var en norsk billedkunstner kjent for sine drømmende og poetiske landskapsmotiver. Lillesøsteren til Karl Erik Harr fant inspirasjon i naturen, og selv om hun i store deler av sitt liv var bosatt i Oslo var det aldri noen tvil om hvor hun fant motivasjon. De nordnorske røttene satt dypt, og landskapsmaleriene inneholder både lengsel og romantisering av landsdelen i nord. Reine Kultursenter har en fast samling av Eva Harr sine malerier.
Reine – et pittoresk fiskevær i et malerisk landskap
Galleri Eva Harr ligger i Reine kultursenter. Galleriet presenterer en fast samling malerier fra hennes kunstneriske karriere, og et utvalg av hennes grafiske arbeider. Gamle hus, fjell og ulike himmellegemer er blant motivene som går igjen i bildene.
Irena Jovic (1973-) er oppvokst på Engavågen i Meløy med norsk mor og bosnisk-serbisk far. Allerede som barn utforsket hun tegningen og maleriets mange muligheter, og hennes produksjon er i hovedsak tematisk tredelt: Nordland, Spitsbergen og menneskeskildringer i naturen. Etter 5 års studier i Frankrike vendte hun tilbake til Norge og var elev ved Odd Nerdrums atelier ved årtusenskiftet. I 2005 tok hun cand.philol.-graden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun var også daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstadhaug i mange år. Les mer om henne på irenajovic.com.
Are Andreassen (1954-) er opprinnelig fra Tromsø, men bor på Fleinvær utenfor Bodø hvor han jobber med grafikk, malerier og installasjonskunst. Han er spesielt opptatt av lokal identitet og naturens samspill med kultur, noe hans egen samtidskunst i stor grad reflekterer – om det er et trykk eller en installasjon ute på en forblåst holme:
NordlandiART – en region sett gjennom kunstnernes øyne
Are Andreassen var en av initiativtagerne bak kunstformidlingsprosjektet NorlandiART fra 2016, som viser historier fra og om regionen sett gjennom kunstneres øyne på ulike steder i Bodø-byen.
Hugo Aasjord (1955) fra Steigen har galleri på Engeløya. Han tok kunstutdannelse i Tyskland, og har en allsidig karriere med mye abstrakt kunst, som gjerne er inspirert av kysten og havet i Nord-Norge. Han jobber også med å restaurere et gammelt fiskebruk på Skrova til galleri. Som kunstner har han stått for flere offentlige utsmykkingsoppdrag. Hugo Aasjord er også hovedperson i forfatter Morten Strøksnes sin bestselger «Havboka». Les mer om han på hugoaasjord.com.
Lars Erik Karlsen (1948-) ble født i Trysil, er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, men bor og jobber i Svolvær i Lofoten hvor han har atelier. Her bruker han kystlandskap og sjøfugler i kunsten, og han er særlig kjent for sine lundefuglmotiver. Han lager tresnitt som på avstand virker figurative, mens de har mer fargerike og abstrakte nyanser på nært hold. Les mer om han på larserikkarlsen.no.
Yngve Henriksen (1965-) fra Svolvær har base på hjemmebane i Lofoten. Han er utdannet fra Kunstskolen i Kabelvåg og Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen. Fra sitt atelier i Lofotens hovedstad maler han i grenseland mellom det figurative og abstrakte, alltid drevet av landskapet han bor og lever i. Henriksen søker den spesielle energien i nord, som eksisterer i både fysisk og mental form. Les mer om han hos Kunstnerforbundet.
Gunn Vottestad (1949-) fra Myre i Vesterålen er maler og grafiker. Hun studerte tegning og maling i fem år hos Hans Köhler og ved Oslo Tegne- og Maleskole, og etter sin kunstneriske debut i 1997 er hun blitt kjent for sine karakteristiske motiv av nordnorske hus, kirker og fiskevær. Kunstneren er bosatt i Oslo, men reiser regelmessig til huset sitt i Nyksund – og har uttalt at den evige lengselen og tiltrekningskraften til Nord-Norge er en av årsakene til malestilen. Les mer om han på gunnvottestad.com.
Alvin Jensvold (1954-) er fra Målselv og holder til i Gratangen i Troms. Kunstmaler og grafiker som gjennom en kombinasjon av tradisjonelle og nyere teknikker utformer fargerike, uttrykksfulle og levende bilder med sterk tilstedeværelse. Motivene spenner bredt og tar for seg både natur og menneske, samfunn og kultur, samt litterære motiver. Se mer av han på Galleri Jensvold.
Marit Kristine Bockelie (1933-) er billedkunster og musiker fra Bodø, men oppvokst i Tromsø og bosatt i Oslo. Hun har jobbet med tegninger, akvareller, grafikk, oljemaleri og spesielt mosaikk. Bockelie har blant annet kunstutdanning fra «Mosaikk-akademiet» Accademia di Belle Arti i Ravenna i Italia. Fasaden til flere bygninger i Tromsø er dekorert av Bockelies mosaikker, deriblant det nydelige «Solkysset» på Torgcenteret i hjertet av byen. Les mer om henne på maritbockelie.no.
Fra klassiske kunstmalere til moderne billedkunstnere
Vi har valgt å fremheve mer klassiske billedkunstnere, som har latt seg inspirere av den maleriske landsdelen vår opp gjennom tidene.
Landsdelens virksomme og mer modernistiske billedkunstnere, kan du lese mer om hos Nordnorsk kunstnersenter.
Håper at også du kan finne inspirasjon og opplevelser i det nordlige landskapet, enten det er med malerpensel, fotoapparat eller mobilkamera!
Kilder: Wikipedia, Norsk Kunstnerleksikon, Nasjonalmuseet, kunstnernes nettsider og kunstbøker