Hoppende knølhval og glupske spekkhoggere har de siste årene fulgt silda inn i fjordene i Troms og Vesterålen. I to-tre måneder midtvinters plasker, koker og syder det av liv i fjordene. Om du blir med på hvalsafari, kan bildet ditt av en halefinne hjelpe forskerne til mer kunnskap om hval.

En bonanza av sild

Forundringen var stor på kysten av Troms i 2011 da fjordene plutselig sto fulle av knølhval og spekkhogger. Hvorfor trekker hvalen inn til kysten, og hva skjer egentlig nede i havet. www.nordnorge.com tok kontakt med seniorforsker Martin Biuw ved Akvaplan-Niva i Tromsø og professor Audun Rikardens ved Norges artiske universitet for å få vite mer.

Et naturfenomen

Den norske vårgytende silda spiser seg feit og fin oppe i Barents- og Norskehavet om sommeren. Fram mot høsten trekker de sørover til området utenfor Tromsø, Senja og Vesterålen. Audun Rikardsen sier at silda står i stimer og sparer energi mens de venter på gytinga. En eller annen gang i februar trekker de så sørover for å gyte i havet lenger sør. Med all denne silda følger også rovdyrene og fiskebåtene.

Niste på kjærlighetsreisen

Før og etter jul er knølhvalen på vei fra det næringsrike Barents- og Norskehavet til Karibia eller Vest-Afrika. Denne hvalarten er nemlig blant de dyrene i verden med de lengste trekkrutene, og dette er en kjærlighetsreise hvor parring og fødsel står på programmet. Men så dukker det opp store mengder sild midt i trekkveien, og da styrker knølhvalen seg før det forestående. «Et pitstopp» kaller Rikardsen det.

Hopp

Martin Biuw forklarer hvordan knølhvalen jakter. Står silda tett, går knølhvalen ned på 60-70 meters eller dypere og forsyner seg. Står silda på grunnere vann eller mer spredt, tar knølhvalen springfart nede i dypet og hopper med åpen kjeft. Da rasker de med seg hundrevis av sild, og så siles vannet ut gjennom bardene. Knølhvalen er da i fritt fall oppe i lufta et kort øyeblikk.

Spekkhoggeren

Spekkhoggeren er kjent som havets ulver. De jakter i flokk, sirkler inn sildestimen og går inn i stimen en og en for å ete.  Ofte slår spekkhoggeren med halen i vannet og svimeslår fisken.  Da silda begynte sitt innsig for noen år siden, var det relativt få spekkhoggere. Nå kan imidlertid mange hundre ses på en gang. Ryktet om all silda har tydeligvis bredt seg i havet.

Ryktet går – under vann

Spekkhoggerne kommuniserer med et velutviklet sett av lyder. I følge Martin Biuw kan det se ut til at knølhvalene gjenkjenner spekkhoggernes sildesignal. Knølhvalen kan nemlig plutselig dukke opp og ete av den silda som spekkhoggerne har samlet sammen.  Både knølhvalene og spekkhoggerne har lært seg å kjenne igjen lyden fra det tunge maskineriet som haler opp nota i en notbåt, så etter få minutter svømmer hvalene rundt notbåtene. Til gjengjeld ser gjerne fiskerne etter hval, for da vet de at silda er rett i nærheten.

Silda vandrer

Dette naturfenomenet er på lånt tid, i år, neste år eller maksimalt om 5-10 år er silda borte eller sterkt redusert. Årsakene til disse vandringene er ikke helt klarlagt, men nye årsklasser endrer adferd. Nesten som et ungdomsopprør begynner nye årsklasser å vandre andre steder. På 1990-tallet var silda inne i Tysfjorden i Nordland, men fra 2011 har de befunnet seg langs kysten fra Tromsø til Vesterålen. Neste oppholdssted er ukjent, men det kan godt være langt til havs.

Bli med og registrer

Hvaler er dyr med stor personlighet. Om du blir med på en av de mange hvalsafariene som går fra Tromsø, Senja eller Andenes, og får et skikkelig bra bilde av en halefinne, kan du hjelpe forskerne. Halefinnene er nemlig et klart og entydig identifikasjonsmerke på hval, omtrent som et fingeravtrykk.

  • For knølhval laster du opp bilder selv på www.hvalid.no
  • For spekkhogger sender du bildene til forsker Eve Jourdain hos Norwegian Orca Survey på evejourdain@yahoo.fr

Hvor bestiller du hvalsafari?

 Hvalsafari tilbys fra Tromsø, Senja og Andenes i Vesterålen: 

Sesongen varer fra november til begynnelsen av februar. Om vi er heldige...

NB! Pt. (november 2017) kan det se ut som om hvalen har flyttet seg nordover til Skjervøy/Kvænangen/Alta. Vi følger utviklingen nøye!