Bodø og Salten

Salten er landet rett nord for Polarsirkelen i Nord-Norge. Den gigantiske Svartisen, de høye fjellene langs Kjølen, fjorder og tusenvis av øyer og holmer omgir den fargerike kystbyen Bodø, som er europeisk kulturhovedstad i 2024.

Bodø er møtestedet langs kysten

Bodø er det bankende hjertet i Salten og Nord-Norges nest største by. Her flaneres det i Storgata og i Glasshuset, det drikkes kaffe på stilige kaffebarer, god mat nytes på restaurant og det tittes i butikker. Fotografene oppsøker moloen eller kanskje Nyholm skanse for å se byen med toppene i Børvasstindan i bakgrunnen. Går man opp trappetrinnene til Rønvikfjellet, ser man byen fra oven, og Lofoten den andre veien. Vandrer man gatelangs, dukker gatekunsten, street art’en, opp på de mest uventede steder.

Bodø ble gjenreist etter bombing

27. mai, mens Sør-Norge allerede var okkupert og kampene raste i Narvik, slo klokka for gamle Bodø. Tyske fly bombet hele sentrum og mye av boligbebyggelsen, og byen sto igjen som en rykende ruinhaug. Gjenreisningen skjedde etter moderne linjer, i den varianten av funksjonalisme vi gjerne kaller gjenreisningsstilen. Landets beste arkitekter var engasjert for å tegne rimelige, men funksjonelle og vakre hus i modernistisk stil. Lenge var vi ikke særlig opptatt av denne stilepoken, men den er nå i ferd med å oppvurderes. Når man vandrer rundt i Bodø, møter man altså den optimistiske gjenreisningsperioden, og om du er interessert i temaet finnes det beskrivelser av vandreturer i Bodø.

Bodø Domkirke og rådhuset er signalbyggene i gjenreisningsbyen

Domkirken fra 1956 er kanskje den mest bemerkelsesverdige bygningen fra epoken. Den står øverst i sentrum og er en moderne betongtolkning av de tidligkristne basilikaene. Har du flaks, kan du høre klokkespillet i det frittstående tårnet, for Bodø domkirke er den eneste i Nord-Norge med klokkespill. Rådhuset ved siden av er en tolkning av de gamle renessanserådhusene, med et klokketårn som snakker med domkirkens tårn og en sal med en imponerende trapp.

Bodø var brennpunkt i den kalde krigen

I 1960 tok et amerikansk U2-fly av fra Pakistan for å ta bilder av sovjetiske militærinstallasjoner. Det skulle lande i Bodø, men ble skutt ned ved Sverdlovsk (nå Jekaterinburg) i Uralfjella på veien. Dette skapte en mye omtalt episode mellom USA og Sovjetunionen, og Bodø var i sentrum for verdenspressens interesse. Hendelsen har fått navnet U-2-affæren.

Hvordan lufta ble erobret forklares på Luftfartsmuseet i Bodø

For å lære mer om U2-affæren, kan du besøke Norsk Luftfartsmuseum. Her blir hele luftfartens historie i Norge forklart. Temaene er så ulike som Roald Amundsens fly- og luftskipsturer over Nordpolen, den kvinnelige pioneren Gidsken Jakobsen fra Narvik, oppbyggingen av et norsk luftforsvar i eksil under 2. verdenskrig, den kalde krigen og utviklingen av sivil luftfart etter krigen. Flyfantaster vil glede seg over alle flyene som er utstilt i den store hallen, alle historieelskere øker sin forståelse av det 20. århundre og barn i alle aldre frydes over flysimulatoren.

Bodøsjøen har mange severdigheter i maleriske omgivelser

3 km fra sentrum ligger Bodøsjøen, som er et boligområde med flott utsyn mot Børvasstindan på andre sida av Saltfjorden. Bodin kirke (med trykk på i’en) ble bygd på 1200-tallet, og har en barokk kuppel på toppen. Kirken har bevart skulpturer fra senmiddelalderen, og både altertavle og prekestol er i rik barokk fra 1600-tallet. Ved siden av ligger Galleri Bodøgård, som stiller ut samtidskunst. I området ligger også Nordland Museum, med gamle hus fra Salten.

Jektefartsmuseet oppsummerer nordnorsk historie

«Anna Karoline» fra 1876 er den siste nordlandsjekta, og hun danner sentrum i Jektefartsmuseet. Ei jekt er et lasteskip for transport av tørrfisk til Bergen for videre eksport på de internasjonale markedene. En gang tok 200 jekter turen til Bergen, noe som var av avgjørende betydning for nasjonaløkonomien. På hjemreisen fraktet jektene mel, sukker og luksusvarer som kaffe og fine tøyer. Intellektuelle impulser fra den store verden kom også til vår fjerne avkrok med jektene. Et besøk på Jektefartsmuseet er dermed en nøkkel til å forstå historien i Nord-Norge.

Kjerringøy handelssted er dronningen blant handelsstedene

Et handelssted var et nav i nordnorsk økonomi på 17- og 1800-tallet. Handelsmannen (…i dette tilfellet også -kvinnen…) kjøpte fisk fra fiskerne, transporterte den på egen kjøl Bergen, importerte mel, kaffe, sukker og luksusartikler og solgte det lokalt. På 1800-tallet var fisken svært etterspurt, og handelsstedene ble svært velstående. Intet handelssted var rikere enn Kjerringøy, noe som tydelig ses på de storslagne trebygningene og de rike interiørene. Turen ut til Kjerringøy er vel verdt et dagsbesøk.

Delta på omvisning på Kjerringøy

Guidene på Kjerringøy er vel utdannet og svært informative. På omvisningene deres får du se hvordan væreierne, Zahl-familen, bodde. I salongen er det en tapet med 17 trykk fra Paris som kostet det samme som en nordlandsjekt. Kontrasten til tjenerskapets forhold kunne ikke vært større. Butikken, bakeriet, naustene og alle de andre bygningene kompletterer bildet.

Bruk mer tid på Kjerringøy

Kjerringøy er bodøværingenes favorittutflukt om sommeren. Hit kommer de for å kjøpe ost fra den lille ostefabrikken, se på sommerutstillingen på Zahlfjøsen, som i dag er et galleri, se på Karl Erik Harrs kunst på hans eget galleri, gå en tur på stranda og spise vafler på det gamle handelsstedet. Mellom Bodø og Kjerringøy er det en liten fergestrekning, så det føles fjernt fra byen selv om distansen er kort.

Saltstraumen er et naturens under med fire forestillinger om dagen

Saltfjorden er et stort fjordsystem som når 80 kilometer inn i landet, med litt ulike navn på de ulike fjordarmene. Mest kjent er navnet Saltstraumen, og nær munningen er åpningen både grunn og trang. Det blir litt som om alle 90 000 som er på Wembley skal ut gjennom en trang dør etter kampen. Når tidevannet, floa, kommer inn, er det rett og slett altfor mye vann som skal inn. Dermed blir det en fantastisk forestilling av strømvirvler når vannet går igjennom det trange sundet i 10-15 fots fart. Seks timer seinere skal alt vannet ut igjen, og det trommes sammen til ny forestilling. Dra dit og det på egen hånd, gjerne med fiskestang, eller bli med på tur i RiB-båt midt inne i strømvirvlene.Tidene for flo og fjære endrer seg som kjent hver dag, så sjekk hjemmesida til Visit Bodø.

Børvasstindan reiser seg fra Saltstraumen

Rett opp av Saltstraumen reiser de opptil 1177 meter høye Børvasstindan seg majestetisk. De er delt i to deler, den østre og den vestre delen. Du kan se dem klart og tydelig fra Bodø sentrum, men de er selvsagt enda flottere nært innpå. En tur til en av toppene er  en floltt dagstur for turgåere i grei form. Syns du det blir for tøft, er det veldig hyggelig å gå en tur i Åselidalen mellom tindene.

Fra Bodø går det båt ut til «Væran»

For de 18 som bor på Givær eller de 40 på Landegode er livet ganske forskjellig fra Bodø-livet. Det handler om fiske, og litt sauedrift på si’. Øysamfunnene der ute har båtforbindelse med Bodø, og ruta går i en sløyfe mellom samfunnene. Du kan bli med ut og ta det som en båttur, eller du kan bruke dagen på en av øyene og bli med tilbake til byen om ettermiddagen. Ta med matpakke og nok klær, og bruk en dag et sted du ikke trodde du ville reist til.

Utforsk Salten

Bodø er sentrum i Salten, som er et fogderi, en region, region som strekker seg fra Polarsirkelen i sør til Tysfjord i nord. Saltfjellet og Svartisen danner en klar og tydelig barriere i sør, og alt fra værlag til dialekt skiller mot Helgeland i sør. Mot øst ligger Kjølen med topper som når opp i 1900 meter. Salten har også tusenvis av øyer, holmer og skjær, og opp fra øyhavet reiser toppene seg over 1000 meter fra kysten. Salten er værbitt, forblåst og karrig noen steder, andre steder åpner det seg mot de milde vindene fra sørvest, det er frodig, grønt og med en synlig historie. Variasjonen er uendelig, og det er noe nytt rundt hver sving.

Fordypningsrommet på Fleinvær gir deg ro til å tenke

Fleinvær er et mylder av småøyer sør for Bodø. Her finnes det en samling enkle, moderne trehytter som glir umerkelig inn i landskapet. Ett av dem står på en påle, med vid havutsikt, det er fordypningsrommet. Her ute skrur du av telefonen, ser på fuglene som flyr og skyene som driver, og så får du tid til å tenke litt. Dette arkitektursprosjektet har med rette vakt internasjonal oppsikt.

Gildeskål kirke er den eldste i Nord-Norge

Gildeskål er et frodig og grønt landskap sør for Bodø mellom høye fjell og et myldrende øyrike. Den gamle kirken er fra 1120-30, og dermed den eldste i Nord-Norge. Herfra kom også salmedikteren Elias Blix, han som skrev «å eg veit meg eit land». Stopp også gjerne på Ureddplassen, der den norske ubåten «Uredd» ble senket under krigen. Herfra er det vid havutsikt mot Røst, Værøy og Lofoten, og midnattssola skinner her en måneds tid.

Visste du at dette kirkestedet også er en del av pilegrimsleden Hålogalandsleia? Leden går til vanns og til lands fra Trondenes til Nidaros, via bl.a. Hadsel, Gildeskål og Helgeland. 

Dra ut til øyene i sør

Det er et mylder av øyer sør i Salten og nord på Helgeland som er lett å utforske med offentlig transport. Støtt har 30 innbyggere, rester fra andre verdenskrig, utsikt mot Lofoten og fine vandreturer rundt den gamle havna. Overnatting skjer på det gamle handelsstedet. Bolga er et levende samfunn på rundt hundre sjeler, og her er det er fantastisk fjelltur med utsikt og kajakkmulighetene blant 365 holmer i Bolgværet som lokker. I Rødøy ligger øyene strødd, fra Rødøyløvas silhuett via det gamle handelsstedet på Selsøyvik til Myken aller ytterst, som har sitt eget whiskydestilleri. Båtrutene på kryss og tvers mellom øyene utarter til rene sightseeingturern.

Engenbreen er en bretunge fra Svartisen

Norges nest største isbre, Svartisen, danner sørgrensa av Salten. De 15-1600 meter høye toppene fanger nedbøren, og i høyden faller den som snø mye av året og har blitt til isbreen vi ser i dag. Isbreen er synlig på mange steder i Sør-Salten, også fra skipsleia. Engenbreen er imidlertid den tunga som når lengst ned mot fjorden. Synet av den babyblå Engenbreen (av og til stavet Engabreen) over det blågrønne brevannet i Svartisvatnet er et enestående syn. Du kan enten se breen fra hovedveien eller sykle opp til brekanten. Ikke gå helt inntil, det er ikke trygt, men du får se masse blå is på trygg avstand. Alt dette ligger i et storslagent fjordlandskap med grønt brevann i fjordene og spisse tinder.

Smeltevann blir til industri

Breen sørger for at alle bekker og elver har stor vannføring hele året. Dette har blitt til kraft og til industri. Industristedet Glomfjord har en hundreårig historie, og her lages det kunstgjødsel. Norsk Hydro gjorde stedet til et mønstersamfunn med gode boliger for arbeiderne, pene villaer for ingeniørene og funksjonærene og skitrekk og andre velferdstiltak for alle. Industrimuseet i Glomfjord forteller historien, og ta gjerne en tur rundt i Glomfjord for å se på arkitektur fra det 20. århundre.

Saltdal er varmest om sommeren

Når høytrykkene sender varme inn fra øst, måles de høyeste temperaturene i Nord-Norge i Saltdal. Breene og tindene i vest skjermer mot lavtrykkene fra havet, så sjansene for godvær er særdeles gode her inne. Furuskogene innbyr til vandringer, og går du opp i Junkerdalene, kan du studere liljer og orkideer som er vanskelig å finne ellers.

Blodveismuseet forteller om slavearbeid

Nordlandsbanen som går over Saltfjellet og langs østsida av Saltdalsfjorden ble i stor grad bygd av slavearbeidere fra Sovjetunionen og Jugoslavia. Dette er en historie om umenneskelig hardt arbeid, kulde, bevisst utsulting og vilkårlige henrettelser. Blodveismuseet på Rognan har en tankevekkende utstilling om temaet.

Sulitjelma er en gammel gruveby i villmarka

Sulitjelma, eller Sulis, var i mye av det 20. århundre et gruvesamfunn mellom Saltfjorden og svenskegrensa, og her ble det utvunnet kopper og svovelkis. Nå er gruvene stengt og den gamle jernbanen er blitt til en vanlig vei. Du kan imidlertid bli med på vandring inne i gruvene. Arkitekturen i Sulitjelma vitner om rikdommene som ble gravd ut av fjellet. Gruvesamfunnet Jakobsbakken er spesielt vakkert der det ligger 600 meter over havet, med fargerike, pene hus og utsikt mot de høyeste toppene i Salten. Fjellturene her oppe spenner fra fine blåbærturer til heldagsklatring til Saltens høyeste topp, den 1908 meter høye Suliskongen.

Steigen er et gammelt sentrum i Nord-Norge

Tar du av fra E6 og kjører den 8 km lange Steigentunnelen, endrer landskapet seg fra furukledd villmark til grønne skoger og frodige jorder under spisse tinder. Engeløya er et gammel senter, og den vakre middelalderkirken er omgitt av kulturminner fra vikingtid og jernalder. Den store Sigarshaugen er det gamle tingstedet for Hålogaland, og samlet folk fra hele landsdelen. På Moa kan du klart se hustuftene i marka, samlet i en ring rundt et tun. Kanskje dette var en militærleir i jernalderen, de har nemlig ikke funnet rester etter hverdagsliv. Så her har folk bare bodd i korte perioder i året.

Batterie Dietl var bygd for enorme kanoner

Under andre verdenskrig ønsket okkupasjonsmakten å sikre innseilingen til Narvik ved å bygge et fort på en øy utenfor Steigen. Da ble Batterie Dietl bygd ved hjelp av slavearbeidere fra Sovjetunionen, som særlig i begynnelsen hadde en sjokkerende dødelighet. I dag kan du delta på en omvisning på området, og se både kaserner og fundamentet for de enorme kanonene som en gang sto her.

Hamsunsenteret er «en loddrett frekkhet»

Hamarøy er en grønn og frodig halvøy med skog og jordbruk mellom spisse tinder og blankskurte svaberg. I dette vennlige landskapet bryter Hamsunsenteret seg inn med sin mørke, lukkede, loddrette og småskjeve skikkelse, av kunstner Karl Erik Harr kalt en «loddrett frekkhet». Omstridt, men likevel uendelig fengslende og med overraskelser i alle hjørner; denne bygningen gjør det ingen andre gjør. Den tolker nemlig Knut Hamsuns litteratur gjennom hjørnevinklene, balkongene, trappeløpene og alle andre bygningsdeler. Dermed blir både pasjonerte hamsunkjennere og absolutte hamsunnybegynnere engasjert, gledet og kanskje provosert.

Fra Tranøy fyr ser du hele Lofotveggen

Et annet tårn på Hamarøy er Tranøy fyr aller ytterst på halvøya. Der det ligger på holmer rett ut mot Lofotveggen er det fotografens drøm. Gå utover på moloen, bli med på guidet omvisning i tårnet, spis lunsj i det gamle båtnaustet og snus rundt i salt sjøluft. Se opp for sinte terner. Du kan til og med overnatte i fyrvokterboligen.

Arran forteller om Lulesamene

Tysfjord er en majestetisk dyp og vid fjord som nesten deler Norge i to. Her finner vi en av Europas minste språksamfunn, nemlig lulesamene. Lulesamisk språk snakkes av 500-1000 mennesker både på norsk og svensk side av grensa. Kultursenteret «Arran» («ildsted») har en utstilling om livet langs fjorden med fedrift og fjordfiske, samt om de mer kulturelle og åndelige sidene ved denne særpregede kulturen.

Midnattssola er i Bodøs byvåpen

Fra 30. mai til 11. juni, altså i mer enn en måned, skinner midnattssola i Bodø. Det mest kjente midnattssolmotivet fra Bodø er å se sola ved øya Landego rett i nord. Dette kan gjøres på flere måter, lokalbefolkningen liker for eksempel å gå opp på Rønvikfjellet hvor byen ligger den ene veien og midnattssola på andre sida. Litt mer eksklusivt er det å ta heisen opp til en av skybarene og se midnattssola derfra. Siden sola ligger så lavt i nord, er du langt fra garantert å se den hvor som helst med midnatt, så her gjelder det å spørre seg for.

Se midnattssola i Bodø og Salten

Hele Salten ligger godt innenfor Polarsirkelen. På øya Myken i sør ses den fra 4. juni til 8. juli. På Oppeid, nesten så langt nord du kan komme, har de midnattssol helt fra 26. mai til 16. juli. Salten har imidlertid et svært underholdende landskap, så det kan godt ligge en klippeøy eller en spiss tind rett i nord og sperre for sola. Spør lokalbefolkningen hvor det er fint å se sola, enten det er et fjell langs en fjord eller et nes ved kysten. Favorittutsiktspunkter er imidlertid Tranøy fyr, Ureddplassen i Gildeskål og Hovdsundet rett nord for Bodø. Blant annet.

Nordlyset blafrer over Bodø og Salten

Ettersom Bodø og Salten er nord for Polarsirkelen, har regionen gode nordlyssjanser i den mørkere delen av året. Noen syns det er helt fint å jakte på nordlyset fra en skybar i Bodø, med litt flaks ser du nordlyset danse over Lofotveggen i det fjerne. Langs kysten av Salten er det mange vakre steder du kan vente på nordlys i mild kystklima. Likevel er sjansene større for klar himmel i de tørre innlandsområdene, slik som i Saltdal, i Sulitjelma og inne i fjordene i Nord-Salten. Alle disse områdene har tørt innlandsklima og ligger i regnskyggen. Været er egentlig det største hinderet for å se nordlyset. Fra Jakobsbakken og fra Bodø organiseres det også nordlysjakt.

Møsbrømlefse er Saltens søte favoritt

En matspesialitet i Salten du ikke bør gå glipp av, er møsbrømlefsa. Selve lefsa er rundt og bakt på grovt eller fint mel. Så smeltes brunost i melk med en fløteskvett og blir til møsbrøm, og øses tjukt over lefsa. Så brettes lefsa som en konvolutt (åkei, noen bretter på andre måter) før den serveres varm med rømme, smeltet smør og sirup. En slik