Krigshistorien I Nord-Norge handler om krigføring i is og snø, om slavearbeid og konsentrasjonsleire, om motstandsvirksomhet og om total ødeleggelse. Her er en oversikt.
Ingen del av Nord-Norge var så berørt av 2. verdenskrig som Nord-Norge. Angrepet i 1940, krigføringen lengst nord på Østfronten og murmanskkonvoiene, slavearbeidere brukt i Nazi-Tysklands ambisiøse byggeprosjekter og til slutt den totale ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms: Krigen i nord var en brutal og opprivende opplevelse for alle involverte.
Narvik med Krigsmuseet og Krigshistorisk landskap
Krigsmuseet i Narvik gir full oversikt over slaget om Narvik. Krigshistorisk landskap viser vei til der alt skjedde i Ofoten og Sør-Troms
Kirkenes, byen ved østfronten
En av Europas mest bombede byer har et tankevekkende museum, et bomberom og minnesmerket over den tapre sovjetiske soldat
Bodø – gjenreisningsbyen
Etter bombingen 27. mai 1940 ble Bodø gjenoppbygd i typisk gjenreisningsstil med noen fine monumentalbygg
Manndalen og Baalsrudshula
Både Jan Baalsruds grav og Baalsrudshula finnes i dette dalføret, og man kan følge Jan Baalsrud fra kysten via bygda Furuflaten og «Hotel Savoy» til Manndalen.
Trondenes, Harstad og Adolfkanonen
Adolf-kanonen er en av krigens aller største kanoner og vokter innseilingen til Narvik
Tjøtta med krigskirkegården
Sovjetiske krigsfanger som døde i Nord-Norge er begravd på Tjøtta internasjonale krigskirkegård
Kiberg med Partisanmuseet
De tapre unge mennene og kvinnene som ble vervet av Den røde hær, partisanene, har sitt eget museum i gammelskolen i Kiberg
Hammerfest og Gjenreisningsmuseet
Gjenreisningsmuseet for Troms og Finnmark forteller hele historien om nedbrenningen av det nordligste Norge og hvordan det ble gjenreist. Hammerfest by er for øvrig et godt eksempel på gjenreisningsarkitekturen
Svolvær og Lofoten Krigsminnemuseum
Lofoten krigsminnemuseum dokumenterer blant annet Lofotraidene i 1941, og er ellers svært innholdrikt
Hellemobotn og Grenselosruta
De samiske grenselosene førte flyktninger langs grenselosruta over til Sverige
Lyngenlinja høyt oppe i fjellet
Forsvarslinje fra slutten av krigen, bygd av sovjetiske krigsfanger i mørke og kulde den siste krigsvinteren
Kåfjord, Alta, og Tirpitzmuseet
Det lille Tirpitzmuseet forteller om det store slagskipet i Altafjorden som ble angrepet flere ganger
Rognan og Blodveismuseet
De ubeskrivelige forholdene for de sovjetiske og serbiske krigsfangene som bygde vei og jernbane over Saltfjellet formidles på dette lokalmuseet
Slaget om Narvik
Det hele starter i Narvik
9. april 1940 gled en tysk flåte uoppdaget inn på Narvik havn. Etter senkningen av to eldre krigsskip overga Narvik seg, og østerriske fjelljegere ble satt i land. Norske styrker satte seg imidlertid fast langs Ofotbanen, og den britiske marinen angrep de tyske fartøyene. Det siste tyske fartøyet ble senket 13. april. De tyske troppene var dermed avskåret. De utvidet imidlertid bruhodet sitt i kamp mot norske styrker. 24. april ble tyskerne slått tilbake ved Gratangen, og nordmennene kunne presse tyskerne tilbake.
Hitlers første nederlag skjedde i Narvik
Allierte tropper, britiske, fransk og polske, gikk i land ved Narvik i april-mai 1940. Det tyske bruhodet ble raskt snevret inn, og 28. mai ble Narvik frigjort. Det meste av Narvik lå da i ruiner. I begynnelsen av juni var bare en liten lomme langs Ofotbanen inntil svenskegrensa under tysk kontroll, og kapitulasjonen syntes nært forestående.
Nord-Norge ble okkupert sist i Norge
Mens slaget ved Narvik raste, flyktet den norske regjeringen og kongen nordover i landet. I mai befant de seg i området Tromsø-Målselv. 27. mai ble Bodø bombet, og det meste av byen gikk opp i flammer. Ettersom den allierte krigføringen i Frankrike gikk svært dårlig, besluttet Storbritannia og Frankrike å trekke seg ut av Nord-Norge. Da besluttet den norske regjeringen å gå i eksil og fortsette kampen fra Storbritannia. 7. juni 1940 dro konge og regjering fra Tromsø, og våpnene ble lagt ned i Nord-Norge.
Nord-Norge ble gjort til en festning
For den tyske okkupasjonsmakten var Nord-Norge både av stor strategisk betydning og en utfordring å holde kontroll over. I flere raid mot Lofoten i 1941 kunne britene påføre tyskerne store tap. For å sikre den livsviktige malmtransporten fra Narvik ble det bygd en serie større kystfort bestykket med krigens aller største kanoner. Sovjetiske krigsfanger gjorde jobben, og de arbeidet under svært dårlige forhold og med svært høye dødstall. Langs hele kysten ble det bygd befestninger og kystfort for å hindre en alliert landgang.
Tyskland investerte i Nord-Norge
Det okkuperte Nord-Norge var full av aktivitet. Tropper var forlagt over alt, enkelte steder var det ti ganger så mange tyske soldater som norske sivile. Bunkere, brakker og havner ble bygd. Veinettet ble bygd ut, og videreføringen av Nordlandsbanen over Saltfjellet ble forsert. Dette skapte jobber for lokalbefolkningen, og fiskere og bønder fikk solgt produktene sine til gode priser. Sovjetiske og serbiske krigsfanger arbeidet som slaver, og betalte således prisen.
Tysk okkupasjon betydde diktatorisk styre
Nazi-Tysklands maktovertakelse betydde at samfunnet ble autoritært uten ytringsfrihet og sivile rettigheter. Pressen, politiet, kirken, rettssystemet, idretten og kulturen ble alle instrumenter for å kontrollere og ensrette menneskene og samfunnet. I 1942 ble de bittesmå jødiske miljøene i Nord-Norge utsatt for den nazistiske antisemittiske politikken. Noen jøder lyktes i å komme seg over til Sverige, andre ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirene i Polen. Av de sistnevnte omkom alle, enten i gasskamrene eller som følge av tvangsarbeid.
Kirkenes lå ved fronten i tre år
Operasjon Barbarossa, Hitlers angrep på Sovjetunionen, startet 22. juni 1941. Fronten lå mellom Svartehavet og Ishavet. Den nordligste delen, rett øst for Kirkenes, frøs imidlertid mer og mindre fast i Litsadalen og ble liggende nærmest uforandret i tre år. Kirkenes lå dermed nært fronten og ble utsatt for 323 flyangrep mellom 1941 og 1944.
Murmanskkonvoiene var farlige oppdrag
For å styrke den sovjetiske krigsinnsatsen sendte de allierte lasteskip fulle av våpen, ammunisjon og tankvogner fra Island i en vid bue rundt det okkuperte Nord-Norge til Murmansk. For å hindre dette forla tyskerne noen av sine største slagskip til Nord-Norge. I 1943 ble bosettingene på Svalbard skutt i brann av disse. Svalbard var under krigen ikke okkupert, og værstasjonene her oppe var av stor betydning for de allierte. I slaget ved Nordkapp 2. juledag 1943 ble slagskipet «Scharnhorst» senket, og 2000 mann omkom. Slagskipet «Tirpitz» ble angrepet flere ganger før det endelig ble senket i november 1944 med rundt 1000 omkomne.
Motstand ble møtt med brutalitet
Ettersom krigen utviklet seg, oppsto det motstandsgrupper i Nord-Norge. Dette ble møtt med terror og brutalitet fra de nazistiske makthaverne. Unge menn og kvinner fra Kiberg dro rett over Varangerfjorden til Sovjetunionen. Her ble de trent i geriljakrigføring og satt i land i Øst-Finnmark som partisaner for å rapportere om de tyske troppebevegelsene. Til dette fikk de god hjelp av lokalbefolkningen. Mange ble imidlertid oppdaget og skutt. I 1942 ble en gruppe rullet opp ved Majavatn helt sør i Nord-Norge, og 24 menn ble henrettet. I 1943 ble skøyta Brattholm på sabotasjeoppdrag fra England senket, og 11 mann skutt eller senere henrettet. Den 12. mann, Jan Baalsrud, lyktes imidlertid i å komme seg over grensa til Sverge ved hjelp av en stor innsats av mange i strøket nord og øst for Tromsø. Filmene «Ni liv» og «Den 12. mann» er basert på historien.
Den Røde Hær frigjorde Kirkenes i 1944
Sent i 1944 lyktes det Sovjetunionen å presse tyskerne tilbake lengst i nord, og 25. oktober 1944 ble Kirkenes befridd av Den Røde Hær. Da kunne sivilbefolkningen komme ut av gruvene hvor de hadde oppholdt seg i tre uker. I all hast evakuerte tyskerne Øst-Finnmark, og brua over Tana ble sprengt 7. november. Her stoppet også den sovjetiske fremrykkingen.
Nord-Troms og Finnmark ble nesten totalt ødelagt
Helt på slutten av 1944 etablerte tyskerne en ny frontlinje, den såkalte Lyngenlinja, mellom Lyngenfjorden og finskegrensa. Bunkerne langs linja ble bygd i mørketida i 800 meters høyde av sovjetiske slavearbeidere. Alt nord og øst for ble brent og ødelagt, og 70 000 mennesker ble tvangsevakuert sørover. Mange flyktet fra evakueringen og gjemte seg i huler og torvgammer gjennom den siste krigsvinteren. Raseringen av Nord-Troms og Finnmark ødela den synlige historien og påførte befolkningen store lidelser.
Gjenreisningen endret Nord-Norge
Fra 1945 av ble de nedbrente områdene i nord og byene Bodø og Narvik gjenreist etter moderne ideer. Fisket ble modernisert, og det var stor etterspørsel etter metaller og mineraler, så det var all grunn til å komme fort igang. Et nytt Finnmark steg altså opp av asken. Her var alt fra familiebilder til gamle drakter og byggeskikk gått tapt, og denne delen av Nord-Norge er ennå preget av etterkrigsperioden.
