Bugøynes er Lille Finland ved Ishavet

Bugøynes er et finskspråklig fiskevær ved Varangerfjorden som lever av kongekrabbe, og som også liker å få besøk. Dra hit for godt bevart førkrigsbebyggelse, for å spise kongekrabbe og gå i sauna. Og for å dyppe tærne i sanda på en vakker strand.

Bugøynes er et fargerikt skue

For å komme til Bugøynes kjører du gjennom kyst- og viddelandskap ved Varangerfjorden. Ut mot den vide Varangerfjorden ligger nakne knauser, mens det vokser småskog i de lunere vikene. Ingen steder er bebodd, men det står noen hytter i vikene. Til slutt kommer du til en samling moderne typehus oppe i ei li, før du runder en sving og ser ned på selve fiskeværet Bugøynes der det ligger på et eide med en flott sandstrand på hver side. Bugøyneset, en berglendt halvøy, beskytter mot vinterstormene. Bebyggelsen ligger tett og fargerik rundt et høyreist kapell. Hvor du snur deg ellers, ser du vann og de runde knausene med lav vegetasjon.

Bugøynes er tett og kompakt

Bugøynes innbyr til vandring. Vi var der en strålende oktoberdag med lavt lys. Bjørka var naken, men rogna som er plantet i hagene hadde både litt løv og store klaser med ildrøde rognebær. Siden Bugøynes overlevde krigen, er mange av husene i typisk nordnorsk kyststil. Lassilahuset er kanskje det eldste, muligens fra 1847. Det ble bygd av Lars Esbensen fra Vadsø, siden han handlet med fisk fra Bugøynes. Jakolahuset er et annet velbevart gammelt hus, og det finnes flere godt bevarte og velholdte trehus fra 1800-tallet i fiskeværet.

Like malerisk er uthusene

Ikke alle husene er like storslagne. Det står noen svært små hus her og der som kanskje engang huset familier. Nå står de tomme, men danner vakre fotomotiver. De små uthusene er også slående, rødmalte eller grånende umalte bidrar de til det maleriske preget. Ytterst i fiskeværet ligger bryggene med gamle trekaier. Herfra er det flott utsyn inn mot resten av fiskeværet. Noen av husene er også i den fargerike gjenreisningsstilen fra etter krigen. De glir imidlertid godt inn i bygningsmiljøet.

Lille Finland er et av landets siste finskspråklige samfunn

På finsk heter Bugøynes Pykeijä, og nesten alle som bor her har finske røtter. De første finske innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De kom fra ulike deler av Nord-Finland, og noen kom også fra Tornedalen i Nord-Sverige, som også er finskspråklig. 1860-årene i Finland var nødsår, og i denne perioden kom det spesielt mange. Siden Finland er ganske nært, har det vært hyppig kontakt over grensene i halvannet århundre. Språket ble etter hvert også holdt vedlike av finsk radio.

Her heter det finsk, ikke kvensk

De finskættede i Norge kaller seg gjerne kvener, og mange understreker at kvensk språk og standardfinsk ikke er det samme. Folk fra Finland strever jo litt med språket i Nord-Troms og Vest-Finnmark, siden det er alderdommelig og krydret med norske ord. I Øst-Finnmark og spesielt i Bugøynes står imidlertid språket svært nært moderne finsk slik det snakkes rett over grensa. Unntaket er ordforrådet knyttet til fisk og hav, for fiske har de lært seg i Norge. I Bugøynes mener de dermed at de snakker finsk,og de kaller seg norskfinner.

Finsk er synlig i Pykeijä

På vår runde en vakker oktoberonsdag hørte vi både norsk og finsk talt. I butikken ble det annonsert orgelkonsert i kapellet både på norsk og finsk. Noe av skiltingen skyldes imidlertid moderne turisme fra Finland, ikke rent få fra Nord-Finland tar en tur til kysten for å kjenne havlufta og oppleve det merkelige i å høre eget språk her ute. Alle fra Bugøynes snakker for øvrig perfekt norsk, slik andre østfinnmarkinger gjør.

Polarflokk finnes bare her

Det lille kapellet fra 1989 er det mest høyreiste bygget i fiskeværet. Kirkegården er grønn og frodig, og huser en botanisk spesialitet, nemlig polarflokk, polemonium boreale. Denne planten med vakre, blå blomster vokser på Svalbard og i arktiske områder ellers, men på det norske fastlandet finnes den bare her på kirkegården. Voksestedet ble fredet allerede i 1919, som en av de første voksestedene i Norge. Det er selvsagt ikke lov å plukke den, og du bør også unngå å tråkke den ned på kirkegården. Da vi så det lille informasjonsskiltet om planten, ble vi stående utenfor kirkegårdsgjerdet.

I 1977 dukket et monster opp i garnet

I dypet av Varangerfjorden holder en innvandrer til, nemlig kongekrabba. Egentlig kommer den fra Kamtsjatkahalvøya og Beringstredet helt øst i Sibir. Kamtsjatkakrabba, som den også kalles, er svær og stygg, men kjøttet i klørne smaker deilig. På sekstitallet ble de satt ut i Murmanskfjorden av sovjeterne, og har så bredt seg utover i Barentshavet. I januar 1977 fikk en fisker fra Bugøynes den første kongekrabba i garnet sitt. På denne tida var informasjonsflyten over grensa nær ikke-eksisterende, så man kan forestille seg hvor forskrekket fiskeren ble.

Bugøynes ble annonsert til salgs i 1989

I 1987 gikk fiskebruket i Bugøynes, som holdt liv i bygda, konkurs. Dermed var fiskeværets eksistens i fare. I 1989 rykket «Aksjon Bugøynes» inn en annonse i Dagbladet hvor de ønsket seg et sted hvor alle 300 bugøynesværingene kunne flytte til. Avisene skrev spaltemeter fra Bugøynes, og flere steder ville gjerne ta imot de trivelige bugøynesværingene. Det endte med at alle ble boende. Med forsterket samfunnsånd ble to nye nye næringer utforsket, nemlig turisme og kongekrabbe.

Bugøynes er sentrum for kongekrabbefisket

I dag er kongekrabbefiske hovednæringen i Bugøynes. Ruser legger på bunnen av Varangerfjorden, og så kryper krabbene inn. Rusene tømmes regelmessig, og levende krabber sendes til de ledende restaurantene i inn- og utland, og kiloprisen er svimlende høy. Når man har smakt på det lekre krabbekjøttet, syns man likevel det er verdt det. I Bugøynes kan du være med på kongekrabbefiske, og du kan spise kongekrabbe på bistroen.

Bugøynes er en gammel grense

Kirkenes og det meste av Sør-Varanger hørte opprinnelig ikke til Norge, inntil 1826 var området et norsk, russisk og finsk fellesområde med en skoltesamisk befolkning. Fra 1689 nevnes det en liten bosetting her, som er bebodd av nordmenn, som da altså ble den ytterste grensen

Fiskeværet ble ikke brent under krigen

Under 2. verdenskrig raste kampene rett øst for Kirkenes, ikke så veldig langt unna Bugøynes. Et tysk kanonbatteri ble bygd på knausene ut mot havet. Den tyske kommandanten, Peter Paul Flach, hadde et godt forhold til lokalbefolkningen. Da Den røde hær rykket inn i Kirkenes i oktober 1944, inngikk han angivelig en avtale med bugøynesværingene: Dersom de gikk med på å frakte de tyske soldatene vestover, ville han spare bygda. Ikke ett hus ble brent, og i 1961 besøkte Flach bygda igjen. Han ble godt tatt imot, og da han forlot etter et par dager, tok hele bygda farvel med ham. Ikke rart, for uten denne avtalen hadde Bugøynes ikke hatt sin synlige historie i behold.

Gå rundt med andakt

Et så vakkert sted som Bugøynes er en fryd for fotografen. Du får lyst til å gå inn i innkjørsler for å få et godt fotomotiv, du fristes til å kikke inn vinduene i private hjem og du tar snarveier gjennom hager. Her gjelder det imidlertid å tenke seg om: Nordpå er det gjerne lite hagegjerder, siden de så lett ødelegges av snøen om vinteren. «Adgang forbudt»-skilt er det også få av. Alle vet at man ikke skal gå inn i hagene og opp oppkjørselen til folk, i alle fall om man er over 12 år. Det hører rett og slett med til god oppførsel nordpå å holde seg på veien, på stranda eller på stier som er til allmenn bruk.

Hva skal du gjøre i Bugøynes?

Alle på reise i den historiske og historierike Øst-Finnmark stopper selvsagt i Bugøynes for en vandring i fiskeværet. Når man er kommet til et sted med finske røtter, passer det jo godt å gå i sauna. I Bugøynes hører et dypp i havet med. Kongekrabbesafari med innlagt kongekrabbemåltid er en tur med dyp tilhørighet til Bugøynes. Turen opp til Bugøynestoppen, som er Sør-Varangers høyeste topp, tar en halv dag, 14 kilometer og 507 høydemeter.

Spis godt og overnatt

Vi fant en fin leilighet i Bugøynes, og her drakk vi kaffe ved kjøkkenvinduet og så utover fjorden på østsida. Det hele var litt som hos bestemor, men sengene var behagelige og badet moderne. Det finnes store og små leiligheter og enklere rom i bygda. Middag og frokost inntok vi i Bistroen. Dette trivelige spisestedet serverer for eksempel kongekrabbe med den perfekte vinen til, men er likevel avslappet. Egnebuloftet pub er en pub som er åpen fredag, lørdag og noen utvalgte dager ellers.

Hvordan kommer jeg meg til Bugøynes?

De aller fleste kommer til Bugøynes med egen bil. Omtrent 80 kilometer vest for Kirkenes på vei mot Varangerbotn tar en vei av til høyre fra E6. Veien videre er smal og svingete, men har nesten ikke trafikk. Buss 64, som går rundt Varangerfjorden, korresponderer med en minibuss fra krysset ut til Bugøynes, så med planlegging går det fint å besøke Bugøynes med buss også.