Helleristninger som på én gang både er glassklare og høyst mystiske, en kjærlighetsaffære mellom mennesker og ender og prosjektet som handler om å kartlegge jordas størrelse; de tre kulturminnene på Unescos verdensarvsliste er historier det er verdt å høre om.
Ikke mindre enn tre kulturminner i Nord-Norge er oppført på Unescos vedensarvliste; helleristningene i Alta, Vegaøyan og Struves meridianbue. De er så mangfoldige som Nord-Norge selv er, og representerer arkeologi, kystkultur og vitenskapelig nybrottsarbeid. Dermed lærer du om ulike ting i Nord-Norge når du besøker dem.
Helleristningene i Alta kan leses som en tegneserie
Når du går rundt midt i bergkunsten i Alta, slås du av én ting; du forstår alle helleristningene: Folk i båter, og fiskesnører ned til store, firkantede kveiter i dypet. Rein som svømmer over fjorden, du ser bare hodene over vannet. Med litt forklaring ser du også hvordan bjørnen drives ut av hiet om våren og drepes av jegerne. Vanskeligere er det å forstå hvorfor helleristningene ble laget. Kanskje de var magiske tegninger, kanskje hadde de en funksjon når ulike grupper møttes på bestemte tider i året. Kanskje mesterne hadde kunstneriske ambisjoner? Dette får vi nok ikke vite med sikkerhet, for det er egentlig ingen å spørre.
Han var ute og fisket for 7000 år siden
Seks tusen helleristninger omgir Altafjorden
I bakken ved Alta Museum finnes det 3000 helleristninger i ulike høyder. Landet steg langsomet etter istida, så de eldste 6-7000 år gamle helleristningene ligger øverst. De yngste, som kanskje er 2000 år gamle, ligger derimot nederst. Ytterligere 3000 ristninger finnes på ulike steder rundt Altafjorden. Alta Museum setter deg inn i hele sammenhengen, og de guidede omvisningene øker forståelsen din. Museet er åpent hele året, men du kan bare se helleristningene når det ikke ligger snø på bakken.
Dra til andre historiske steder i Nord-Norge
Det er over 10 000 år siden de første menneskene nådde Nord-Norge, og historiske steder finnes over hele landsdelen. Her er et lite utvalg.
Verdensarvstedet Vegaøyan handler om harmonisk samliv
Ingenting er lettere, mykere og finere enn edderdun, og følgelig er edderdunsdyner kostbar luksus. På senvinteren begynner folk på de 6500 øyene som omgir Vega å gjøre klart ebanan, de små ærfuglhusene, ved å legge tørr tang i dem. I mai kommer ærfuglparene, inspiserer husene og bestemmer seg for ett av dem. Deretter stikker mannen av, du vet jo hvordan mannfolk er. Ea, ærfuglhunnen, legger så egg og varmer dem med dun hun napper fra eget bryst. Ved sankthans klekkes eggene, og de må nøstene vralter ned til sjøen og starter ærfugllivet sitt. Borte er de, én av fem opplever å bli voksen.
Dunvær holdes i hevd på Vegaøyan
Forsommeren er i efuggelns tegn på Vegaøyan. Katta er innelåst, rakkerunger er sendt til bestemor og det patruljeres regelmessig med langkost mot ørneangrep. Ingenting må forstyrre ea der hun ligger. Belønningen er mykt edderdun, som så renses på dunharpe gjennom sommeren. Det bor lite folk ute på øyene i våre dager, så et eget program holder tradisjonen i hevd. Du kan studere det på verdensarvsenteret og bli med på båttur ut i øyhavet til de ulike dunværene.
Dunvær er ekte kjærlighet
Kystkulturen er en nøkkel til å forstå Nord-Norge
I over 1000 år har nordlendingene eksportert fisk, og nordnorsk historie er i stor grad svingningene i fisket, i fiskepriser og etterspørsel. Her har du noen få av mange steder vi kan knytte til kystkulturen.
Hvor stor er kloden?
For to hundre år siden var man ikke helt sikker på størrelsen og formen på planeten. For å få vite det nøyaktig, gjennomførte tyskeren Friedrich Georg Wilhelm von Struve, som ledet observatoriet i Dorpat, Russland (nå Tartu, Estland) et oppmålingsprosjekt. 265 trianguleringspunkter i det som nå er ti land langs en 2820 km lang linje, en meridianbue, fra Hammerfest til Izmail i Ukraina nær grensa til Romania inngikk. De 34 punktene som ennå er synlige utgjør i dag verdensarvstedet Struves meridianbue.
Meridianstøtten i Hammerfest er slutten på meridianbuen
På Fugleneset i Hammerfest står meridianstøtten, som ble reist i 1854, to år etter at prosjektet ble avsluttet. Dette er et landemerke som er lett å se og besøke. Tre andre trianguleringspunkter finnes på norsk side. Det 286 meter høye fjellet Unna Ráipásaš/Lille Raipas er en grei fottur fra Alta med flott utsikt. Punktet Luvddiidčohkka, ofte kalt Lodiken på norsk, er et fjell inne på vidda i Kautokeino som krever god turerfaring for å nå. Trianguleringspunktet Bealjášvárri, som etter oppmålingen ble kalt Muvravárri, Murfjellet, nås via merket sti nær Avzze øst for Kautokeino, og er en grei tur for de fleste, selv om man må sette av noen timer.
2820 km fra Hammerfest til Donau
Reis til ekstremitetene i nord
En hver geograf sørger selvsagt for å reise til ytterpunktene; lengst nord, lengst øst og så videre. Tross alt ligger jo Nord-Norge nord for det aller meste.