Verdens rikeste torskefiske finner sted hver vinter i Lofoten. I snart 1000 år har det blitt eksportert tørrfisk til Europa herfra.

Golfstrømmen

Når det lunkne vannet i Golfstrømmen kommer inn over grunnene rundt øyriket Lofoten, får det akkurat riktig temperatur for at den norsk-arktiske torsken skal kunne gyte. Dermed svømmer stortorsken ned fra Barentshavet midt på den mørkeste vinteren, og skifter navn til skrei på veien. Den når kysten av Vest-Finnmark og Troms før jul, og en gang i januar er den nede i Lofoten. Noen gyter helt nede i Trøndelag og på Møre, men det meste av gytingen skjer på strekningen Røst-Lødingen, på innsida av Lofoten.

Tørrfisk

For å ta vare på fisken, blir den tørket på store stativer, hjeller. Det trengs verken salting eller røyking, temperaturen i Lofoten om vinteren ligger så vidt under frysepunktet. Da fryser ikke fisken i stykker, men den råtner heller ikke. Fisken tørker rett og slett i sol og vind fra ettervinteren fram mot forsommeren. Da er den knusktørr og lett å transportere, men har bevart de viktigste næringsstoffene.

Fiskehandel

Tidlig på 1100-tallet begynte handelen med tørrfisken mellom Lofoten og Europa. På sommeren fraktet jektene, store fraktefartøyer, tørrfisken til Bergen. Her ventet de tyske hansakjøpmennene, som videresolgte fisken til borgerne i de blomstrende storbyene i Nord-Europa. Gode katolikker spiser fisk på fredag, og torsk er rik på mettende proteiner. 

Skreikonjunkturer

På 13-1400-tallet fikk lofotfiskerne svært gode priser. På 15-1600-tallet ble det økt konkurranse og mindre etterspørsel, og det ble dårligere tider langs kysten. På 1800-tallet økte etterspørselen igjen, og kysten fikk et oppsving som med noen avbrudd har vart til i dag. Fra 1800-tallet fram til ca. 1940 utgjorde lofotfisket hoveddelen av inntektene for de fleste fiskerne i Nord-Norge.  I dag eksporteres det meste av tørrfisken til Italia, mens flybåren ferskfisk selges til fine restauranter i hele Europa.

Fiskere fra mye av kysten

Lofotfisket inngikk i den årlige rytmen for kystfolket fra Trøndelag og nordover. Etter jul ble lofotkista pakket med tørrmat, varme klær og salmebok, og så dro båtlagene til Lofoten. De var borte hjemmefra fra januar til mars-april, alt etter hvordan fisket gikk.

Rorbuer og markeder

Mens de var i Lofoten, bodde de i rorbuer, enkle hus hvor et helt båtlag lå på samme rom. Guttene var 14 år og nykonfirmerte første gang de var ute. Tuskhandlere, fotografer, brennevinshandlere, karuselleiere, tryllekunstnere og «mindre pålitelige fruentimmer» oppsøkte også fiskeværene i Lofoten i perioden, i tilfelle fiskerne hadde tjent litt ekstra.  

Lofotfisket i dag

Mens det deltok rundt 30 000 fiskere i Lofotfisket for 100 år siden, ligger antallet fiskere i dag på rundt 2000. Fiskerne bor gjerne om bord i båtene sine, så rorbuene står ledige for turistene.  Ilandføringen av fisk skjer også i et mindre antall fiskevær. Her er imidlertid travelheten stor i vintermånedene den dag i dag.  Det litt rufsete markedslivet er erstattet av en rikholdig kulturkalender, med kammermusikkfestival, VM i skreifiske og skifestivalen Lofoten Freeride.

Besøk under lofotfisket

Fullastede fiskebåter med masse måker rundt, guttunger som skjærer tungene ut på torskehodene og mannfolk som henger fisk på hjeller er dagligliv om vinteren i Lofoten. Vintertemperaturene i Lofoten er svært behagelige for breddegraden, så man kan fint henge rundt på kaiene og studere livet. 

Les mer

www.lofoten.info er Destinasjon Lofotens hjemmeside. Her finner du det meste om Lofoten.